VELFERDBLOGGEN

Nok seniormas nå?

«Mytene og generaliseringen om eldre arbeidstakere lever i beste velgående. Tiden er inne for å avlive noen myter.»

I den senere tid har vi hatt flere diskusjoner om seniorenes stilling i Norge.

Mange har gitt uttrykk for at seniorene er en privilegert gruppe som ikke trenger noen egen politikk, og at det er 60+ som er den egentlige dessertgenerasjonen: velstående og privilegerte.

Flere har tatt til orde for å fjerne de såkalte seniorgodene fra arbeidslivet; f.eks. ta bort retten til ekstra fri og ferie som man måtte ha krav på i egenskap av å være en senior i arbeidslivet.

Andre har gitt uttrykk for at seniorene i større grad må trekke seg fra arbeidsmarkedet for å slippe de unge arbeidsledige til.

Noen mener at dagens 60+-generasjon har blitt «pose og sekk-generasjonen», som sender regningen for sine privilegier f.eks. muligheten for å kombinere full jobb og pensjon, videre til sine etterkommere.

Så hva holder vi på med vi som jobber for en god seniorpolitikk i arbeidslivet; hjelper vi egentlig bare dem som trenger det minst? Ett av problemene i debatten er at fakta og viktige nyanser blir borte i jakten på oppmerksomhet og fete overskrifter.

Og, mytene og generaliseringen om eldre arbeidstakere lever i beste velgående. Tiden er inne for å avlive noen myter:

  1. Målet om høyere yrkesdeltakelse er ikke en kamp mellom generasjonene. Det er bra for både yngre og eldre generasjoner, at vi jobber lenger. Velferdsordningen finansieres nemlig av befolkningen i yrkesaktiv alder. Dersom vi skal opprettholde den norske velferdsstaten, har vi rett og slett ikke noe annet valg: avgangsalderen i Norge må økes. Seniorpolitikk er ikke noe vi driver med for å være «snille» med de eldste; det er en dyd av nødvendighet for hele samfunnet.
  2. Det stemmer ikke at de eldre fortrenger de unge i arbeidslivet. Det er jo en besnærende tanke å løse den økende arbeidsledigheten med at flere eldre tidlig-pensjonerer seg, og på den måten frigjøre jobber til yngre arbeidsledige?  Det er nå grundig dokumentert i flere rapporter (bl.a. av OECD og SNS Analys) at man ikke kan pensjonere bort arbeidsledigheten. Antall arbeidsplasser er ikke en konstant størrelse, og det handler sjelden om de samme jobbene. Det skapes rett og slett flere jobber når arbeidskraften er større.
  3. Det er ikke drømmen om rikdom og mer fri og ferie som først og fremst motiverer de eldste til å jobbe lenger. Undersøkelser viser at eldre arbeidstakere motiveres av godt arbeidsmiljø, gode kolleger, interessante arbeidsoppgaver og at arbeidet bidrar til at man føler seg nyttig i samfunnet.

Skal vi sikre velferdsstaten og nå målet om økt avgangsalder, så må vi nok bare tåle en del «seniormas» i årene som kommer.

Av Kari Østerud, direktør, Senter for seniorpolitikk

VELFERDBLOGGERNE

  • Baard Fiksdal, NHO Service
  • Steinar J. Olsen, Stormberg AS
  • Synne Lerhol, Unge Funksjonshemmede
  • Loveleen Brenna, Seema AS
  • Inger Lise Blyverket, Hovedorganisasjonen Virke
  • Kari Østerud, Senter for seniorpolitikk
  • Jon Qvortrup, Arbeid & Inkludering
  • Anlov Mathiesen, Mental Helse
  • Kjell Hugvig, Nav
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler