Unik gründersatsning får flere døve i jobb

GODT FELLESSKAP: Trivsel og rom for faglig utvikling er ekstremt viktig på en arbeidsplass, mener gjengen i Supervisuell AS. Fra venstre: Gründere Thomas Blix og Finn Arild Thordarson, lærling Kjell Inge Eidsaunet, fotograf og digital designer Stian A. Giltvedt og tegnspråktolk Wenche Kjernli. (Foto: Ida Holm)

– Halvparten av alle døve står utenfor arbeidslivet. Det er alvorlig og helt meningsløst, sier Finn Arild Thordarson og Thomas Blix. Sammen driver de to firmaer, hvor de ansatte hovedsakelig er hørselshemmede.

I 2014 gikk Finn Arild Thordarson og Thomas Blix sammen og skapte det som i dag er blitt medieproduksjonsfirmaet Supervisuell og byggefirmaet NTS Bygg. Gründerne er begge døve, og felles for de to Sandefjord-baserte firmaene er at de 14 ansatte, bortsett fra tolk og lydmann, er hørselshemmede.

«Det vi driver med har nyhetsverdi fordi det peker tilbake på et samfunnsproblem.»
Finn Arild Thordarson, medgründer Supervisuell og NTS Bygg

Uten sponsing fra staten, Nav eller Innovasjon Norge, er Supervisuell blitt landets eneste uavhengige produksjonsselskap med 100 prosent tegnspråk-kompetanse.      

Peker på et samfunnsproblem

Blix og Thordarson forteller at det hele begynte med et ønske om spenning, frihet og utfordring i hverdagen. Likevel ble sosialt entreprenørskap raskt en viktig del av deres profil. Ifølge gründerne står halvparten av døve utenfor arbeidslivet, og de ser at mange ikke får jobb, til tross for at de besitter mye kompetanse og kunnskap.

– Det er alvorlig og helt meningsløst. Man kan iblant lure på hvorfor det vi driver med her har nyhetsverdi, men det peker jo tilbake på et samfunnsproblem, fastslår Thordarson. 

Vil inn i varmen

Selv har han 20 års filmbakgrunn, er utdannet sivilingeniør og snart ferdig med sin andre mastergrad. Blix er utdannet tømrer og har en bachelor i sosiologi. Sammen ramser de opp kvalifikasjonene til de ansatte, og det er lett å skjønne at staben har mye fagkunnskap.

– Hvis døve generelt har så høy kompetanse, hvorfor blir de da ekskludert i arbeidslivet?

– I Norge er det lite forståelse og mye umodenhet knyttet til det med kroppslig variasjon. Et lavt kunnskapsnivå fører til diskriminering, sier Blix.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

GRÜNDERE: Finn Arild Thordarson (t.v) og Thomas Blix  går aktivt inn for å gjøre døve mer synlige og foreleste om sosialt entreprenørskap på Høgskolen i Sørøst-Norge før påske. (Foto: Ansgar Ødegård)

Thordarson nikker og legger til at mer bevissthet rundt diskriminering kan få arbeidsgivere til å se verdien av mangfold og ulike erfaringer. Slik det er i dag står døve fortsatt utenfor og venter på å komme inn i varmen, akkurat slik kvinner, innvandrere, homofile og samer har gjort tidligere.

– For arbeidsgivere handler det ofte ikke om den døves arbeidsevne, men å ta letteste vei for å slippe utfordringer knyttet til kommunikasjon og det sosiale miljøet på arbeidsplassen, sier han.

Visuell tilnærming

Både Supervisuell og NTS Bygg er arbeidsplasser hvor alle ansatte snakker tegnspråk. Gründerne understreker at det gir en klar fordel at alle kan kommunisere på like premisser. De opplever heller ingen nevneverdige utfordringer med tanke på kundekontakt.

– Når alt er dokumentert skriftlig via e-post blir ingenting glemt eller misforstått, forklarer Blix.

– Og skulle kunden ønske telefonsamtale ordner tolken det, sier Thordarson.

– Det eneste er at du da får damestemme, skyter digital designer og fotograf, Stian A. Giltvedt inn og ler.

«Trivsel og rom for faglig utvikling ekstremt viktig.»
Thomas Blix, medgründer Supervisuell og NTS Bygg

Gjengen synes det er viktig å vise at det å være døv ikke er en svakhet, og at hørselshemmede ofte er mer detaljorienterte enn hørende.

– Hindringer sitter i hodet på andre. Vi pleier å si at vi ikke er døve, men visuelle. Derav navnet på firmaet, forklarer Thordarson.

Ser styrker og muligheter

Bedriften har i dag massevis av oppdrag, og lager hovedsakelig informasjonsfilmer, reklamefilmer og tegnspråkproduksjoner. Supervisuell-gjengen er enige om at hørselshemmede i større grad må få muligheten til å jobbe med det de er interessert i, framfor å settes til enkle, kjedelige oppgaver.

– På de stedene jeg har jobbet tidligere var jeg alltid sist inn og først ut. Jeg ble satt til å gjøre veldig spesifikke oppgaver, mens her får jeg mulighet til å leke meg med teknologien og utnytte all min kompetanse, sier Giltvedt, som har vært involvert i Supervisuell helt siden planleggingsfasen.

– For oss er trivsel og rom for faglig utvikling ekstremt viktig, understreker gründerne.

Uvitenhet skaper barrierer

De mener derfor det burde etableres flere tegnspråklige arbeidsplasser i ulike fag- eller tjenesteområder. For eksempel kan jo døve fint drive en café. Når mennesker med like interesser jobber sammen, skaper det et bedre miljø for kommunikasjon.

– Barrierene forsvinner og det er mye bedre enn å presse én og én inn i bedrifter som i utgangspunktet er skeptiske, sier Thordarson.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FULL TEGNSPRÅKELIGHET: De ansatte i NTS bygg er også hørselshemmede og kommuniserer via tegnspråk. Fra venstre: Marcus Apeland Lid, Tommy Aarøe, Vitauts Urbons og Dima Sponberg. (Foto: Thomas Blix)

Selv om det har skjedd en positiv utvikling for døve, både når det gjelder utdanning og arbeid, gjenstår det likevel en god del på veien til likestilling, mener han. Det må gjøres et grundigere undervisningsarbeid i grunnskolen for å ufarliggjøre kroppslig variasjon og for øke bevisstheten rundt tegnspråk som kommunikasjon. Dette er viktig for at døve barn, og senere døve voksne, skal få en bedre og mer sosial hverdag, sier Thordarson.

– Det er viktig at vi voksne sier ifra. Døve barn har ingen forutsetninger til det, når diskriminering i hverdagen er det de er vandt til, sier han.

Tegnspråk gir god butikk

Selv om staten må jobbe mer med å sørge for at veiledere og andre nøkkelpersoner i velferdssystemet må få mer kunnskap om døve og tegnspråk, mener Blix og Thordarson at døve også har et egenansvar for å synes mer. Derfor har de tatt grep ved å samarbeide med andre firmaer og ved å engasjere seg politisk i lokalsamfunnet.

–  Å snakke med politikere er en tidskrevende prosess, fordi det tar tid å bli kjent med vår minoritet. Men det er helt nødvendig hvis vi skal oppnå likestilling, sier Blix.

De to forteller at responsen fra både politikere, næringsliv og privatpersoner i Sandefjord har vært utelukkende positiv.

– De ser at våre tegnspråklige bedrifter bringer inn viktige skattekroner og er god butikk for kommunen, sier Thordarson.

VELFERDFAKTA

  • Supervisuell og NTS Bygg drives av Finn Arild Thordarson og Thomas Blix
  • Disse utgjør Norges største tegnspråklige arbeidsplass i privat sektor
  • Har til sammen 14 ansatte, hvorav kun lydmann og tegnspråktolk er hørende
  • Har hovedkontor på Østerøya i Sandefjord og avdelingskontor i Oslo

Siste fra Velferd.no

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Det digitale skiftet i offentlig sektor er i full anmarsj. Mer egenansvar hos befolkningen og persontilpassede tjenester er noe av det vi kan forvente i årene som kommer, ifølge ny rapport.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler