VELFERDBLOGGEN

Du finner det du leter etter

«I takt med at diagnoser og symptombeskrivelser florerer blir vi også mer oppmerksomme på dem. Jeg er redd for at arbeidsgivere i for stor grad ser etter de negative symptomene, bevisene på at det går dårlig.»

I takt med at åpenhet rundt psykiske helseproblemer vies stadig større plass i mediene blir det også lettere for den menige person i gata å snakke åpent om livets store og små opp- og nedturer.

Det siste er nok det som koster mest. I takt med at psykisk helse-stoff preger mediebildet blir det også mer fokus på sykdommene, diagnosene og symptomene, men er det egentlig bare bra?

 

Diagnoser er stadig et omdiskutert tema. Mange opplever at diagnosene tar for stor plass og dikterer for mye av hva slags hjelp man får istedenfor at behovet for hjelp er det som blir førende, mens andre finner trygghet i å få en knagg å henge plagene sine på.

Samtidig er det mye stigmatisering knyttet til mange av diagnosene fordi begrepene fra en fagverden full av rare ord og uttrykk siver ut i befolkningen. Det er her vi står overfor en utfordring som er like subtil som den er overveldende.

 

De siste årene har andelen unge som er uføre på grunn av psykiske lidelser skutt vi været[1] [2], selv om forekomsten av psykiske lidelser ikke ser ut til å øke[3].

Om det er en økning vil fortsatt være gjenstand for forskning, men den beste dokumentasjonen vi har gir ingen gode holdepunkter for noen endring i forekomsten av psykiske lidelser[4].

Det betyr at vi risikerer å få en generasjon som i større grad enn før preges av utenforskap som følge av psykiske helseproblemer. I tillegg reiser det spørsmålet om arbeidslivet, på tross av den økte åpenheten, har blitt mindre inkluderende enn før.

 

I takt med at diagnoser og symptombeskrivelser florerer blir vi også mer oppmerksomme på dem. Jeg er redd for at arbeidsgivere i for stor grad ser etter de negative symptomene, bevisene på at det går dårlig.

Vi finner det vi leter etter og hvis leteaksjonen er grundig vil selv helt friske mennesker finne symptomer på psykiske lidelser hos seg selv.

Istedenfor å lete etter hindringene burde vi alle – arbeidsgivere i særdeleshet – ha større fokus på hvor mye et menneske mestrer både med og uten symptomer.

 

Av Adrian Johannes Lorentsson, kommunikasjonssjef, Mental Helse Ungdom

VELFERDBLOGGERNE

  • Adrian J. Lorentsson, Mental Helse Ungdom
  • Baard Fiksdal, NHO Service 
  • Inger Lise Blyverket, Hovedorganisasjonen Virke
  • Jon Qvortrup, Arbeid & Inkludering
  • Kari Østerud, Senter for seniorpolitikk
  • Kjell Hugvig, Nav
  • Loveleen Brenna, Seema AS
  • Steinar J. Olsen, Stormberg AS
  • Synne Lerhol, Unge Funksjonshemmede

[1]NAV: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/AAP+nedsatt+arbeidsevne+og+uforetrygd+-+statistikk/Nyheter/flere-uføre-med-psykiske-lidelser

[2] Mykletun, A., & A. K. Knudsen,(2009). Rapport 2009:4 Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser. Oslo: Folkehelseinstituttet.

[3] Replikasjonsstudiet av National Comorbidity Survey i USA fant ingen betydelige endringer i forekomst av psykiske lidelser generelt i perioden 1990 til 2003: Kessler, R., et al. (2005). Prevalence and treatment of mental disorders 1990 to 2003. The New England Journal of Medicine, 352(24), 2515–2523.

[4] Det du trenger å vite om forekomst av psykiske lidelser:  http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=110664&a=3

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler