VELFERDBLOGGEN

Forskere som roter rundt for seg selv

«Det er et stort behov for mer forskning, og uavhengig forskning, på arbeidsinkluderingsfeltet. Men forskningen må være troverdig. Den må holde god kvalitet.»

Navs FoU-leder, Kristel Skorge, uttaler til MEMU 2-2016 at det er viktig med tette koblinger mellom Nav og forskningsmiljøene, «sånn at vi ikke får forskere som roter rundt for seg selv og svarer på problemstillinger som ikke er interessante for oss».

Dette er en forståelig holdning for en som har ansvaret for utredningsarbeidet i etaten. Det er også en god grunn til at Nav alene ikke bør ha kontrollen på 50 millioner kroner i årlige forskningsmidler.

Er det én ting vi trenger er det nemlig forskere som roter rundt for seg selv. Det som gjerne kalles grunnforskning. Dette er forskning som drives av nysgjerrighet og interesse, ikke av jakt på forskningsmidler eller for å tilfredsstille en oppdragsgiver.

Verdien av fri og uavhengig forskning ligger blant annet i en åpenhet om mulige løsninger. Når man ikke er bundet og begrenset av forhåndsdefinerte forskningsoppdrag, forsvinner også begrensningene når det gjelder mangfoldet av problemstillinger som kan undersøkes og nye forskningsfunn man kan komme frem til.

Kanskje løsningen i liten eller ingen grad involverer Nav i det hele tatt? Ved at Nav har kontrollen på forskningsmidlene, går man glipp av denne dimensjonen. Man får mindre innovasjon. De kritiske perspektivene blir borte.

Oppdragsforskning fører til avhengighetsforhold. Det er dessverre stygge eksempler på forskningsmiljøer som fraviker både forskningsetiske prinsipper og faglig integritet for å produsere rapporter med lav forskningsmessig, men desto større politisk verdi for oppdragsgiver. Praksisen er ikke bare med på å skape tvil om forskningsresultater. Den er også med på å undergrave tiltroen til forskere og forskning generelt.

Det er et stort behov for mer forskning, og uavhengig forskning, på arbeidsinkluderingsfeltet. Men forskningen må være troverdig. Den må holde god kvalitet.

Løsningen ligger i å overlate mer av forskningsmidlene til Forskningsrådet. Forskningsrådet har bedre forutsetninger for å ta et bredt perspektiv på arbeidsinkluderingsfeltet. Det har også bedre kompetanse på å kjøpe inn forskning av god kvalitet. Vi unngår problemene med avhengighetsforhold.

Og ikke minst; vi legger bedre til rette for at forskere kan «rote rundt for seg selv».

Av Jon Qvortrup, spesialrådgiver i NHO Service

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler