Søppelmennesker - finnes de?

Tegning av menneske ved søppelkasse

KJØR DEBATT: De fleste er heldigvis enige i at søppelmennesker ikke finnes. Ill: Wikimedia Commons

Tårene spratt. Jeg fikk frysninger og begynte å skjelve. Jeg satt foran TV-skjermen og så en liten baby kikke rolig og tillitsfullt inn i kamera. Under bildet, som de lykkelige, nybakte foreldrene hadde lagt ut på nettet, hadde noen skrevet at han burde vært abortert.

Utsagnene som var blitt slengt ut anonymt på nettet, var skremmende. En baby ble mobbet fordi han hadde Downs syndrom!

Dissimilis-pappaen, skaperen av de unike Dissimilis-gruppene, har nylig gitt ut en bok, som også har fått sterk medfart i enkelte fora. Han er blitt stemplet som tilhenger av sorteringssamfunnet. Og det fordi han har turt å si offentlig at han mener at foreldre må få velge selv om de vil føde et barn med Downs syndrom. Og når han sier det, blir det ekstra synlig fordi han vet mer enn de fleste hvor krevende det er å være pappa til en person som aldri blir ordentlig voksen.

 Nylig leste vi et innlegg i Dagblad, der ordet søppelmennesker var slått stort opp. Artikkelen var prydet med bilder av tre navngitte personer. Igjen fikk jeg frysninger. Nå påstod riktignok ikke forfatteren direkte at disse menneskene var søppelmennesker. Han refererte til en mann på gata som ropte søppelmennesker til to tenåringsjenter med hijab. Men debattskriveren, slik jeg tolker teksten, mente at de tre navngitte personene stod for det samme som utskjelleren på gata.

En av de tre navngitte var Frp-politikeren Christian Tybring-Gjedde. Han har gått ut med kontroversielle synspunkter i innvandringsdebatten. Derfor har noen funnet det legitimt å true med å bruke øks mot hodet hans og skyte ham. Han og kona hans kan ikke lenger vise seg på offentlige steder der mange mennesker er samlet. Det kan være for farlig.

Dette er noen eksempler på en kneblingskultur, en hersketeknikk, der annerledes tenkende blir stemplet som tilhengere av sorteringssamfunnet, som rasister eller påklistret andre merkelapper som de færreste føler seg bekvemme med å bli tildelt.
 
Dessuten leder stempling av mennesker til en taushetsspiral – i det offentlige. Den viktige debatten uteblir, for folk orker ikke å ta belastningen ved å diskutere de vanskelige spørsmålene.
 
 La oss derfor sammen straffe kneblerne! La oss straffe dem på samme måte som Oslos ordfører tok til orde for etter 22. juli: Vår straff skal være mer raushet, mer åpenhet og mer demokrati!
 
For ytringsfrihet skal vi ha. Det er de fleste av oss enige i. Og de fleste er også heldigvis enige i at søppelmennesker ikke finnes. Det er et ord så sterkt å bruke om et menneske at selv fanden kan bli skremt på flat mark.
 
Spørsmålet er: Hva slags ytringskultur vil vi ha? Det er et spørsmål som vi bør tenke over i disse dager. En søppeldebatt er ikke et argument for ytringsfrihet.
 
Jeg vil slå et slag for det gamle, gode mottoet: Ta ballen, ikke mannen! Kjør debatt! De vanskelige debattene.
 
Denne lederartikkelen sto på trykk i Velferd 8 -2011.
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler