Psykiske helseplager blant unge øker

(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

 

De fleste unge har det bra, men mange sliter med bekymringer og psykiske helseplager. Og unge ser mindre optimistisk på framtiden enn før, viser årets Ungdata-undersøkelse.

Hver femte ungdom gruer seg ofte til å gå på skolen. Det er også relativt mange som opplever høyt nivå av skolestress, særlig blant jenter.

Seks av ti jenter og tre av ti gutter sier at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet. Dette er blant funnene i årets Ungdataundersøkelse, som kartlegger norske ungdommers livssituasjon.

Siden 2010 har 439 200 ungdommer over hele landet deltatt i Ungdataundersøkelsene. Et viktig funn fra årets undersøkelse er at omfanget av psykiske helseplager fortsetter å øke. Økningen er markant og gjelder både gutter
og jenter.

Mindre skikkelige

De siste årenes nedgang i alkoholbruk, røyking og snusing fortsetter. På andre områder kan det derimot synes som om skikkelighetstrenden som har preget ungdomsgenerasjonene siden
årtusenskiftet, har stoppet noe opp, ifølge Ungdata-rapporten.

Sammenliknet med fjorårets tall er det færre som bruker mye tid på lekser, færre som sikter mot høyere utdanning og færre som aldri tror de vil bli arbeidsledige. Det er også en liten økning i andelen ungdom som driver med lovbrudd.

Årets tall viser også en nedgang i andelen som tror de kommer til å leve et godt og lykkelig liv. Selv om det er noen negative utviklingstrekk, er hovedbildet at de aller fleste norske ungdommer har det bra. Dagens tenåringer er
nokså hjemmekjære, og sammenliknet med tidligere ungdomsgenerasjoner er de en del skikkeligere og på mange måter mer veltilpasset, ifølge Ungdata-rapporten.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler