Spår tøffe tak for norske HR-avdelinger

MÅ TA GREP: Per Bergerud i Curanova Norge mener HR-avdelingene og lederne i norske bedrifter må videreutvikle kompetansen for å holde tritt med digitaliseringen. Foto: Erik Trosby

Digitaliseringen og automatiseringen i arbeidslivet vil sette HR- og personalavdelinger i norske bedrifter under stort press, spår bemanningsveteran.

Tall fra SSB viser at én av tre jobber kan forsvinne i løpet av få tiår som følge av digitalisering. Jobber på tvers av alle bransjer, fra transport og dagligvare til media og finans, kan bli berørt.
 
– Dersom teknologiskiftet erstatter så mange arbeidsplasser vil den allerede hardt pressede HR-funksjonen få store utfordringer med å håndtere både nedbemanningsprosessene og arbeidstakerne på en god måte, sier tidligere Proffice-topp, Per Bergerud i en pressemelding.

Forutser brå omstilling

Bergerud er i dag er styreleder for den svenske omstillingsspesialisten Curonova, som nylig har etablert kontorer i Norge. Han tror omstillingen vil bli spesielt brå for de mest analoge arbeidstakerne.
 
– De over 50 år har dårligst forutsetninger for å tilpasse seg teknologiskiftet. Mange bedrifter vurderer hva de skal gjøre med de eldste arbeidstakerne fremover, sier han.

Likevel er ikke norske arbeidstakere flest bekymret for å miste jobben. I YS Arbeidslivsbarometer 2016 sier syv av ti at de ikke tror nåværende arbeidsoppgaver kan utføres digitalt eller av en maskin. Kun fem prosent sier det motsatte.
Bergerud frykter norske arbeidstakere er dårlig forberedt på utfordringene digitaliseringen vil skape.
 
– Vår rundebordsundersøkelse blant norsk HR-ledere viser at karriererådgiving og det å hjelpe nedbemannet personell videre i arbeidslivet er blant de viktigste utfordringene de ser i fremtiden, sier han.

Kopierer svenskene

Når Curonova etablerer seg i Norge tar de med seg en suksessoppskrift for å få nedbemannede medarbeidere videre i nye jobber etter omstillingsprosesser på arbeidsplassen.
 
–  I Sverige, der arbeidsmarkedet er hardere presset enn i Norge, har vi klart å få over 90 prosent videre i nye jobber etter at arbeidsplassen deres ble nedbemannet eller endret. Der har vi jobbet mye med å gjøre folk bevisste på egen kompetanse og erfaring, og å være fleksible i valg av ny jobb, sier Heidi Lill Mollestad Oppegaard, spesialist i arbeidsrett og daglig leder i Curonova Norge AS.
 
Firmaets egenutviklede verktøy for kompetansekartlegging, karriereprogram og støtte av jobbsøkere har vært nøkkelen til suksessen i Sverige.
 
– Vår erfaring er at folk kan mer og har flere muligheter enn de tror. Men man må være løsningsorientert og villig til å tenke nytt rundt egen kompetanse og karriere, sier Oppegaard.

Etterlyser lederinitiativ

Per Bergerud tror omstillingen knyttet til digitalisering vil føre til økt etterspørsel etter tjenester fra byråer som spesialiserer seg på endringsledelse, kompetansekartlegging og karriererådgiving.
 
–  Endring er den nye normalen for de fleste norske bedrifter. Dette betyr at HR-avdelingene og ledelsen i norske bedrifter hele tiden må se etter ny kompetanse, eller videreutvikle kompetanse blant eksisterende ressurser. Det er krevende for alle parter. De ansatte tenker nok ikke på omstilling om ikke lederne deres gjør det, sier Bergerud.
 

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler