Borger det for borgerlønn?

Leder

«De som har blitt over all forstand rike ved å investere og utvikle innovative data- og robotløsninger må dele godene» skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.

Stadig oftere blir borgerlønn nevnt som framtidens løsning for å fordele godene i en mer og mer automatisert verden. Man ser for seg at tapet av arbeidsplasser til roboter vil føre til at en enormt stor gruppe mennesker ender opp uten fast arbeid.

De lærde strides om hvor raskt denne utviklingen går, men uansett hva man tror vil det bli flere roboter som gjør arbeid vi selv gjør i dag. Endringen skjer nå, og vil trolig eskalere voldsomt det neste tiåret.           

På Oslo lufthavn svinser det allerede en automatisk vaskerobot rundt blant de reisende. Går turen din til Københavns lufthavn Kastrup, kan du reise inn til sentrum av byen med den nye førerløse bybanen.

«En av fordelene med borgerlønn som erstatning for trygd, er at det ikke stigmatiserer folk»

Folk flest tror at det vil ta flere ti-år før robotene har overtatt alt arbeid som er mulig å gjøre for en maskin, mens ekspertene tror det vil ta mye kortere tid, ifølge magasinet D2.

Kanskje ligger sannheten et sted midt imellom, men endringene kommer. Det er like sikkert som at verdens rikeste møtes på World Economic Forum i Davos hvert år. På årets møte var det nettopp robotenes inntog og konsekvensene av dette som var et av hovedtemaene.

 

Vår egen milliardær, Stein Erik Hagen, gikk i etterkant av Davos-møtet ut med at borgerlønn ville være en god løsning for de som blir sittende uten jobbmulighet etter å ha blitt erstattet av en maskin.

Det er fristende å være skeptisk når en milliardær kommer opp med løsningen som skal gjelde folk flest, men Hagen er ikke alene om å tenke nytt. I Finland har de satt i gang et prøveprosjekt med borgerlønn, og flere land vurderer å gjøre det samme.

«Hvis store deler av de ultramoderne nye samfunnene består av mennesker uten fast jobb og penger, vil alt bryte sammen.»

En av fordelene med borgerlønn som erstatning for trygd, er at det ikke stigmatiserer folk. Det er store offentlige penger å spare på å innføre et slikt system.

Vi trenger ikke lenger tusenvis av offentlig ansatte til å vurdere om en person har rett på trygd eller ikke. Vi kan ane at Nav i en robotversjon av verden blir betydelig slanket. Om det skal innføres, bør borgerlønn bli et universelt gode. Altså en lik sum til alle borgere.

 

Hvordan skal så dette finansieres? I en verden der de åtte rikeste personene eier like mye som halvparten av verdens befolkning, ifølge Oxfam, sier det seg selv hvor penger kan hentes.

De som har blitt over all forstand rike ved å investere og utvikle innovative data- og robotløsninger må dele godene. Formueskatten må betydelig opp, skatteparadiser må bannlyses og fordelingen mellom fattig og rik utjevnes.

Hvis store deler av de ultramoderne nye samfunnene består av mennesker uten fast jobb og penger, vil alt bryte sammen. Hvis borgerne ikke har lønn å leve av, vil de rike ikke få omsetning av det robotene deres skaper. Det blir kollaps.           

Om det er mulig å få til en bedre fordeling gjennom borgerlønn er et åpent spørsmål. Hvis vi skal klare å bevare velferdsgodene og det gode i liv i et samfunn i sterk endring, må vi uansett tenke nytt. Og kanskje er borgerlønn en del av løsningen?

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler