VELFERDBLOGGEN

Paternosterpolitikk

«Siden lønnstilskudd kan være en lettvint løsning for de som skal administrere tiltaket, er risikoen for overforbruk stor.»

På mitt gamle universitet i England var det i biblioteket en paternosterheis.

Den startet i kjelleren, kjørte forbi utlånsskranken, nådde etter hvert lyset og statsvitenskapsavdelingen helt øverst, før den gikk over i den andre sjakten, snudde, og kjørte nedover mot kjelleren igjen mens den passerte de mindre viktige fagdisiplinene.

Deretter gikk ferden på ny oppover. En evig og kontinuerlig runddans.

 

I Norge er slike heiser antakeligvis forbudt, men mekanismen er kjent fra arbeidsinkluderingspolitikken: Gamle ideer trekkes opp og ut i lyset, prøves ut på nytt, for så igjen å synke ned i dypet og glemselen.

Det er svært sjelden det lanseres noe egentlig nytt.

 

En gammel idé er nå på vei ut i lyset: lønnstilskudd for å få arbeidsledige i jobb. Lønnstilskudd kan ha positiv effekt. Mange ganger har det det ikke.

Ofte brukes det på personer som ville ha greid å finne jobb på egen hånd. Andre ganger innebærer en ansettelse med lønnstilskudd at en annen arbeidssøker, som hadde klart seg uten tilskudd, ikke får jobb.

 

Lønnstilskudd kan derfor ha store utilsiktede kostnader for samfunnet. Det har også et konkurransevridende element; bedrifter med subsidiert arbeidskraft gis et fortrinn sammenlignet med bedrifter som selv må betale for arbeidskraften.

 

Det er en stor og heterogen gruppe som i dag står utenfor arbeidslivet. Lønnstilskudd bør ikke brukes på dem som står det nærmest; grupper som relativt lett kan komme i jobb på annet vis.

Men det bør heller ikke brukes som en erstatning for å ta tak i de egentlige årsakene til at en person ikke får jobb, enten det er sykdom, lese- og skrivevansker, eller mangel på annen kompetanse.

Paternosterheiser er særlig farlige for barn, eldre mennesker og personer med nedsatt førlighet. Det er litt på den samme måten med lønnstilskudd.

 

Vil man øke bruken av lønnstilskudd, bør man ha en sterk tiltro til Navs evne til å håndtere ordningen. Siden lønnstilskudd kan være en lettvint løsning for de som skal administrere tiltaket, er risikoen for overforbruk stor.

Resultatkravene Nav er pålagt gir dessuten etaten et sterkt incentiv til å bruke tilskuddet på brukerne med det laveste bistandsbehovet. Gruppen som kanskje hadde klart å få jobb på egen hånd.

 

Det finnes ingen enkle løsninger for å få personer i ytterkanten av arbeidsmarkedet i jobb. Det passer dårlig med det politiske behovet for å oppnå raske resultater.

Siden arsenalet av ideer når det kommer til stykket er begrenset, betyr det en evig runddans. Alle ideer er imidlertid ikke like gode. Lønnstilskudd kan fort bli en dyr og dårlig løsning.

 

Av Jon Qvortrup,
spesialrådgiver i NHO Service/Arbeid & Inkludering

VELFERDBLOGGERNE

  • Adrian J. Lorentsson, Mental Helse Ungdom
  • Baard Fiksdal, NHO Service 
  • Inger Lise Blyverket, Hovedorganisasjonen Virke
  • Jon Qvortrup, NHO Service/Arbeid & Inkludering
  • Kari Østerud, Senter for seniorpolitikk
  • Kjell Hugvig, Nav
  • Loveleen Brenna, Seema AS
  • Steinar J. Olsen, Stormberg AS
  • Synne Lerhol, Unge Funksjonshemmede
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler