Game over?

Tore Kristensen (Foto: Werner Juvik)

«Et samfunn som ikke finner plass til gutter med høykompetanse på multitasking og digitale løsninger, er et samfunn som er i ferd med å gå i stå. Da er det game over», skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.

De sitter på mørklagte gutterom og skyter folk ned for fote. Midt på natta. De flyr jagerfly, sprenger demninger. De bygger også byer, skaper nye samfunn. Digitale samfunn. De sitter der som piloter med headset og fastmontert mikrofon. I timevis, intenst konsentrerte.

De samarbeider i større grupper og spiller sammen med russere, amerikanere, svensker… De er gode på strategi og samarbeid, men de er stort sett helt alene på rommet. De er enslige globaliserte unge menn i slutten av tenåra og begynnelsen av tyveåra. De er gamere.

«De besitter ferdigheter, på sitt felt, som langt overgår de som har fulgt den smale skolesti.»

Disse guttene er også en del av et skremselsbilde. De er tapere. Dropouts og frafallselever. Mange av guttene sliter med dårlig selvbilde, og for noen går det galt. De får diagnoser, psykiske diagnoser. Enkelte av dem ender opp i en økende gruppe unge uføre mellom 18 og 29 år. 

De har feilet i forhold til samfunnets Pisa-krav om gode karakterer og tunge utdanningsløp. De har gamet bort tida, gjemt seg på gutterommet, og lekt seg lenger og lenger bort fra vissheten om at de ikke klarer å levere det skolen, samfunnet og foreldrene krever og forventer.

De klarer ikke å stå opp om morran!

 

Eller er det systemet som har feilet? Er det skolen som ikke har tilpasset seg de tekniske omveltningene raskt nok? Er det samfunnet som ikke har sett verdien i det disse unge guttene holder på med? Hvorfor har ikke skolene gaming som fast valgfag?

Hvorfor kan ikke den høykompetente gjengen unge menn få lov til å praktisere sine kunnskaper på skolen?

«Et samfunn som ikke finner plass til gutter med høykompetanse på multitasking og digitale løsninger, er et samfunn som er i ferd med å gå i stå. Da er det game over.»

En slik løsning vil gjøre det mulig å kombinere nødvendig opplæring i andre fag. Gaming i første time, norsk, matte, datadesign, spillutvikling, historie, samfunnsfag, gym.  Og så avslutter vi dagen med et par timer gaming.

Hadde en slik timeplan gjort det morsommere å stå opp om morran og gå på skolen? Hadde færre droppet ut da?

 

Alt fra regjering til næringslivstopper roper nå varsko om at robotene kommer. Om et par tiår skal visstnok 30 prosent av dagens arbeidsplasser være erstattet av datastyrte maskiner. Hvem andre enn gamerungdommene har superpeiling på det som kommer?

Nav og skoleverket bør ta kontakt med den norske IKT-bransjen og lage en lærlingeordning, et inkluderingsprogram, som fanger opp disse kunnskapsrike unge mennene.

De besitter ferdigheter, på sitt felt, som langt overgår de som har fulgt den smale skolesti. Men de har per nå ikke fått noen anerkjennelse.

 

Det er ganske rart at ingen har sett verdien av disse ungdommene med tanke på at den teknologiske utviklingen går deres vei. Den mørke fremstillingen av at det er game over når unge gutter spiller seg vekk fra en skolehverdag de ikke fikser, må snus på hodet.

Et samfunn som ikke finner plass til gutter med høykompetanse på multitasking og bruk av digitale løsninger deres egne foreldre ikke en gang klarer å ta inn over seg, er et samfunn som er i ferd med å gå i stå. Da er det game over.

 

 

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler