Sykmelding kan ha alvorlige bivirkninger ved angstlidelser

Arnstein Mykletun

KAN FØRE TIL UFØRETRYGD: Bivirkningen av sykmelding for angslidelser er høy risiko for langtidssykmelding og uføretrygding, skriver professor Arnstein Mykletun i denne kommentaren. Foto: Siv Nærø ©Siv Nærø

Sykmelding for angst er feil behandling. Angslidelser kan ikke kureres med hvile, ifølge professor Arnstein Mykletun.

De som uføretrygdes for angstlidelser, er i gjennomsnitt 49 år ved innvilgelse. De er vesentlig yngre enn de som innvilges uføretrygd for muskel- og skjelettlidelser ved 55 år i gjennomsnitt. Det betyr at bruk av uføretrygd for angstlidelser gir mange tapte arbeidsår – både for den enkelte og for samfunnet.

Angstlidelser er den vanligste diagnosen for innvilgelse av uføretrygd blant de psykiske lidelsene (FHI rapport 2009:4). Hele åtte prosent av innvilgelser av uføretrygd er for en angstlidelse, tett etterfulgt av depresjoner og andre affektive lidelser.

Hindrer vanlig livsførsel

Litt angst er nødvendig for overlevelse. Normal angst blir til angstlidelser når frykten blir overdrevet, slik at den hindrer vanlig livsførsel. Angstlidelser klassifiseres ut fra hva man er redd for.

Når noen får en angstlidelse, reagerer omgivelsene (for eksempel foreldre, ektefelle, legen, Nav-saksbehandleren eller andre) på en av to måter: Noen skjermer og beskytter den med angst fra det angstprovoserende og tilrettelegger for hvile. Andre forsøker gradvis å utsette den engstelige for det angstprovoserende. Begge deler gjøres i beste hensikt.

Men hva er beste behandling?

Sykmelding feil behandling

Det finnes anerkjente veiledere og retningslinjer for angstbehandling, og disse gir svaret: Angst behandles best med atferdsterapi, som preges av aktivitet snarere enn hvile. Moderne og evidensbasert angstbehandling baseres på å oppsøke og konfrontere det angstprovoserende, snarere enn å unngå det, eller å prøve å forstå hvorfor angsten oppstod.

Sykmelding for angst blir derfor feil behandling. Angstlidelser kan ikke kureres med hvile.

For noen år siden jobbet jeg som psykolog med angstlidelser. Jeg fikk ofte henvist pasienter som var sykmeldt før behandlingsstart. En pasient var sykmeldt av fastlegen fordi hun hadde hundefobi. Hvis hun gikk til jobb eller til bussen, kunne hun jo møte en hund. Sykmeldingen løste selvsagt ikke problemet, og hun ble henvist for behandling. Det første vi gjorde i behandlingen var å avslutte sykmeldingen, så planla vi kontakt med ulike hunder, og til slutt besøkte hun en kennel. Problemet ble løst.

En annen pasient kom henvist for panikklidelse. Hun var også sykmeldt. Panikklidelse handler først og fremst om ulike strategier for å unngå at neste panikkanfall skal komme. Strategiene virker ikke, er irrasjonelle og iblant skambelagt. Behandlingen handler om å få pasienten til å gi opp disse strategiene. Mens pasienten var sykmeldt fikk jo pasienten masse tid og anledning til å holde på med de irrasjonelle strategiene, og panikklidelsen ble verre.

Behandlingen startet med å avslutte sykmeldingen, dernest gikk vi løs på strategiene. Ved langtidsoppfølging hadde heller ikke hun hatt ytterligere behov for sykmelding.

Det finnes to strategier

Det er to strategier Norge kan anvende for å redusere uføretrygding for angstlidelser:
1. Fastleger må unngå å sykmelde pasienter for angstlidelser. Sykmelding må betraktes som en behandling, og all behandling har bivirkninger. Bivirkningen av sykmelding for angstlidelser er høy risiko for langtidssykmelding og uføretrygding. Hvis andre årsaker enn angstlidelsen gjør at sykmelding er nødvendig, bør sykmeldingen være gradert.
2. Effektiv behandling av angstlidelser er kognitiv atferdsterapi, men tilbudet av slik behandling er ikke alltid lett tilgjengelig.

I dag faller angstpasienter ofte mellom to stoler: En norsk studie (http://www.biomedcentral.com/1472-6963/10/35) viser at fastlegene ofte ikke har de nødvendige verktøy (tid og kompetanse) til å levere god nok behandling til denne gruppen. Mange ønsker å henvise dem til spesialisthelsetjenesten, men sier de får pasientene i retur med beskjed om å håndtere dem selv, fordi de ikke er syke nok for spesialisthelsetjenesten.

Nav kan tilby ordninger

Organiseringen av helsevesenet er ikke ideell for pasienter med angstlidelser. Nav kan imidlertid tilby psykologisk behandling gjennom ordninger som «Raskere tilbake» eller Senter for jobbmestring. Men forskningsmessig vet vi lite om hvordan disse ordningene forholder seg til angstpasienter spesifikt.

Det utarbeides nå veiledere for fastleger, et arbeid som Helsedirektoratet leder. Disse skal gi føringer for bruk av sykmelding ved ulike diagnoser med fokus på gradering.

Av Arnstein Mykletun, avdelingsdirektør ved Avdeling for samfunn og psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor II ved UiB. Han har tidligere jobbet som psykolog med kognitiv atferdsterapi for angstlidelser. Mykletun var leder for den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som i 2010 gav råd om hvordan sykmeldingsnivået kan reduseres.

Denne kommentaren sto på trykk i Velferd 7-2011

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler