Snikinstitusjonalisering

Leder

UTVIKLING I REVERS: Redaktør Tore Kristensen mener det skjer en snikinstitusjonalisering av utviklings- og funksjonshemmede ute i kommunene. Foto: Werner Juvik

«Norske kommuner bygger stadig flere og større institusjoner, finansiert av Husbanken. Dette er stikk i strid med Stortingets politikk om å bygge små boenheter» skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.

Reformen i Helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU-reformen) fra 1991 var et langt steg i riktig retning for å integrere utviklingshemmede i det ordinære samfunnet.

De skulle ikke lenger bo på store sentralinstitusjoner, men integreres i mindre boenheter i ulike lokalsamfunn. De som kunne, skulle også få arbeid. Etter at regjeringen Solberg tiltrådte fikk de lovfestet retten til brukerstyrt personlig assistanse i 2015, den såkalte BPA-ordningen.

Intensjonen var også denne gangen å styrke utviklings- og funksjonshemmedes rett og muligheter til et selvstendig liv, både i arbeid og på fritiden.

Norge ha vært et foregangsland på dette feltet, og landets mange utviklings- og funksjonshemmede har stort sett opplevd en positiv utvikling over to ti-år etter HVPU-reformen, men nå skjer det noe som setter den gode utviklingen i revers.

«Er det mulig at kommunene sniker så stille i dørene at ingen i regjeringen eller på Stortinget har oppfattet det?»

Norske kommuner bygger stadig flere og større institusjoner, finansiert av Husbanken. Dette er stikk i strid med Stortingets politikk om å bygge små boenheter.

Da Uloba, en av Norges største leverandører av BPA-ordningen, feiret sitt 25-års-jubileum i oktober holdt statsminister Erna Solberg åpningstalen: «Du skal selv ha kontroll og bestemme over eget liv. Det som er selvsagt for de fleste av oss, skal være selvsagt for alle.»

Hun dro også fram at en bedrift som sportskjeden XXL fortjente ros for å gi arbeid til utviklings- og funksjonshemmede i tett samarbeid med Nav.           

Det statsministeren ikke sa noe om var at det foregår en snikinstitusjonalisering i mange norske kommuner. Er det mulig at kommunene sniker så stille i dørene at ingen i regjeringen eller på Stortinget har oppfattet det?  

Solberg nevnte heller ingenting om delmål 2 i IA-avtalen. Målet om å få flere funksjonshemmede ut i arbeid har ikke vært vellykket. Snarere er det færre som er i jobb i dag enn da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble undertegnet for 15 år siden.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Egil G. Skogseth i Uloba viser forskning at bofelleskap med mer enn seks boenheter er uheldig og uønsket. Han har regnet ut at 83 prosent av de Husbankfinansierte byggeprosjektene som ble gjennomført i 2015, gikk til prosjekter med 10 eller flere boenheter.

«Utviklingen er historieløs og et skritt i feil retning.»

Helt ukjent kan ikke denne utviklingen være. Allerede 3. februar 2010 uttrykte Robert Eriksson (Frp) bekymring for utviklingen under spørretimen i Stortinget og brukte et utrykk som «gettoisering».

I de seks påfølgende år ser det ut til at Erikssons bekymring var på sin plass, uten at hverken han eller andre statsråder i dagens regjering har gjort noe med det.

På tross av at Stortinget har vedtatt en god politikk oppfordres det gjennom Husbankfinansiering samtidig til å bygge større institusjoner. Landets utviklings- og funksjonshemmede fortjener mer enn å bli sniktilbakeført til en boform de selv ikke ønsker.

Utviklingen er historieløs og et skritt i feil retning.

Les også om IA-avtalens Delmål 2 her.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler