VELFERDBLOGGEN

Ha tro på at elevene kan!

Mange har ropt høyt om ungt utenforskap i år. Når valgkampen strammer seg til får vi se hvem som virkelig har ambisjoner på vegne av ungdom.

Om få dager starter et nytt skoleår. Tusenvis av unge vil komme inn i et klasserom der de får utvikle ferdigheter, kunnskap og vennskap. De vil bli utfordret og oppmuntret. De vil oppleve frustrasjon, mestring og læringsglede.

Men noen elever vil oppleve at skolen ikke har tilpasset pensum klart til skolestart. Noen elever vil møte en bratt trapp, og få beskjed om at de må begynne på en skole lenger unna. Noen vil tas ut av klasserommet, vekk fra venner og bekjente, for å ha time med en ufaglært assistent. Mange av disse elevene vil oppleve å bli undervurdert og bli fratatt sjansen til å kjenne på mestring og læringsglede.

«Ingen elever bør oppleve å bli undervurdert eller gitt opp.»

Jeg var en av elevene som kunne møtt uoverkommelige barrierer i skolen. Det gikk likevel bra med meg. Jeg møtte nemlig forventninger.

Foreldrene mine stilte alltid krav til meg; om at jeg skulle bli god på noe, jobbe hardt, og gi noe tilbake til samfunnet. Som muskelsyk med svært begrensede kunstneriske evner ble skolen arenaen hvor jeg kunne leve opp til disse forventningene.

Min historie er på mange måter en solskinnshistorie, om hva man kan oppnå om det meste gjøres rett. Jeg ble aldri tatt ut av klasserommet, jeg fikk tilpasset gymundervisning, jeg fikk tilgang til tilgjengelig toalett, jeg hadde assistent, og mine ønsker ble hørt. Det skjedde riktignok ikke av seg selv, ifølge min mor, men vi møtte ofte en vilje til å lytte hos skoleeier og lærere. Og det var en god start.

For mamma og pappas forventninger ble etter hvert skolens forventninger. Det ble en selvfølge at jeg skulle være en elev som alle andre, selv om bygningsmassen noen ganger måtte justeres og skoleturer måtte planlegges litt mer.

Ingen elever bør oppleve å bli undervurdert eller gitt opp. Nå fortjener elevene en kunnskapsminister som stiller med ambisjoner på vegne av elevene, tro på at elevene kan, og med forventninger til både eleven og skolen.

«Et vitnemål er ikke bare et papir. Det er nøkkelen til videre utdanning og arbeidsliv.»

For elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer betyr ikke det en formanende pekefinger eller økt prestasjonspress. Det betyr bare at noen tar for gitt at de har lik rett til en god utdanning; at de har evner, drømmer og ambisjoner; og at de kan få et vitnemål de kan være stolte av.

Et vitnemål er nemlig ikke bare et papir. Det er nøkkelen til videre utdanning og arbeidsliv. Skal vi virkelig lykkes med å få ned antall unge uføre trenger vi en kunnskapsminister som kjemper for at flere unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer fullfører videregående skole.

 

Av Synne Lerhol, generalsekretær i Unge Funksjonshemmede

VELFERDBLOGGERNE

  • Adrian J. Lorentsson, Mental Helse Ungdom
  • Baard Fiksdal, NHO Service 
  • Inger Lise Blyverket, Hovedorganisasjonen Virke
  • Jon Qvortrup, Arbeid & Inkludering
  • Kari Østerud, Senter for seniorpolitikk
  • Kjell Hugvig, Nav
  • Loveleen Brenna, Seema AS
  • Steinar J. Olsen, Stormberg AS
  • Synne Lerhol, Unge Funksjonshemmede
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler