VELFERDBLOGGEN

Hvor lang tid må det ta å etablere et «hurtigspor»?

«Et hurtigspor for flyktninger med hurtig overgang til arbeid krever også hurtige avgjørelser fra myndighetene.»

«Alle» snakker vi om viktigheten av å få flyktninger i arbeid, og i særdeleshet snakker vi om det nå fordi det har kommet mange hit det siste året. Myndigheter har forventninger om at arbeidslivet skal kunne gi arbeid til mange av dem som har kommet – og det mye raskere enn før.

Vi tror at denne "nye" flyktninggruppa har annerledes (og mer?) kompetanse enn det «andre» flyktninger har. Det såkalte introduksjonsprogrammet anses dermed å være mer eller mindre unødvendig for en del av dem som har kommet til landet i det siste.

Jeg er helt enig i parolen om at alle som kan og vil jobbe, bør få anledning til det – og at arbeidslinja også omfatter flyktninger. Arbeid skaper mening og mestring for alle. Det gir tilhørighet og det er en uvurderlig læringsarena; blant annet – men ikke bare - for å lære seg norsk.

Derfor er det prisverdig at myndighetene og partene i arbeidslivet (Virke inkludert) har blitt enige om et "hurtigspor" inn i arbeidslivet.

Men dette skjer jo ikke av seg selv fordi vi skulle ønske at det kunne skje. Jobber besettes av folk med rett kompetanse. For arbeidsgiver er det det aller viktigste – alltid. I noen jobber er det den fagspesifikke kompetansen som er utslagsgivende, i andre jobber ser arbeidsgiver etter sosial kompetanse eller innstilling og motivasjon.

Uansett ansetter man aldri i blinde. Derfor er det umulig med et hurtigspor inn i arbeidslivet uten et system for kartlegging av flyktningenes kompetanse.

For meg – og sikkert for deg også – er det åpenbart. Men ikke alle flyktninger har papirene i orden og kan verifisere hva de faktisk kan og vet.

Hva gjør vi da? Jo, NOKUT – som i dag har ansvar for å vurdere og godkjenne utenlandsk utdanning – har snudd seg rundt og prøvd ut en metode som kan gi en god pekepinn på hva flyktningen har med seg av utdanning, språk og arbeidserfaring. De har sagt seg villig til å utstede det de kaller kvalifikasjonsvurdering.

Fantastisk, spør du meg. At byråkratiet har vist at de effektivt kan utnytte sin kompetanse til å lage et enkelt og billig system som kan hjelpe både flyktningen og arbeidsgiveren – og derigjennom løse en felles utfordring vi som samfunn står overfor – er et eksempel til etterfølgelse.

Metoden bygger på NOKUTs helt spesielle kunnskap om utenlandsk utdanning og hvordan sjekke gyldigheten både av papirer og utsagn. Selv om dette dokumentet ikke skal være juridisk bindende, vil det være et svært nyttig hjelpemiddel for en arbeidsgiver som ønsker å ansette.

Det som slett ikke er så fantastisk er at politiske myndigheter har hatt problemer med å verdsette dette, og at direktorater, etater og offentlige organ fremdeles ikke er helt enige om hvem som har ansvar for hva. Et hurtigspor for flyktninger med hurtig overgang til arbeid krever også hurtige avgjørelser fra myndighetene. Jeg er glad for at Kunnskapsdepartementet har gitt grønt lys for videreutvikling av NOKUTs kvalifikasjonsvurdering.

Men foreløpig går det fremdeles for treigt.

Av Inger Lise Blyverket, Hovedorganisasjonen Virke

Velferdbloggerne:

Baard Fiksdal, NHO Service

Steinar J. Olsen, Stormberg AS

Synne Lerhol, Unge Funksjonshemmede

Loveleen Brenna, Seema AS

Inger Lise Blyverket, Hovedorganisasjonen Virke

Kari Østerud, Senter for seniorpolitikk

Jon Qvortrup, Arbeid & Inkludering

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler