100 år med velferdsstat og fortsatt på fattigkassa

Sosialhjelp skal ifølge loven være en kortvarig ytelse. Hvordan er det da mulig at noen kan bli gående på sosialhjelp i opp til 10 – 20 år? Og uten at det blir avklart om de har rett til uføretrygd?

Disse «noen» er blant annet rusmisbrukere. – Vi har ingen rettigheter, slår en rusmisbruker fast i dette nummeret av magasinet Velferd. Han har ingen steder å bo – i likhet med rundt 1000 personer i hovedstaden denne vinteren. Selv mener han at han har rett til uføretrygd.

Magasinet Velferd feirer i år sine 100 år som aktiv debattant om velferdsstatens utfordringer – siden første nummer ble utgitt i 1912. Bladet ble opprettet som en direkte følge av at Norge innførte sin første syketrygd, sykeforsikringsloven. Og det var de som var satt til å forvalte den nye loven, de ansatte ved kretssykekassene, som vedtok på sitt første landsmøte å utgi «Sykeforsikringsbladet», som var det første navnet på magasinet Velferd.

Med den nylig vedtatte sykeforsikringsloven skulle «svakerestilte» få rett til støtte ved sykdom og slik slippe å gå på fattigkassa for å få noe å leve av.

Nå ser vi altså 100 år etter innføringen av den første syketrygden, og etter en rekke utvidelser av loven som har gitt stadig nye grupper rett til trygd ved sykdom, at det stadig er noen i vårt samfunn som ikke har denne rettigheten. Og de har heller ikke rett til dagpenger ved arbeidsløshet, siden det ofte er lenge siden de har hatt noen jobb.

Hvilke muligheter og rettigheter finnes da? Jo, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Når du går på arbeidsavklaringspenger skal du få nettopp det: en avklaring på om du kan arbeide. Viser avklaringen at du ikke kan det, da kan du søke om uføretrygd. Det er en rettighet, som alle som fyller kravene til uføretrygd skal få. Hvorfor er det da så mange rusmisbrukere som ikke får uføretrygd? Og det til tross for at undersøkelser viser at langtidsmottakere av sosialhjelp ofte er sykere enn folk som har uføretrygd.

I stedet må de klare seg med sosialhjelp, som de må be pent om å få – om att og om att – til tross for at loven helt klart sier at ingen skal gå på sosialhjelp over lengre tid. Det sier også både politikere og de som er satt til å forvalte velferdsstatens goder.

Hvorfor har vi likevel mange tusen langtidsmottakere av sosialhjelp, rundt 50 000 ifølge tall fra SSB?

Her må ansvarlige politikere inn på banen og kreve at det ryddes opp. Vi kan da ikke ha et sosialsystem som ikke følger loven. Eller er det akkurat det vi kan – når det dreier seg om rusmisbrukere? Vi kan jo være rimelig trygge på at de ikke har overskudd til å starte en kampanje for egne rettigheter.

Denne lederartikkelen sto på trykk i Velferd 1-2012

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler