Leder: Underlig om utenforskap fra Nav

Leder

STERK KOST: Mens politikere snakker om at folk står "utenfor arbeidslivet", hevder Nav i sin ferske melding at folk som mottar Nav-ytelser står «utenfor samfunnet». (Foto: Werner Juvik)

Hvis du mottar en ytelse fra Nav, er du parkert på utsiden av samfunnet. Det er meldingen Nav har sendt ut til det norske folk. Noen i Nav må ha misforstått hva det vil si å være en samfunnsborger.

(OBS: Rett etter at denne lederartikkelen ble publisert, endret Nav tittelen på sin nyhetsmelding fra "Stadig færre står utenfor samfunnet" til "Stadig færre står utenfor". Men den opprinnelige tittelen er i skrivende stund i behold i nettadressen til saken: www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kunnskap/Analyser+fra+NAV/Nyheter/stadig-færre-står-utenfor-samfunnet)

Nav publiserte i går det som skulle være en gladmelding: Budskapet var at «Andelen som mottar trygd blir stadig færre.»

Ifølge meldingen fra Nav er det nå i underkant av 20 prosent av befolkningen som mottar Nav-ytelser, mot 24 prosent i 1992. Perioden folk mottar en ytelse er også blitt stadig kortere i løpet av disse årene. 

«Mottar du Nav-ytelser er du ikke lenger en del av det norske fellesskapet.»

Gladmelding med bismak

En skikkelig gladmelding, med andre ord. Men Nav snubler alvorlig i presentasjonen av de gode nyhetene. For saken er på nav.no publisert med følgende overskrift:

«Stadig færre står utenfor samfunnet»

Hva er det Nav forteller oss med denne overskriften? Jo, budskapet er klart: Mottar du Nav-ytelser som sykepenger, dagpenger, sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd er du ikke lenger en del av det norske fellesskapet. Du står utenfor samfunnet.

Det er et sterkt budskap å sende til alle de blant oss som av ulike grunner har vært nødt til å henvende seg til Nav for å få hjelp i en vanskelig livssituasjon.

Slumsete politikere

Politikere bruker ofte Nav-statistikk for å tegne et dystert, og misvisende, bilde av det norske utenforskapet. KrF-leder Knut Arild Hareide sa for eksempel følgende i valgkampen: «Over 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet fordi de sliter med helsa og trenger offentlig støtte.»

KrF-lederens påstand var helt feil, fastslo faktasjekkstedet faktisk.no. Mange av dem som mottar Nav-ytelser, er delvis i jobb, eller de er bare ute av arbeid i en kort periode. Som Velferd tidligere har påpekt, tilsier en mer edruelig tolkning av Nav-statistikken at om lag 400 000 nordmenn står utenfor arbeidslivet, ikke 700 000.

Nav går lenger enn politikerne

Hareide er bare én av mange politikere som har kommet med slumsete anslag over hvor mange nordmenn som står utenfor arbeidslivet. Men politikerne går sjelden så langt som Nav.

Mens politikere som regel snakker om at folk står «utenfor arbeidslivet», hevder Nav i sin ferske melding at folk som mottar Nav-ytelser står «utenfor samfunnet».

I det øyeblikket du mottar en Nav-ytelse, opphører du med andre ord å være samfunnsborger. Om du for eksempel vier deg til frivillig arbeid, tar deg av familiemedlemmer eller gjør annen samfunnsnyttig innsats mens du mottar penger fra Nav, spiller ingen rolle.

Overskriften fra Nav kan være en arbeidsulykke. Men bak overskriften ligger en tenkning som setter likhetstegn mellom å være i lønnet arbeid og det å være en samfunnsborger. Det er en tenkning og et syn på menneskets rolle i samfunnet som det er underlig at Nav vil være med på å formidle.

Av Øivind Fjeldstad, ansvarlig redaktør, Velferd

Siste fra Velferd.no

I den blågrønne regjeringens politiske plattform vrimler det av saker – blant annet i velferdspolitikken – som regjeringen sier den skal vurdere og gjennomgå. Hva alle disse vurderingene og gjennomgangene skal resultere i av praktisk politikk, gjenstår å se.

Skatteunndragelser, trygdesvindel og annen arbeidslivskriminalitet koster samfunnet 28 milliarder kroner årlig. – Et ran mot fellesskapet, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Andelen jenter i alderen 15 til 17 år som får hjelp for blant annet depresjon, angst og spiseforstyrrelser har økt fra 5 til 7 prosent på fem år.

Det er markante forskjeller i sysselsettingen blant mannlige og kvinnelige flyktninger, som har bodd fire til seks år i Norge. Etter omkring ti års botid blir forskjellene imidlertid mindre, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Sist fredag oppnevnte regjeringen medlemmer til en ekspertgruppe som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Gruppen ledes av økonomiprofessor Steinar Holden. 

Den nye regjeringen vil sette som mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det er blant punktene i regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya på søndag. Regjeringen vil skjerpe arbeidslinja.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler