Inkluderingens naturlige grenser

MEST FOR DE RESSURSSTERKE: Økt bruk av gradert eller delvis sykmelding skal hindre lange passive trygdeløp som ender med frafall fra arbeidslivet. Det er de med høy utdannelse og gode jobber som i størst grad får gradert sykmelding, skriver Solveig Osborg Ose i denne velferdkommentaren.

MEST FOR DE RESSURSSTERKE: Økt bruk av gradert eller delvis sykmelding skal hindre lange passive trygdeløp som ender med frafall fra arbeidslivet. Det er de med høy utdannelse og gode jobber som i størst grad får gradert sykmelding, skriver Solveig Osborg Ose i denne velferdkommentaren. Foto: Shutterstock ©Shutterstock

Økt bruk av gradert sykmelding skal hindre frafall fra arbeidslivet. Men det er de med høy utdannelse og gode jobber som i størst grad får gradert sykmelding.

Er det slik at arbeidslivets naturlige mekanismer setter grensene for inkludering, slik at tiltakene i liten grad treffer dem som trenger det mest? Det er trolig behov for å tenke mer i retning av sosial ulikhet i tiltaksutviklingen for å få til et inkluderende arbeidsliv.

Når Jens Stoltenberg snakker om sykefravær og uttaler at det ikke er noe problem å være delvis på jobb selv om man er syk, glemmer han at sykefravær sjelden handler om slike som ham selv.

Har flere valgmuligheter

De med høy utdannelse har i gjennomsnitt et legemeldt sykefravær på rundt tre prosent, mens tilsvarende for dem med lav utdannelse er åtte prosent. Forskjellene er svært stabile over tid.

Det samme ser vi for ulike yrkesgrupper. Det er lavt sykefravær blant akademikere og de med lederyrker, mens de i yrker uten krav til utdanning typisk har mye høyere sykefravær.

Generelt er det slik at personer med lav utdanning eller lav yrkesstatus som får en langvarig sykdom eller et helseproblem, har mye større risiko for å falle ut av arbeidslivet enn syke som har høyere sosial status.

I tillegg til seleksjonsmekanismer inn i utdanning, forsterkes forskjellene fordi de med utdannelse får flere valgmuligheter i arbeidslivet og dermed lettere kan gjøre tilpasninger i egen arbeidssituasjon dersom det oppstår helseproblemer.

Leksehjelp forsterker sosiale forskjeller

Tiltak for å jevne ut sosiale forskjeller i skoleprestasjoner ser ut til å få stikk motsatt effekt av intensjonen. Forskningsinstituttet Nova kunne for noen uker siden fortelle at effekten av leksehjelp ser ut til å være at forskjellene øker mellom sosiale grupper. Dette bør ikke være overraskende for noen: Når tiltaket gis til alle, er det de med høyest sosial status som i størst grad nyttiggjør seg tiltaket.

Det er trolig slik at de med størst behov for leksehjelp, det vil si de med lavest sosioøkonomisk status, i mindre grad deltar i leksehjelpordningen. De flinke elevene som liker å jobbe med skolearbeid, deltar og har kanskje til og med økt tiden de bruker på lekser gjennom dette tiltaket. Resultatet er dermed forsterkning av sosiale forskjeller.

Arbeidstiltak best for dem med høy status

I arbeidslivet ser vi sannsynligvis noe av det samme. Økt bruk av gradert eller delvis sykmelding, fremfor full sykmelding, skal hindre lange passive trygdeløp som ender med frafall fra arbeidslivet. Registerdata viser tydelig at det er de med høy utdannelse og gode jobber som i størst grad får gradert sykmelding. Årsaken til dette er sannsynligvis den samme som effektene av leksehjelp – det er de med høyest sosioøkonomisk status som responderer best på tiltaket.

I tillegg til denne responseffekten kommer de naturlige effektene fra et rasjonelt fungerende arbeidsliv. Arbeidsgiverne vil bruke ressurser på å tilrettelegge og tilpasse arbeidet for å hindre at viktige ansatte faller ut av arbeidslivet eller finner en bedre arbeidsgiver.

Det er naturlig at det settes inn stor innsats for å beholde dem som er mest verd, vanskeligst å erstatte og som det koster mest å miste. Dette er ofte ansatte med høy utdannelse, høy inntekt og sterk kompetanse som også andre arbeidsgivere har bruk for. Mens de som har størst fare for å falle ut av arbeidslivet er de med lav utdannelse, lav inntekt, svak kompetanse og som har få alternative jobbtilbud.

Gradert sykmelding for de ressurssterke

Inkludering kan kanskje ikke være basert på forventninger om at de naturlige mekanismene i arbeidslivet settes til side i en felles anstrengelse for å skape et bedre og mer inkluderende arbeidsliv. Selv om partene på overordnet nivå gjør politiske avtaler som er fulle av gode intensjoner, vil de naturlige og rasjonelle mekanismene på arbeidsplassene, både i offentlig og i privat sektor, sette grensene for inkluderingen.

Videre forskning vil vise om det er slik at gradert sykefravær ikke har særlig effekt på frafall fra arbeidslivet fordi de som har størst risiko for frafall, i liten grad får nytte av tiltaket. Akkurat som med leksehjelpstiltaket.

Av Solveig Osborg Ose, dr.polit/forskningsleder, SINTEF Teknologi og samfunn, Avdeling helse/ISM, NTNU.

Denne Velferdkommentaren sto på trykk i Velferd 3-4 -2012

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler