«Bjørn» måtte spise mat han ikke tålte for å få grunnstønad

Illustrasjon: Henry Bronken

NAV mente «Bjørn» ikke kunne få grunnstønad før diagnosen cøliaki var påvist ved vevsprøve foretatt ved tynntarmsgastroskopi. Det innebar åtte måneder med kosthold som gjorde ham dårlig.

«Bjørn» ble syk i 2014, og fastlegen satte diagnosen cøliaki basert på blodprøve og sykehistorie i september 2014. Den som har cøliaki må spise glutenfri mat, noe han begynte med. Utgifter til fordyret kosthold som følge av at han måtte legge om kostholdet, gjorde at han søkte om grunnstønad. «Bjørn» opplevde at han ble bedre i huden, ledd, mage og hode etter at han begynte med glutenfri kost.

Startet for tidlig med diett

NAV mente at blodprøvene som viste cøliakiassosierte antistoff ikke var tilstrekkelig, selv om det i epikrisen stod at han hadde cøliaki og sto på liste for kurs i regi av cøliakipoliklinikken. Begrunnelsen for avslaget var at diagnosen ikke var fastsatt av spesialist med allergologisk kompetanse. Vanlig praksis er at diagnosen må baseres på vevsprøve fra tynntarmen som viser skade forenlig med diagnosen cøliaki.   

«Det er synd Trygderetten ikke vurderte om blodprøver med cøliakiassosierte antistoffer og helsegevinst ved glutenfri kost er tilstrekkelig for å oppfylle lovens krav.»

«Bjørn» klaget på vedtaket, og opplyste at det var medisinske personell som oppfordret ham til å starte glutenfritt kosthold før vevsprøver ble tatt. «Bjørn» burde ikke startet med dietten før det var tatt prøver fra tynntarmens slimhinner, men det visste ikke han.

Store plager

Siden «Bjørn» hadde spist glutenfri mat en stund, var vevsprøvene som ble tatt fra tynntarmen ikke skadet. Han måtte derfor spise glutenfri mat i åtte måneder før det ble tatt en ny vevsprøve fra tynntarmen. Han opplyste at han opplevde det å spise glutenholdig mat som tortur. Han fikk igjen problemer med magen, åpne kjøttsår på hender og i ansiktet, hodepine og leddsmerter.

NAV uttalte at de hadde forståelse for «Bjørns» anførsler i saken, men at de måtte forholde seg til den langvarige og klare praksisen i denne type saker, og viste til at retningslinjene tilsa at vilkårene for grunnstønad først er oppfylt når relevant spesialist har satt diagnosen.

I klageomgangen kom det nye medisinske opplysninger, der spesialist i indremedisin satte diagnosen cøliaki etter analyse av vevsprøve foretatt ved tynntarmsgastroskopi i september 2015. NAV innvilget da grunnstønad sats fire, men satte virkningstidspunktet til måneden etter at diagnosen var satt av relevant spesialist. Det var ett år etter at diagnosen var fastsatt første gang av fastlegen.

Prinsipiell interesse

Trygderetten besluttet at retten skulle settes med tre medlemmer, da saken var av prinsipiell interesse.

Folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav f lyder: "Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis".

Trygderetten vurderte virkningstidspunkt for ytelsen, ettersom «Bjørn» hadde fått innvilget grunnstønad da saken kom opp for behandling hos dem.

Retten var ikke enig med NAV som hadde knyttet virkningstidspunktet til tidspunktet for mottakelse av epikrise fra spesialist i indremedisin.  Retten viste til at forarbeidene til loven ikke ga støtte for at dokumentasjonskravet skulle påvirke fastsettelsen av virkningstidspunktet etter folketrygdloven § 22-13.

«I tillegg er det jo mulig at personer som må gjennomgå dette blir sykemeldte.»

Trygderetten var heller ikke enig med NAV om at det var en langvarig praksis i Trygderetten for å kople framleggelse av dokumentasjon og virkningstidspunkt.

Virkning tilbake i tid

Trygderetten uttalte: "Når vilkårene for ytelsen foreligger og kravet derfor innvilges, må ytelsen kunne gis med virkning tilbake i tid med de begrensninger som følger av §§ 22-13 og 22-12. "   

Trygderetten vurderte det slik at blodprøveresultatet fra september 2014 og helsegevinst ved endret kosthold fra oktober 2014, sett i sammenheng med provokasjonstesting og senere innhentet spesialisterklæring, sannsynliggjorde at «Bjørn» fra oktober 2014 har hatt cøliaki.

Virkningstidspunktet ble derfor endret i «Bjørns» favør og satt til 1. november 2014 (måneden etter at han fikk ekstrautgifter til fordyret kosthold).

Trygderetten påpekte at NAV måtte ta stilling til om «Bjørn» hadde hatt ekstrautgifter til spesialdiett i hele perioden ved beregning av etterbetaling for perioden 1. november 2014 - 30. september 2015.

Min kommentar:

«Bjørn» fikk fullt medhold i anken. Når det gjelder kommentaren fra Trygderetten om at alle vilkår, ekstrautgifter til spesialdiett inkludert, må foreligge i hele perioden, er det nok de åtte månedene med glutenfri kost ved provokasjonstesting de tenker på, for da måtte ikke «Bjørn» kjøpe glutenfri mat. Hele poenget var jo å utsette seg for glutenholdig mat for å bli syk slik at det kunne avdekkes skade på tynntarmen.

Det er synd Trygderetten ikke vurderte om blodprøver med cøliakiassosierte antistoffer og helsegevinst ved glutenfri kost er tilstrekkelig for å oppfylle lovens krav om dokumentasjon, eller om man må gå gjennom provokasjonstesting ved å utsette kroppen for gluten og derved bli svært plaget. Det er noen etiske spørsmål som reiser seg her.

I tillegg er det jo mulig at personer som må gjennomgå dette blir sykemeldte. Når det da i tillegg er slik at «Bjørn» risikerer å få trekk i grunnstønaden han har krav på, fordi han må spise glutenholdig mat – og ikke har utgifter til fordyret kosthold – blir det ekstra problematisk.  Jeg er ikke kjent med NAVs vurdering når det gjelder etterbetaling for den aktuelle perioden.
Av Siri Øvstebø, advokat - www.advocacy.no

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler