Oppgjør med selvrealiseringstyranniet:

– Alle valgmulighetene skaper kaos i hodet mitt

I VALGMULIGHETENES VOLD: Malin N. Vangsnes er youtuber og står fritt til å styre sin egen arbeidshverdag. Det er både en velsignelse og forbannelse, forteller vloggeren som begynner å savne struktur. (Foto: Werner Juvik)

Stadig flere unge plages av stress og depresjoner. Prestasjonspress gir grobunn for uro og skam. Skal barn og ungdom takle selvrealiseringssamfunnet må psykologi inn på timeplanen, mener unge Velferd har snakket med.

– De sier kongealderen er seks år. Da er man akkurat passe selvstendig og helt bekymringsfri.

Malin Nesvoll Vangsnes, kjent fra NRK-serien «Jeg mot meg» og fra sosiale medier som MakeupMalin, gliser og snakker engasjert om en dokumentar hun nylig har sett.

– Etter det går det bare nedover og blir et helvete. Nei da, legger 28-åringen til og ler fandenivoldsk.      

«I dag er det ekstra vanskelig å være best.»
Malin N. Vangsnes (28), Youtuber

Flere unge sliter psykisk

At det imidlertid kan gå opp og ned her i livet, er Malin et levende bevis på. I en alder av 23 fikk hun for alvor kjenne panikkangsten på kroppen. Prestasjonspresset på skolen ble for stort. Sporene sitter i ennå.

– Jeg blir faktisk fysisk kvalm av å være i nærheten av det stedet den dag i dag.

Malin skuler stygt i retning av sin gamle skoleplass, som tilfeldigvis ligger hundre meter bortenfor der vi sitter.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

EGENTERAPI: For å få orden i tankekaoset sørger Malin for å bruke mindre tid på sosiale medier og mobilen og fører i stedet tegnedagbok hver kveld. (Foto: Werner Juvik)

Å oppleve det hun gjorde blir dessverre mer og mer vanlig.

Andelen unge som blir psykisk syke øker tydelig, ifølge Ungdata-rapporten for 2017 fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Stadig flere melder om stress- og depressive symptomer, ofte knyttet til skolearbeid.

Vanskelig opprør

Forfatter og filosof Kaja Melsom står bak boken «Den fordømte friheten» og tror det er lett for unge å miste retningen i presset om å være best.

– Det er et sprik mellom hvordan vi snakker om frihet og hvordan vi faktisk opplever den, sier hun.

Når valgmulighetene blir mange blir det dessuten vanskeligere å gå helhjertet inn i noe som helst.

«Et skjult press er vanskelig å gjøre opprør mot.»
Kaja Melsom, filosof og forfatter

– At vi voksne forer dem med floskler som at alle kan bli det de vil, bare man jobber hardt nok, hjelper ikke. Det er rett og slett feil, sier hun.

Ifølge Melsom blir dette en del av en ansvarsfraskrivelse og et skjult press, der de unge bare kan skylde på seg selv dersom de ikke skulle nå målene sine.

– Et skjult press er vanskelig å gjøre opprør mot, helt motsatt av tidligere tider hvor idealavsenderne har vært lette å identifisere. Når man ikke lykkes føler man skam, og så skammer man seg over skamfølelsen, fordi dagens ideal også krever at man er indrestyrt og ikke bryr seg om hva andre mener, sier hun.

KULTURANALYSE: I boka «Den fordømte friheten» tar filosof Kaja Melsom et oppgjør med dagens selvrealiseringstyranni. (Foto: Ida K. Holm)

Frihetens kaos

Malin nikker sakte, så de rosa lokkene settes i bevegelse. Følelsen av å miste seg selv i en verden av muligheter, kjenner hun seg godt igjen i.

– Der settes det ord på akkurat det jeg føler. Alle valgmulighetene skaper kaos i hodet mitt her og nå, forklarer hun.

Som en konsekvens har hun bestemt seg for å legge aliaset MakupMalin på hylla. Det er ikke lenger noen hun identifiserer seg med, og 28-åringen forteller at det å satse på en karriere i sosiale medier opprinnelig baserte seg på et ønske om valgfrihet. Etter å ha vært slått ut av angst over en lengre periode, kjente hun seg klar for å jobbe, men ville ikke skuffe potensielle arbeidsgivere hvis hun skulle bli sykemeldt igjen.

Etter råd fra TV-psykolog Peder Kjøs ga hun videoblogging et forsøk. Etter ti måneder var prosjektet blitt noe hun kunne leve av, og Malin er i dag en kjent figur på både Youtube, Instagram og Facebook med godt over 100 000 følgere tilsammen.

Skam overalt, hele tida

Men med det følger et forbildeansvar, som ofte krasjer med behovet for å ta vare på seg selv.

– Mitt høyeste ønske er å hjelpe barn og unge, og nå skjemmes jeg veldig hver gang jeg gjør noe som ikke er forbildeverdig. Og det gjør jeg stadig, for jeg er jo bare et menneske, så nå øver jeg meg veldig på å kvitte meg med skammen knytta til det.

– Hva forbinder du med skam, egentlig?

Malin grøsser.

– Bare ordet skam er ekkelt. Det er i utgangspunktet en ufyselig følelse som dukker opp litt for ofte og er der hele tida, enten man vil eller ei. Jeg har skamma meg mye opp gjennom livet - for kroppen min, for at jeg ikke har vært bra nok, for personligheten min.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SAMMEN MOT SKAMMEN: – Vi fant ut at alle kan ha det vondt uavhengig av bakgrunn og posisjon i samfunnet, forteller Malin N. Vangsnes (her i stripete genser), om gruppeterapien i «Jeg mot meg». (Foto: Andris S. Visdal/ANTI)

– Hva lærte du om skam da du var med i «Jeg mot meg»?

– I begynnelsen var jeg veldig skeptisk til gruppeterapi og skamma meg fordi jeg følte jeg ikke hadde rett til å ha det vondt, sammenlignet med de andre i gruppa. Men man blir overraska og innser at man deler mange av de samme bekymringene – at hvem som helst kan ha det vondt uavhengig av bakgrunn og posisjon i samfunnet.

Bruker skammen som inspirasjon

En som også har gjort seg mange erfaringer knyttet til skam er Jakob Semb Aasmundsen (20), foredragsholder og Si;D-spaltist i Aftenposten.

FRIGJØRINGSFORKJEMPER: For å dempe den moderne skammen mener Jakob S. Aasmundsen (20) at vi må rote mer i vår egen skamfølelse og tørre å være menneskelige, kleine og teite. (Foto: Ida K. Holm)

Han er åpent homofil og ateist, noe som skapte bølger da han holdt 17. mai-tale i hjembyen Tønsberg for noen år siden. Resultatet ble blant annet flere faste spalter i lokalavisa, hvor Jakob har tatt et oppgjør med både egne og andes fordommer.

– Hvorfor er skam et tema som opptar deg?

–  Jeg tror vi er inne i en skamfrigjøringstid, og jeg bruker min egen skam som inspirasjon og motivasjon til å dytte den utviklingen i riktig retning.

20-åringen forteller at den verste skamfølelsen dukket opp i begynnelsen av puberteten, da han begynte å få en seksualitet. Han kjente på annerledeshet og beskriver det som en uggen periode preget av veldig forbudte følelser.

– Jeg trodde jeg ikke kunne føle det jeg egentlig følte. Jeg pleier å si at livet mitt begynte da jeg kom ut av skapet, så hva med dem som aldri kommer ut? Det minner meg på hvor viktig det er å snakke om disse tingene, sier han ettertenksomt.

Menneskelig middelmådighet

Gjennom sitt journalistiske arbeid har også Jakob lært at skam og fordommer er nært knyttet til det meste.

– Det gjelder unge mødre, om man er for tynn eller for tykk, eller om man har psykiske problemer. Til og med et voksent par som hadde opplevd å miste et barn følte på skam over at de følte feil og ikke fulgte en oppskrift satt av andre, forteller 20-åringen.

Selv har han også kjent på skammen i jaget etter det perfekte, som filosof Kaja Melsom snakker om.

«Jeg bruker egen skam til å dytte skamfrigjøringen i riktig retning.»
Jakob S. Aasmundsen (20), foredragsholder og Si;D-spaltist

– Jeg er jo en såkalt ”flink pike”, og det er egentlig ikke rom for skamfølelse når man skal være best i alt. Det har blitt knyttet mye negativitet til dette begrepet, men det er jo knallbra å være flink, understreker han og legger til:

– Mange får nok litt panikk og tenker «Hvis jeg ikke er flink har jeg ingenting», men jeg er veldig opptatt av at man skal eie sin flinkhet og også tørre å være middelmådig, menneskelig, klein og teit.

Setter feller for seg selv

At sosiale medier skal få hele skylda for det økte presset blant unge, både når det gjelder prestasjoner og utseende, er han ikke enig i.

– For meg er sosiale medier et fantastisk verktøy, som gjør at jeg får ta del i samfunnet og dele og motta informasjon på en helt annen måte enn jeg ellers ville gjort, sier Jakob og understreker at det tross alt er befolkningen selv som driver sosiale medier.

– Jeg tror dessuten mange setter feller for seg selv, når de velger å følge treningsguruer og lignende. Der har man et egenansvar – nei, gi meg heller bilder av folk som spiser burger og koser seg! sier han.

HJERNETRIM: – Skam kan bekjempes, mener Malin N. Vangsnes, som understreker at det krever egeninnsats og ekstrem mengdetrening for å endre negative tankemønstre. (Foto: Werner Juvik)

Analog egenterapi

For Malin begynte reisen på sosiale medier som en øvelse i å ikke være best. Å dele videoer og annet som hun ikke er helt fornøyd med har vært en viktig teknikk for å takle angst og skam, men hun ser at andre kan forsvinne i ”jungelen” som utgjør sosiale medier.

– I dag er det jo ekstra vanskelig å være best. Landegrensene viskes ut, og man har konstant tilgang på det de beste av de beste produserer – det blir nærmest propaganda!

Hun er enig med Jakob i at man må ta ansvar for hva man velger å få opp på skjermen.

– Som en del av skiftet mitt avfølger jeg for harde livet på alle kanaler nå. Jeg orker ikke flere sprettrumper, men vil se folk med vanlige liv og ting som inspirerer meg til å skape noe sjøl.

I tillegg har hun kuttet ut Snapchat og sørger for å bruke mindre tid på mobilen. Nå bytter hun den ut med ei tegneblokk og en god bok før hun legger seg hver kveld.

– At man er sosial PÅ mediene, betyr ikke at man er det i det virkelige liv. Min jobb kan være veldig ensom til tider, og det forteller jeg til dem som sier at de har lyst til å gjøre som meg, legger hun til.

Styres ikke av lilletåa

Både Jakob og Malin er imidlertid enige om at en grundig innføring i bruk og konsekvenser av sosiale medier bør inn i grunnskolen.

– Og da må det være mer omfattende enn ”ikke mobb andre”, sier Malin som etterlyser flere etiske problemstillinger og et oppdatert skolesystem generelt.

Jakob understreker at dagens skole heller ikke klarer å forberede elevene på alle valgene som møter dem i dagens samfunn.

«Om ti år kommer vi til å le av tida da psykologi ikke var et fag i grunnskolen.»
Jakob S. Aasmundsen (20), foredragsholder og Si;D-spaltist

– Jeg ønsker meg et mye mer emosjonelt fokus i skolen. Med økt digitalisering er jeg sikker på at omsorgsyrker blir desto viktigere i framtida, og om ti år kommer vi til å le av tida da psykologi ikke var et fag i grunnskolen, sier han.

Malin støtter Jakobs oppfatning og kan bare riste på hodet i vantro.

– Hvis psykologi var et eget fag for barn og ungdom ville det blitt lettere å skjønne signaler på at ting blir for mye for en og tenke «kanskje det er nå jeg bør snakke med noen». Her lærer vi om kneet og tåa, men jeg er jo mest oppi her da, sier hun ogsetter fingeren hardt mot tinningen.

Gammelskammen er verst

Ifølge Kaja Melsom gjennomsyrer den moderne skammen hver pore av samfunnet, og hun er enig i at en kulturforandring må skje gjennom tiltak i for eksempel skolen.   

– Vi kan ikke styre kulturen ovenfra og ned, men vi ser nå at det kommer motkultur, slår hun fast.

Jakob understreker at vi tross alt har kommet en lang vei, og at det ikke er noe alternativ å ta tilbake skambildet fra 50-tallet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

GRYENDE MOTSTAND: – Den moderne skammen gjennomsyrer hver pore av samfunnet, men vi ser at det kommer motkultur, sier filosof og forfatter Kaja Melsom. Serier som «SKAM» og «Jeg mot meg» er eksempler på det. (Foto: NRK)

– Sammenlignet med den tradisjonelle skammen blir ikke moderne skam en stor trussel. Jeg føler vi er i ferd med å ta kontroll over den gjennom mer åpenhet, sier han og legger til:

– Det vi derimot ikke må glemme er at den gamle skammen, som leder til fysisk og psykisk vold, fortsatt er til stede. Det er veldig viktig at vi fortsetter å kjempe hardt mot den.  

20-åringen tror ikke skam noen gang kan bekjempes helt, men at den kan dempes. Malin er av en litt annen oppfatning.         

– Ja, skam kan bekjempes. Jeg føler jeg har gjort det selv, men det er nok en evig kamp. Det som er viktig å huske på er at hjernen er som en muskel, og at tankemønstre kan endres med trening, trening og trening. Der kan terapi være en god start, så man får ryddet opp i kaoset og lærer noen gode teknikker, sier hun.

Siste fra Velferd.no

Forskning

Tre klare kriterier går igjen i hjelpetiltakene for barn og unge med størst effekt, viser ny forskning. At unge blir lyttet til er den viktigste suksessfaktoren, forteller SINTEF-forsker Line Melby.

Velferdkommentaren

De aller fleste unge som står utenfor skole og arbeidsliv ønsker å komme i arbeid eller å fortsette utdanningen. Men det er ikke alltid så lett. Inkludering bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.

Internasjonalt

Dansker som mottar sosialhjelp stemmer langt sjeldnere ved valg enn andre dansker. Seks av ti sosialhjelpsmottakere var sofavelgere ved forrige kommunevalg, viser en undersøkelse fra tankesmia Cevea.

Forskning

Langtidssykefravær øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet og utgjør i tillegg en vesentlig kostnad for det norske samfunnet. Derfor skal Nav og NTNU teste om motiverende samtaler med langtidssykemeldte i Sør-Trøndelag kan korte ned fraværsperioden deres.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler