Nav nektet å gi «Kenneth» nedbetalingsplan

Trygderett

Illustrasjon: Henry Bronken

«Kenneth» hadde bidragsgjeld som ble nedbetalt gjennom trekk i lønn fra arbeidsgiver. I tillegg hadde han gjeld knyttet til feilutbetalinger og en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.

«Kenneth» spurte Nav om når bidragsgjelden ville være nedbetalt, men Nav nektet å svare før saken ble brakt inn for retten. Han hadde opparbeidet seg stor gjeld i tillegg til bidragsgjeld og fikk innvilget gjeldsordning.

Etter lengre tids sykemelding, klarte «Kenneth» å komme tilbake til jobb, og han jobbet mye overtid for å kunne klare å betale ned på gjelden. 35 prosent av overtidsbetalingen skulle gå til kreditorene.

Nedbetaling av bidragsgjelden skjedde i form av trekk i lønn. Som følge av store trekk, ba han om reduksjon i månedelige trekk, uten å nå fram. Tvert i mot, så økte Nav trekket som var på 5000 kr i måneden.

Gjeldsordningen stod i fare, fordi han ikke klarte å betale kreditorene. Han brakte derfor saken inn for rettslig prøving.

«Det er uforståelig at de ikke ville svare på spørsmål om hvor mye restgjelden var da de blir spurt om det.»

Hvor mye skyldte «Kenneth» i bidragsgjeld?

Trekk i lønn for å betale ned på gjeld krever lovhjemmel.

«Kenneth» forstod at Nav hadde slik hjemmel til å kreve at bidragsgjelden ble betalt, men han lurte på når gjelden ville bli nedbetalt, slik at han kunne orientere kreditorene om dette, og legge fram en nedbetalingsplan for å klare å overholde gjeldsordningen, slik at han kunne bli gjeldsfri i januar 2017.

Nav Innkreving ønsket ikke å opplyse om når gjelden ville bli nedbetalt, og sa at dette ville de klarlegge når gjeldsordningsperioden var over. Problemet for Kenneth var at da ville han kanskje ikke klare å betale ned tilstrekkelig på gjeldsordningen, og dermed ville den kunne ryke.

Det stod mye på spill for «Kenneth», og han slet psykisk av en slik uavklart situasjon.

Mulighet for å søke om reduksjon av gjeld ble ikke opplyst

Parallelt med denne prosessen, ba «Kenneth» om at deler av gjeld knyttet til vedtak om å betale tilbake feilutbetalte stønader skulle tas inn i gjeldsordningen, fordi det var gjeld oppstått før åpning av gjeldsforhandlingene.

Dette ville redusere hans totale gjeld, selv om det ikke fikk betydning for størrelsen på de månedelige trekkene.

Denne muligen for å få reduset gjelden hadde ikke Nav informert ham om, da han ba om at de månedlige trekkene ble redusert. De mente at de ikke hadde veiledningsplikt til å opplyse om dette, og at det var namsmannen som hadde veiledningsplikt.

Nav Innkreving erkjente at gjelden var nedbetalt

I forbindelse med den rettslige behandlingen av krav om reduksjon i trekk, ble det klart at bidragsgjelden ville bli nedbetalt i april 2016. Det kom fram at det i 2013 var gitt feil opplysninger om omfang av gjeld.

Nav Innkreving opplyste om feilen i februar 2016, og beklaget feilen. Fra og med 1. mai 2016 opphørte trekkene. 

Likevel ville ikke staten ved Nav Innkreving dekke «Kenneths» saksomkostninger i forbindelse med rettssaken. Retten har ennå ikke fattet avgjørelse i saken. Det er cirka ett års saksbehandlingstid på slike saker.

Den vil trolig bli behandlet i november/desember i år. Siden trekkene er opphørt, vil saken i realiteten dreie seg om trekkene var for høye i den perioden klagen gjelder, og hvem som skal bære sakskostnadene  ved at saken ble brakt inn for retten.

Nav Innkreving nekter å betale sakskostnadene.

«Trekk i lønn er svært inngripende, og krever hjemmel i lov.»

Mangler hjemmel i lov

Nav Innkreving ble bedt om å redegjøre for sine  rutiner for å sjekke underveis om gjelden er nedbetalt. De sa de ikke hadde slike rutiner,  heller ikke når den som får tvangstrekk i lønn etterspør dette. De oppga ikke lovhjemmel for en slik ordning.

De viste til at det kunne være vanskelig å anslå nøyaktig omfang av gjeld, blant annet ville størrelsen avhenger av om det skjer endringer i form av nye vedtak om størrelsen på underholdsbidraget.

Nav Innkreving uttalte at de ville ha oppdaget at gjelden var nedbetalt etter januar 2017, men sa ikke hva som ville ha skjedd dersom det da skulle vise seg at de hadde trukket for mye.

Min kommentar:

Trekk i lønn er svært inngripende, og krever hjemmel i lov. Det er helt uholdbart at Nav Innkreving ikke har rutiner med å vurdere omfanget av gjelden fortløpende, selv om det skjer endringer i  form av nye vedtak.

Nettopp fordi slike endringer skjer, er det behov for løpende vurdering av omfanget på gjelden. Det er uforståelig at de ikke ville svare på spørsmål om hvor mye restgjelden var da de blir spurt om det, slik at «Kenneth» måtte bringe saken inn for rettslig prøving for å få svar.

Jeg undres på hva som ville ha skjedd dersom «Kenneth» ikke hadde klart å betale ned gjeld i henhold til gjeldsordningen fordi Nav Innkreving hadde fortsatt å trekke ham i lønn også etter at  bidragsgjelden var nedbetalt.

Med de rutiner Nav Innkreving har, er spørsmålet om ikke staten ville vært ansvarlig for tapet «Kenneth» ville ha lidt, dersom gjeldsordningen hadde røket.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler