VELFERDBLOGGEN

Wergelands pølse

«Strammer du inn på en velferdsytelse, tyter det gjerne ut et annet sted. Problemet er dermed ikke løst, bare overført til et annet budsjett.»

Regjeringen strammer inn på ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP). Det skal bli vanskeligere å få AAP, og lettere å miste støtten igjen hvis man først har fått den. Begrunnelsen er at for få i dag kommer i jobb. Dessuten sliter Nav med å håndtere ordningen. Mange blir gående i månedsvis uten å få hjelp.

 

Endringen innebærer blant annet at det legges mer vekt på det medisinske. Stønadsmottakerne må være sykere. Dessuten vil man helst ikke ha unge i ordningen. Gruppene som ekskluderes fra AAP gis dermed et sterkere incentiv til selv å ta tak i situasjonen. De må ta seg sammen.

 

Arbeidsmedisineren Ebba Wergeland er opphavet til en rekke fyndige uttrykk. Sammenligningen mellom en pølse og bruken av negative incentiver, eller innstramninger, er kanskje den mest kjente. Strammer du inn på en velferdsytelse, tyter det gjerne ut et annet sted.

Problemet er dermed ikke løst, bare overført til et annet budsjett. De syke vil fortsatt være syke, unge med store lese- og skrivevansker vil fortsatt ha store lese- og skrivevansker.

 

Det betyr ikke at innstrammingen er uten politisk hensikt. For det første viser man handlekraft. Man gjør noe. Virker det ikke, vil det først vise seg etter neste valg. For det andre skyver man ansvaret over på andre, i alle fall for en stakket stund.

 

Det er nettopp dette som vil skje med AAP-erne. Brukere som ikke lenger skal få hjelp av Nav, blir kommunenes ansvar. Går det dårlig, kan man legge skylden på kommunene. Kommunene får heller ikke tilført midler og kompetanse som kunne ha bidratt til å løse det underliggende problemet.

 

Wergelands pølse tilfredsstiller vel ikke akkurat kravene som stilles til en formell teori innen samfunnsvitenskapene, men gir likevel et godt bilde av hva som ofte skjer innen offentlig politikk. I stedet for å ta tak i problemene og gi folk et arbeidsrettet tilbud, dytter man rundt på dem.

Pølseanalogien er treffende for regjeringens innstramninger overfor grupper som har behov for støtte, men som i dag ikke får hjelp.

 

Av Jon Qvortrup, spesialrådgiver i NHO Service/Arbeid & Inkludering

VELFERDBLOGGERNE

  • Adrian J. Lorentsson, Mental Helse Ungdom
  • Baard Fiksdal, NHO Service 
  • Inger Lise Blyverket, Hovedorganisasjonen Virke
  • Jon Qvortrup, Arbeid & Inkludering
  • Kari Østerud, Senter for seniorpolitikk
  • Kjell Hugvig, Nav
  • Loveleen Brenna, Seema AS
  • Steinar J. Olsen, Stormberg AS
  • Synne Lerhol, Unge Funksjonshemmede
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler