Trygderetten bommet på jussen:

«Arvids» sak ble gjenopptatt

Trygderett

Illustrasjon: Henry Bronken

«Arvid» jobbet i jordbruket med å sprøyte åkre, men fikk avslag på krav om å få godkjent sykdom som yrkessykdom. Nav og Trygderetten mente det ikke var bevist at plagene skyldtes påvirkningen av kjemikaliene han hadde vært utsatt for.

Arvid hadde hukommelsesproblemer, kronisk trøtthet, problemer med kroppstemperatur, hodepine, mange halsbetennelser og følte at han «surret i hodet». Nav avslo kravet. Arvid brakte ikke vedtaket inn for Trygderetten fordi han trodde saken var stilt i bero i påvente av ytterligere undersøkelser.

Avslag fordi saken hadde vært behandlet tidligere

Ett år etter søkte Arvid om rehablitteringspenger. Året etter søkte han om uførepensjon, og han søkte om å få godkjent sine helseplager som yrkessykdom likestilt med yrkesskade, som blant annet gir en høyere utbetaling.     

Nav klageinstans la til grunn at Arvids søknad om å få godkjent sykdommen som yrkessykdom allerde var avgjort, og avslo å gjenoppta saken.

Arvid brakte saken inn for Trygderetten, som stadfestet klageinstansens vedtak. Arvid brakte denne kjennelsen inn for lagmannsretten.

I strid med forsvarlig tolkning av loven

Verken folketrygdloven eller trygderettsloven har regler om gjenopptakelse av tidligere vedtak eller kjennelser. Men etter praksis i Trygderetten er det på ulovfestet grunnlag adgang til gjenopptakelse, dersom det foreligger bestemte holdepunkter for å anta at utfallet av en ny vurdering av saken vil kunne bli anderledes enn ved den tidligere behandlingen. Vilkårene for å gjenoppta saken skal praktiseres strengt. Vurderingskriteriene er blant annet gjengitt i kjennelse i Trygderetten i sak TRR-2001-5935.

Agder lagmannsrett behandlet Arvids krav om å få gjenopptatt saken for å få en ny vurdering av om plagene hans kunne godkjennes som yrkessykdom.  Lagmannsretten uttalte at vilkårene for gjenopptak er at Trygderettens forståelse av jussen (rettsanvendelse) er klart i strid med en forsvarlig lovtolkning eller med rettspraksis på området.

«Det kan tenkes at det er flere som har fått avslag som kan ha rett på gjenopptak av sin sak.»
Siri Øvstebø, advokat

Kravet om at rettsanvendelsesfeilen må være uforsvarlig, har sammenheng med at ellers undergraves reglene om ankefrister.

De aktuelle bestemmelsene om godkjenning av sykdom som yrkessykdom er folketrygdloven § 13-4 med forskrifter. Lagmannsretten tok utgangspunkt i spesialisterklæringen som lå til grunn for det opprinnelige avslaget på søknad om å få godkjent helseplagene som yrkessykdom, og vurderte dette opp mot om folketrygdloven § 13-4 annet ledd a og b var tolket riktig eller ei, og om en eventuell feil var klart uforsvalig.

Ikke krav til årsakssammenheng

Lagmannsretten viste til Rt. 2013-1642 (kvikksølvdommen), og uttalte at vurderingstemaet er om symptomene er typiske og forekommer regelmessig ved den aktuelle påvirkningen. Vurderingstemaet var altså ikke om sykdommen i det konkrete tilfellet mest sannsynlig skyldtes påvirkning fra pesticidene som Arvid hadde vært utsatt for.    

Lagmannsretten viste til spesialisterklæringen og uttalte: «Dr. K synes også å gå langt i å vurdere om det er konkret årsakssammenheng mellom påvirkning av pesticider og Arvids helseplager.»
    
Når folketrygdloven § 13-4 annet ledd bokstav a og b ses i sammenheng, var det etter lagmannsrettens oppfatning en uforsvarlig rettsanvendelse. I dommen står det:
«Det legges da særlig vekt på at symptomer uten objektive funn siles bort under bokstav a, i strid med lovens ordlyd og i strid med de kriterier som kan utledes av Rt. 2013-1642.

Det trekkes også i noen grad inn en konkret årsaksvurdering under bokstav a. Rettsanvendelsesfeilen under bokstav a smitter over på vurderingen under bokstav b med den følge at Arvids totale sykdomsbilde ikke blir vurdert mot den eksponering han har vært utsatt for. Det stilles også for strenge krav til bevis både under bokstav a og b.»  

Holdepunkter for å anta et annet utfall

Lagmannsretten konkluderte med at det var konkrete holdepunkter for å anta at utfallet av en ny vurdering kan bli anderleses, men at det er trygdemyndighetene som må foreta en konkret vurdering av om vilkårene i bokstav b er oppfylt basert på en korrekt lovanvendelse.

Vedtaket ble opphevet, og Arvid har krav på en ny vurdering av om han fyller vilkårene for å få sykdommen godkjent som yrkesskade dersom staten ikke har anket avgjørelsen.

Min kommentar:

Vedtaket om avslag om å få helseplagene godkjent som yrkessykdom ble gitt flere år før avgjørelsen i «kvikksølvsaken», men da saken til Arvid kom opp for lagmannsretten var denne avgjørelsen godt kjent for staten.  
Staten viser til at det er legens skjønn som overprøves, og at dette kunne vært gjort innen fristen for å kreve rettslig prøving. Staten gir ikke uttrykk for hvorvidt den mener at legen  har forstått spørsmålene fra Nav korrekt, og om Nav har vurdert jussen rett når de har tatt utgangspunkt i erklæringen til spesialisten.

Spørsmålet er jo ikke bare hva legen uttaler om hvorvidt vilkårene er oppfylt, men om legen – og Nav – har forstått jussen rett. Det hadde de ikke.
«Kvikksølvsaken» kan i følge dommen ha overføringsbetydning også til påvirkning fra andre kjemikaler enn kvikksølv, og det kan derfor tenkes at det er flere som har fått avslag som kan ha rett på gjenopptak av sin sak selv om frist for rettslig prøving er gått ut.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler