Arbeidsgivere som inkluderer vil være gull verdt

Velferdkommentaren

(Illustrasjon: Shutterstock)

De aller fleste unge som står utenfor skole og arbeidsliv ønsker å komme i arbeid eller å fortsette utdanningen. Men det er ikke alltid så lett. Inkludering bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.

Mange arbeidsgivere ønsker å bidra til at flere unge kommer i arbeid. NAV erfarer at det går greit å finne arbeidsgivere som lar unge med redusert arbeidsevne få prøve seg, men at de sjelden vil ansette dem fast og betale dem vanlig lønn. Skyldes dette at det ikke er lønnsomt å ta samfunnsansvar?

Definisjon av samfunnsansvar

I Norge bruker vi begrepet næringslivets samfunnsansvar. På engelsk kalles det Corporate Social Responsibility (CSR) eller Corporate Responsibility (CR). Begrepet har mange definisjoner. EU-kommisjonens definisjon er slik: «Et konsept der bedrifter integrerer sosiale og miljømessige hensyn i sin virksomhet og i sin interaksjon med sine interessenter på frivillig basis.»

Å ta samfunnsansvar eller å være sosialt ansvarlig handler ikke om å oppfylle juridiske krav, men om å gjøre noe mer enn det som formelt forventes.

«Samfunnsansvar som begrep mangler et tydelig innhold når det gjelder inkludering.»

I 2009 kom en egen stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar. Denne legger stor vekt på norske bedrifter med internasjonal virksomhet. Den globale tilnærmingen gjør at meldingen handler om menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø og antikorrupsjonsarbeid.

Det er også gjort forsøk på å ISO-standardisere samfunnsansvar (NS-ISO 26000), men det viste seg at bedrifter som følger norske regler, allerede oppfyller kravene. Dette er kanskje årsaken til at standarden fra 2010 har fått lite oppmerksomhet.

Inkludering som samfunnsansvar

Samfunnsansvar som begrep mangler et tydelig innhold når det gjelder inkludering. Dette er viktig, fordi det kun er virksomhetene som kan inkludere. Men inkludering er ikke en lovfestet plikt de har. NAV eller tiltaksvirksomhetene har ingen arbeidsplasser, og er helt avhengig av at virksomhetene inkluderer.

Et slikt ansvar er ikke nevnt i stortingsmeldingen eller i ISO-standarden. En global forståelse av samfunnsansvar betyr ikke at vi ikke kan ha en nasjonal forståelse i tillegg. Men vi må fylle begrepet med et konkret innhold.  

Bør virksomhetene ta samfunnsansvar?

Den internasjonale debatten har vært preget av en tydelig todeling. Den ene siden er de som mener at virksomhetene har potensial til å bidra med mer enn å skape lønnsomme arbeidsplasser, og at ledelsen derfor bør ta et sosialt ansvar. Den andre siden mener at virksomhetene og ledelsen skal konsentrere seg om å skape lønnsomme arbeidsplasser, og ikke holde på med andre aktiviteter som stjeler konsentrasjon fra denne viktige oppgaven.

«Milton Friedman mente at hele konseptet med at virksomhetene skulle ha et sosialt ansvar, var tull.»

Milton Friedman, amerikansk økonom og nobelprisvinner, mente for eksempel tidlig på 1970-tallet at dette med virksomhetens sosiale ansvar var nært knyttet til et sosialistisk perspektiv. Det handlet om politiske mekanismer og ikke om markedsmekanismer. Han mente at hele konseptet med at virksomhetene skulle ha et sosialt ansvar, var tull.

Selv om noen arbeidsgivere fortsatt bruker Friedmans argumenter som støtte for at de ikke har et faktisk og reelt ansvar, er den store trenden de siste tiårene at arbeidsgivere er mer sosialt bevisste og ønsker å utøve et visst samfunnsansvar.

Sammenheng mellom samfunnsansvar og lønnsomhet

Det er umulig å diskutere samfunnsansvar uten å ta hensyn til at virksomhetene først og fremst må være lønnsomme. Om de ikke er det, vil de gå konkurs og forsvinne ut av markedet.

Forskning på sammenhengen mellom lønnsomhet og samfunnsansvar har så langt ikke vist en tydelig sammenheng. Men modellene er foreløpig for dårlig utviklet til at sammenhengen er forstått. De tar i liten grad hensyn til langsiktighet og de faktiske økonomiske konsekvensene for den enkelte virksomhet.

Fondsforvalteren har forstått mer

Jeg hadde lenge gått og grublet på sammenhengen mellom samfunnsansvar og lønnsomhet. Og en dag fikk jeg høre et foredrag av en forvalter av store fond i Norge. Han fortalte at når han skulle vurdere en virksomhet, var han ikke bare opptatt av lønnsomheten til virksomheten, men også av kulturen i virksomheten.

Han var ikke så opptatt av å snakke med lederne, men tok heller en prat med de ansatte på gulvet. Hvordan var det å arbeide der? Hvordan var lederkulturen? Tok de godt vare på de ansatte? Hadde de en god sosial profil på sine aktiviteter?

«Å ansette arbeidstakere med ulike utfordringer bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.»

Fondsforvalteren fortalte at han ofte opplevde store avvik i det som ledelsen og eierne presenterte og det som ansatte, kunder eller andre fortalte om virksomheten. Denne fondsforvalteren valgte systematisk virksomhetene som tok godt vare på de ansatte og hadde en tydelig sosial profil. Fondsforvalteren oppnådde svært gode resultater.

Men det mest interessante var at fondsforvalteren hadde denne tilnærmingen fordi han ville tjene penger for sine kunder, ikke fordi han var spesielt opptatt av sosialt bevisste aktører. Han hadde konkludert med at disse virksomhetene var de mest robuste og gav den beste avkastningen på lang sikt.

Inkludering bør stå øverst på listen

Å ansette arbeidstakere med ulike utfordringer bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.

Solveig Osborg Ose er arbeidsmarkedsøkonom ved SINTEF avd. helse.

Slik vi i dag definerer samfunnsansvar, er ikke inkluderingsperspektivet med, og alle virksomheter oppfyller sitt samfunnsansvar kun ved å følge loven. Potensialet synes å være mye større enn det som tas ut i dag, uavhengig av om interessentene har sosiale preferanser eller ikke.

Stor samfunnsøkonomisk gevinst

Med dagens fallende yrkesdeltakelse vil arbeidsgivere som inkluderer noen som står utenfor arbeidslivet, være gull verdt for norsk økonomi. Resten av samfunnet må verdsette dette, slik at lønnsomheten i virksomheter som tar sosialt ansvar, blir høyere enn i virksomheter som ikke gjør det.

 

Av Solveig Osborg Ose, dr.polit i samfunnsøkonomi, SINTEF

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Nav betalte ut 7,4 milliarder kroner til eksterne tiltaksarrangører i 2016. Mest penger gikk til det omstridte selskapet Din Utvikling, som i løpet av to år har tredoblet sine inntekter fra oppdrag for Nav.

Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for pårørende, lover helse- og omsorgsminister Bent Høie. Når dialogen med det offentlige hjelpeapparatet ikke fungerer, blir det tyngre enn nødvendig å være pårørende, vedgår han.

Ann Solfrid Merula er en av 800 000 nordmenn som yter ubetalt omsorg for nær familie. Mange opplever at innsatsen går ut over egen helse og risikerer selv å falle ut av arbeidslivet. – Å få Vidar tilbake til et verdig liv har vært mitt livs hardeste kamp, sier Ann Solfrid.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler