Leder: Politikere og Nav må stå opp om morran

Leder

INDIVIDUALISERING: Å snakke om aktivitetsplikt er å individualisere et problem som egentlig er en utfordring for det offentlige systemet, mener forsker Karin Gustavsen. (Illustrasjon: Henry Bronken)

Høyres Heidi Nordby Lunde vil skjerpe aktivitetsplikten for unge sosialhjelpsmottakere. Men skjerpet aktivitetsplikt for politikere og Nav kan være vel så viktig for å få unge mennesker i arbeid og aktivitet.

Fra 1. januar i år innførte regjeringen aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Nå vil Høyre utvide aktivitetsplikten, varslet stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde i VG på søndag.

Aldersgrensen for aktivitetsplikt bør økes til 35 år, og aktivitetsplikten bør etter hvert utvides til å gjelde alle som mottar sosialhjelp, mener Lunde, som er leder for Høyres fraksjon i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

– Vi ser liten grunn til at aktivitetsplikten bare skal avgrenses til de under 30 år, sa Lunde til VG.

Aktivitetsplikt som mirakelmedisin

Det er omtrent ti år siden daværende arbeidsminister fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, tordnet at sosialhjelpsmottakere må stå opp om morran. Så krav om aktivitet for å få sosialhjelp er ikke noe nytt påfunn fra dagens regjering.

Det nye er at aktivitetsplikt hyppig framstilles som en slags mirakelmedisin for å forvandle unge navere til aktive samfunnsborgere.

Så enkelt er det ikke.

En studie av erfaringer med aktivitetsplikt i fire kommuner som ble offentliggjort i fjor, viste sprikende resultater: I to av kommunene, Drammen og Fredrikstad, gikk bruken av sosialhjelp ned da man innførte krav om aktivitet til unge sosialhjelpsmottakere. I de to andre kommunene, Fjell og Sandnes, ga aktivitetskrav ingen reduksjon i mottak av sosialhjelp.

Denne studien er trukket fram som eksempel på at aktivitetsplikt virker. Men ettersom resultatene uteble i to av de fire kommunene, kan studien like gjerne brukes som argument for det motsatte. 

«Mye tyder på at det er tilbudet, ikke plikten som er avgjørende for om man får ned sosialhjelpsbruken blant unge.»

Tilbudet er avgjørende

Det erfaringene fra de fire kommunene forteller, er at aktivitetsplikt i seg selv ikke er noen garanti for gode resultater. Ulike resultater henger sammen med at tilbudet til de unge har variert fra kommune til kommune.

«Tiltakene i Fredrikstad og i Drammen har dessuten et sterkt innslag av praktisk arbeid, og avklaringen her blir dermed basert på utførelsen av et arbeid. I Sandnes og Fjell er det derimot hovedsakelig veiledning og kursing», skriver Nav i en oppsummering av studien

Mye tyder derfor på at det er tilbudet, ikke plikten som er avgjørende for om man får ned sosialhjelpsbruken blant unge.

«Det handler vel så mye om at Nav må ta systemgrep som at ungdom må ta grep i eget liv.»
Katrine Christiansen, leder, Nav Drammen

– Nav må ta systemgrep

I forrige uke arrangerte Velferd en stor konferanse der temaet var Unge på randen. Konferansen tok opp hva som kan gjøres for å hindre at unge faller utenfor skole og arbeidsliv. Blant innlederne på konferansen var leder Katrine Christiansen ved Nav Drammen, som fortalte om erfaringene med arbeidsplikt.

Ettersom Drammen er trukket fram som et eksempel på at aktivitetsplikt fungerer, var det interessant at Nav-lederen var like opptatt av hvilke krav Nav må stille til seg selv som av kravene man skulle stille til ungdommene.

– Det handler vel så mye om at Nav må ta systemgrep som at ungdom må ta grep i eget liv, fastslo Christiansen.

Myte om arbeidsuvillige

På Velferdkonferansen advarte forsker Karin Gustavsen om at aktivitetsplikt og krav om å stå opp om morran skaper et inntrykk av at problemet er at folk ikke vil jobbe. Å snakke om aktivitetsplikt er å individualisere et problem som egentlig er en utfordring for det offentlige systemet, mener Gustavsen.

– Det er ikke noen stor gruppe av arbeidsuvillige. Vi må avlive myten om at folk ikke ønsker å jobbe, sa hun på Velferdkonferansen.

Gustavsen er leder av Samfunnslaboratoriet, som jobber tett med barn og unge. På velferd.no har hun tidligere tatt til orde for at det vi trenger er tiltaksplikt for stat og kommune, ikke aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.

Mange steder i landet gjør Nav en stor innsats for å hindre at unge faller utenfor skole og arbeidsliv. Men fortsatt er det rom for forbedringer. Og skal landets Nav-kontorer lykkes på dette området, trengs det mer enn slagord om aktivitetsplikt. Politikerne må sørge for at Nav får de ressursene og det handlingsrommet som trengs for å fange opp unge på randen.

Som forsker Karin Gustavsen sa på Velferdkonferansen:

– Kanskje det er politikerne som må stå opp om morran.

Av Øivind Fjeldstad, ansvarlig redaktør, Velferd

Siste fra Velferd.no

Velferdkommentaren

De aller fleste unge som står utenfor skole og arbeidsliv ønsker å komme i arbeid eller å fortsette utdanningen. Men det er ikke alltid så lett. Inkludering bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.

Internasjonalt

Dansker som mottar sosialhjelp stemmer langt sjeldnere ved valg enn andre dansker. Seks av ti sosialhjelpsmottakere var sofavelgere ved forrige kommunevalg, viser en undersøkelse fra tankesmia Cevea.

Forskning

Langtidssykefravær øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet og utgjør i tillegg en vesentlig kostnad for det norske samfunnet. Derfor skal Nav og NTNU teste om motiverende samtaler med langtidssykemeldte i Sør-Trøndelag kan korte ned fraværsperioden deres.

I en tid hvor de store visjonene mangler i politikken, mener historiker Rutger Bregman at det er på tide å tenke nytt. Innføring av en grunnlønn til alle vil ha stor betydning for de som har minst, mener han. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler