Ufaglært utenforskap må bekjempes

Leder

UTFORDRINGER: Kvaliteten på fagutdanning og antallet lærlingplasser må opp for å få bukt med det ufaglærte utenforskapet, mener Velferds redaktør Tore Kristensen. Foto: Werner Juvik

«Det er de som faller ut av skolen og ender opp i utenforskap og på trygd vi må satse mer på.»

Etterspørselen etter arbeidsfolk uten utdanning stuper, fortalte NHO-direktør Kristin Skogen Lund under Arendalsuka. Hun og mange med henne frykter større sosial ulikhet og at en økt andel mennesker i framtida vil havne utenfor arbeidslivet. Det er all mulig grunn til å være bekymret.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at over 20 prosent av ungdommene som starter på videregående skole ikke fullfører. SSB sier også at folk uten utdanning topper arbeidsledighetsstatistikken. Og verre skal det bli.

«Ifølge arbeidsgiverorganisasjonen Spekter vil vi mangle 200 000 med fagbrev og yrkeskompetanse i 2030.»

I følge analyser gjort av Nav vil arbeidslivets behov for ufaglært arbeidskraft synke betraktelig det neste tiåret. I 1972 var 60 prosent av arbeidsstyrken ufaglært. I 2014 var denne andelen sunket til 21 prosent, og Nav regner med at vi i 2030 kun har i underkant av 16 prosent ufaglærte i arbeidslivet.

Et paradoks er at vi i Norge mangler faglært arbeidskraft, og dette tallet er stigende. Ifølge arbeidsgiverorganisasjonen Spekter vil vi mangle 200 000 med fagbrev og yrkeskompetanse i 2030.

Samme undersøkelse viser at vi vil ha et overskudd på 90 000 med masterutdanning, særlig innen økonomiske- og administrative fag. Det er et paradoks i paradokset.

Dagens regjering med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen har hatt et klart mål om at våre ungdommer skal gå ut med toppkarakterer, men har de forregnet seg og satset for mye på toppsjiktet?

Det er ikke de beste vi har de største utfordringene med, det er de som faller ut av skolen og ender opp i utenforskap og på trygd vi må satse mer på.

«Det må gjøres en større jobb for å heve statusen til yrkesfagene.»

LO foreslår å sette av 2,5 milliarder kroner med det formål å få flere ungdommer til å fullføre videregående skole og fagutdanning. Det vil være vel anvendte penger når alternativet er titusenvis av ufaglærte unge på trygd.

Ikke minst må det gjøres en større jobb for å heve statusen til yrkesfagene. Fagutdanningene og undervisningsopplegget må i mye større grad tilpasses praktiske formål. Man trenger ikke en sekser i matematikk for å bli en habil rørlegger eller snekker.

En annen stor utfordring er mangelen på lærlingeplasser. Hvert år mangler det rundt 8000 lærlingeplasser. Ungdommer som ikke får lærlingeplass ender opp på såkalte påbygningsår for yrkesfag. Frafallet her er på hele 50 prosent. I praksis fungerer påbygningsåret nærmest som en skole for å lage flere dropouts.

Det offentlige har ikke brukt sin innkjøpsmakt for å bidra til at det blir flere lærlingeplasser. Sent men godt, legger regjeringen nå fram en ny forskrift der en lærlingeklausul skal sikre at alle som vinner offentlige anbud, må dokumentere at de har lærlinger i bedriften.

Det er et steg i riktig retning, men vi får ikke bort det ufaglærte utenforskapet før vi også har gjort en betydelig oppgradering av fagutdanningene ved våre videregående skoler. 

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler