Eksemplets makt

Leder

IKKE IMPONERT: Velferds redaktør Tore Kristensen synes NHO går foran som et dårlig eksempel for andre arbeidsgivere. Foto: Werner Juvik

«Gode bedrifter planlegger for framtiden og rigger organisasjonen med ulik kompetanse gjennom naturlig utskiftning. Her burde NHO gå foran som et godt eksempel, men så gjør de det motsatte. Det er ikke tillitsvekkende.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) høster storm opp mot orkans styrke etter at det ble kjent at de har tilbudt alle ansatte over 60 år sluttpakke. I samme håndvending forteller NHO at de skal ansette nye, yngre mennesker, med oppdatert kompetanse på bl.a. data- og analyseverktøy.
Til Dagens Næringsliv sier lederen av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Arve Kambe (H), at dette er «Svært umusikalsk».

Hvis vi spoler tilbake til juni 2016, da Dagens Næringsliv skrev om særordninger for eldre arbeidstagere − de såkalte seniorgodene, sa Skogen Lund: «Vi vil gjerne ha flere seniorer i arbeid.» Hva har skjedd i NHO siden juni 2016? Har man ikke vært klar over omstillingene som er nødvendig for å holde hovedorganisasjonen oppegående før nå?                  

Gode bedrifter planlegger for framtiden og rigger organisasjonen med ulik kompetanse gjennom naturlig utskiftning. Her burde NHO gå foran som et godt eksempel, men så gjør de det motsatte. Det er ikke tillitsvekkende.

«Mange som takker mer eller mindre frivillig ja til sluttpakker angrer bittert i ettertid.»

Det er fullt forståelig at NHOs sluttpakker til «denne gruppen» som Skogen Lund kaller den, vekker sterke reaksjoner både til høyre og venstre. De bryter en av de viktigste forutsetningene i den tverrpolitiske vedtatte «arbeidslinja» som har som et av hovedmålene å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobb. De skjærer en hel gruppe over én kam. De stigmatiserer arbeidstagere over 60 år. Og det NHO gjør, blir gjerne tatt som eksempel til etterfølgelse av andre arbeidsgivere.

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, NITO; sier til HMS-magasinet at de erfarer at: arbeidsgivere konsekvent velger bort eldre arbeidstakere ved nedbemanning. Senter for seniorpolitikk (SSP) offentliggjorde tidligere i år en undersøkelse som viste at arbeidsledigheten øker mest for de over 60 år. Fra 2014 er økningen på nesten 30 prosent, mens arbeidsledigheten blant unge i samme periode har økt med under fem prosent.

Mange som takker mer eller mindre frivillig ja til sluttpakker, angrer bittert i ettertid. Når de oppdager at arbeidsledige over 55 år stort sett ikke blir kalt inn på jobbintervjuer, får innholdet i pakken en emmen ettersmak.

«Seniortiltak motiverer seniorer til å stå lenger i jobb. Men det hjelper lite, hvis NHO og andre arbeidsgivere ikke vil ha dem.»

Hvis vi skal holde velferdsordningene i Norge på et forsvarlig nivå er det helt nødvendig at flere seniorer jobber lenger. SSP har regnet ut at dersom personer i alderen 58-62 år reduserer sin arbeidsdeltakelse som følge av nedbemanninger, kan dette tilsvare 30 000 tapte årsverk og et verditap for samfunnet på 16 milliarder kroner.

Sluttpakker til eldre arbeidstakere rammer derfor ikke bare den enkelte, men truer i praksis også et av fundamentene i velferdsstaten ved å undergrave «arbeidslinja».

NHO-sjefen gikk i juni til stormløp mot seniortiltak som hun mener ikke virker. En artikkel i dette nummeret av Velferd forteller det motsatte: Seniortiltak motiverer seniorer til å stå lenger i jobb. Men det hjelper lite, hvis NHO og andre arbeidsgivere ikke vil ha dem.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler