Bli kjent med forandringsproffene:

Anika (19)

PSYKISK HELSEPROFF: – Man er ikke syk selv om man har opplevd ganske vonde ting, sier Anika (19). (Alle foto: Werner Juvik)

«Det er ikke barnet det er noe feil med.»

FORANDRINGSPROFFENE

Navn: Anika (19)

Fra: Oslo

Ekspertise: Psykisk helseproff

Anikas holdning er rak og blikket fast. Når hun snakker er det med rolig stemme og velformulerte svar. 19-åringen brenner for et bedre psykisk helsevern og har bidratt med egne erfaringer knyttet til dette systemet siden 2014.

– Jeg følte vel at det ikke var særlig nyttig eller hjelpsomt mye av det de gjorde. Til tider ble ting verre for meg, sier hun alvorlig.

Konklusjonen hennes er at psykisk helsevern må forandres helt grunnleggende.

At for eksempel selvskading og spiseforstyrrelser handler om noe annet som gjør vondt, tror hun har gått mange fagfolk hus forbi. Derfor er det mange barn og unge som ikke får satt ord på det egentlige problemet, selv om de har vært i psykisk helsevern lenge.

– Det kan føles som man ikke blir tatt på alvor, og responsen er gjerne overfladisk. Det hjelper ikke å lære å telle til ti for ikke å skade deg, når det ikke slutter å gjøre vondt inni her, påpeker Anika og holder hånden over hjertet sitt.

 

Forandringsfabrikken gjorde en stor kartlegging av psykisk helsevern i 2014. Den viste at svært få barn hadde fått snakket om det de så på som aller vondest og årsaken til at livet kjentes vanskelig.

– Det er helt krise, understreker 19-åringen.

Likevel er hun glad for å se endringer. Hun forteller at det føles veldig meningsfylt når fagfolk tar PsykiskhelseProffenes råd innover seg. I utviklingsarbeidet Mitt Liv samarbeider de med psykisk helsvern ved ti sykehus i Norge. Målet er at unge og fagfolk sammen utvikler et tjenestetilbud som kjennes samarbeidende, trygt og nyttig for barn og unge.

– De fleste er mer lydhøre enn jeg hadde trodd, så sammen oppnår vi mye. En ting er når vi står på en scene og presenterer erfaringer, men det aller beste er når vi får til en tettere dialog, som fører til forpliktelse til å gjøre noe.

 

Av høydepunkter nevner hun Forandringsfabrikkens nyåpnede kunnskapssenter, og at proffenes innspill til Bent Høie og Helsedepartementet har sørget for to konkrete endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.

For Anika har Forandringsfabrikken altså gitt mye, også på et personlig plan. Det å snakke med andre proffer og å være en gjeng, som sammen er nærmest umulig å ignorere, kjennes godt.

– Det er ganske undervurdert at ungdom kan hjelpe ungdom. Vi er der mye for hverandre og gir råd. Sånn sett endrer Forandringsfabrikken selve livene våre også, forklarer hun.

 

– Hva vil du si er den største utfordringen i psykisk helsevern for unge i dag?

 – At barn og unge defineres som syke, når de ikke er det. I psykisk helsevern blir diagnosen veldig definerende for hvordan man behandles, selv om det ikke er barnet det er noe feil med, men omgivelsene rundt. Det kan være mobbing eller foreldre som ikke har strukket til, enten det er vold, rus, eller annen omsorgssvikt, forklarer Anika.

– Det skaper en holdning og et press på at DU skal bli frisk. Men man er ikke syk, selv om man har opplevd ganske vonde ting, sier 19-åringen mens hun gestikulerer engasjert.

– Hvordan kan dette løses?

– Jeg tror vi må tenke psykisk helsevern litt på nytt. Man burde samle fagfolk og de som skal få hjelp for å finne ut hva de ulike partene ønsker. Og inngangsporten til hjelp bør ikke være utredning og diagnose, men å finne ut hvorfor vedkommende har det vondt og så hjelpe dem med å fikse det.

Bli bedre kjent flere forandringsproffer:

Siste fra Velferd.no

I den blågrønne regjeringens politiske plattform vrimler det av saker – blant annet i velferdspolitikken – som regjeringen sier den skal vurdere og gjennomgå. Hva alle disse vurderingene og gjennomgangene skal resultere i av praktisk politikk, gjenstår å se.

Skatteunndragelser, trygdesvindel og annen arbeidslivskriminalitet koster samfunnet 28 milliarder kroner årlig. – Et ran mot fellesskapet, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Andelen jenter i alderen 15 til 17 år som får hjelp for blant annet depresjon, angst og spiseforstyrrelser har økt fra 5 til 7 prosent på fem år.

Det er markante forskjeller i sysselsettingen blant mannlige og kvinnelige flyktninger, som har bodd fire til seks år i Norge. Etter omkring ti års botid blir forskjellene imidlertid mindre, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Sist fredag oppnevnte regjeringen medlemmer til en ekspertgruppe som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Gruppen ledes av økonomiprofessor Steinar Holden. 

Den nye regjeringen vil sette som mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det er blant punktene i regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya på søndag. Regjeringen vil skjerpe arbeidslinja.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler