Sett flyktningene i arbeid

UHELDIG PASSIVITET: Flyktninger som blir sittende passive over tid mister trua på seg selv, og veien ut i jobb blir lenger enn nødvendig, skriver Velferds redaktør Tore Kristensen i denne lederartikkelen.

UHELDIG PASSIVITET: Flyktninger som blir sittende passive over tid mister trua på seg selv, og veien ut i jobb blir lenger enn nødvendig, skriver Velferds redaktør Tore Kristensen i denne lederartikkelen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock ©Shutterstock

Ved å delta i det daglige arbeidet på mottaket får flyktningene en meningsfull hverdag mens de er på vent. De som blir sittende passive over tid mister trua på seg selv, og veien ut i jobb blir lenger enn nødvendig, påpeker Velferds redaktør.

Flere politikere tar nå til orde for å sette asylsøkere i arbeid på flyktningmottakene. Det er en usedvanlig god idé! Venstres innvandringspolitiske talsperson André N. Skjelstad sier til NTB: «Flere oppgaver som vi i dag bruker store summer på, kan blitt utført av brukerne selv. Vasking, vaktmestertjenester og matlaging er noen eksempler.»

I dagens kaotiske situasjon kan man ikke forvente at behandlingstiden fra flyktningene ankommer til de er ute i det ordinære samfunnet går så raskt som ønskelig. I følge Utlendingsdirektoratet sitter asylsøkere vanligvis to år på asylmottak, skriver Klassekampen.

De som blir sittende passive over tid mister trua på seg selv, og veien ut i jobb blir lenger enn nødvendig. Det vil koste velferdsstaten unødvendig mye og bryter med ideen om at alle som kan bidra må arbeide i Norge. Ved å delta i det daglige arbeidet på mottaket får flyktningene en meningsfull hverdag mens de er på vent. En positiv bieffekt er at kostnadene for å drifte mottakene reduseres.

For et godt år siden ankom den syriske flyktningen Adnan Abdui Ghani mottaket på Restad gård i Sverige. Der bor det 1200 mennesker. Adnan la merke til at mange hadde mistet gnisten, så da startet den tidligere IT-ingeniøren og dykkerinstruktøren opp «Support» for å få engasjert sine medboere på mottaket. Han kjente det selv på kroppen og så at behovet for å komme raskt i gang med arbeidspraksis var av største betydning.

Å skape veier ut i arbeidslivet gjennom praksisplasser er «Supports» viktigste målsetning for flyktningene. «Arbeid er den eneste riktige nøkkelen til integrasjon», sier Adnan i et intervju på hjemmesiden til Migrationsverket i Sverige og legger til: «Når menneskene kommer til Sverige, lyser det et håp i øynene deres, men etter seks måneder med passiv venting slukner lyset.»

Adnan har fått til dette: Flyktninger som er frisører har startet frisørsalong på mottaket, leger får drive enkel legepraksis, mens to pensjonerte svenske leger hjelper til med å få legepraksisen til flyktningene godkjent. Skredderen driver systue og de har opprettet klubber for barn, kvinner, håndverkere, ingeniører, lærere osv.

Flere av legene har allerede fått godkjent sin praksis ved hjelp av ildsjelen Adnan og de to pensjonistene. De kan også vise til at andre fra mottaket har fått seg jobb etter forholdsvis kort tid.

Svenske myndigheter regner med at Restad gård sparer så mye som 40 millioner kroner årlig på å la flyktningene selv gjøre en jobb på mottaket. Norge bør snarest sende en delegasjon til Restad gård for å lære av det svenske Migrationsverket og Adnan Abdui Ghani.

I tillegg til å spare velferdsstaten for store beløp kan det virke som Adnans «Support» er en måte å sørge for at selv i mørketiden holder lyset seg tent i øynene til flyktningene.

Av Tore Kristensen, redaktør, magasinet Velferd

Denne lederartikkelen står på trykk i magasinet Velferd 8-2015. Klikk her for elektronisk utgave.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler