Skole for arbeidslivet

Jobbforalle

KOM FOR Å LÆRE: I vår fikk butikksjef Siyamak Nemati besøk av statsminister Erna Solberg, som ville lære om arbeidet med rekruttering av medarbeidere med utenlandsk bakgrunn hos Kiwi XL Strømsø i Drammen. (Foto: Kiwi)

Kiwi-kjeden satser sterkt på intern opplæring og utvikling av ansatte. – I Kiwi er folka det viktigste, sier butikksjef Siyamak Nemati, som kommer til Velferdkonferansen for å fortelle om Kiwi-skolen.

Når prisene presses og vareutvalget blir stadig likere blant butikkjedene, kan sørvisen være det som avgjør hvorvidt kundene velger akkurat din butikk og ikke konkurrentens. Og da gjelder det å rekruttere de beste medarbeiderne og gi dem god opplæring.

Dette var noe av bakgrunnen for at Kiwi, som en av de første aktørene innen varehandelen, etablerte et eget skolekonsept i 1996, Kiwi-skolen.

«Etter å ha vært på kurs på Kiwiskolen blir de fleste veldig gira på å lære mer.»
Siyamak Nemati, butikksjef KIWI XL Strømsø, Drammen

Siden da har over 20 000 medarbeidere blitt uteksaminert fra skolen, som holder til på Lierstranda utenfor Drammen. Innpå 40 prosent av dem har utenlandsk bakgrunn.

Kunnskapshungrige

Markedsføring, svinn og drift, budsjettering, mattrygghet, ledelse, HMS og ikke minst kunnskap om varegrupper som ferskvarer, frukt og grønt, bryggeri, tørrvare, meieri og frys. Dessuten ranskurs.

Fagene på Kiwi-skolen spenner bredt. Noen kurs varer bare noen timer eller et par-tre dager. Andre strekker seg over flere måneder med undervisning og bedriftsbesøk kombinert med vanlig arbeid ute i butikk. Et viktig mål for skolen er også å motivere og inspirere.

– Det er veldig ettertraktet å gå på kurs. Folk opplever det som stort å komme inn på Kiwi-skolen og få mer kunnskap og gå mer i dybden, forteller Siyamak Nemati.

Som butikksjef med ansvar for over 50 medarbeidere på Kiwi XL Strømsø i Drammen vet han mye om interessen for kunnskap og kompetanseheving blant de ansatte.

Kobler arbeidsliv og utdanning

Noen kurs er obligatoriske, så som opplæringskurset for nyansatte. Andre kurs må man søke på. Det alle har til felles, er at de er tilpasset behovene de ansatte har i sine stillinger.

Kiwi-skolen retter seg mot medarbeidere på alle nivåer, fra nyansatte til butikksjefer og distrikt- og regionsjefer. Lederopplæring står sentralt. I tillegg til avgrensede, tematiske kurs, tilbyr skolen et omfattende traineeprogram for ansatte som ønsker å bli butikksjefer.

Satsingen på lederopplæring skyldes at intern rekruttering til lederstillinger er både ønsket og utbredt, samtidig som mange av lederemnene har lite formell utdanning.

Skoletrøtte på skolebenken

– Men hva med de som har valgt å jobbe i butikk fordi de er skoletrøtte? Vil de også sette seg på skolebenken hos Kiwi?

– Det hender noen reagerer på at de blir bedt om å ta et kurs på Kiwi-skolen, vedgår Nemati. Men skepsisen gir seg fort.

– Her handler det om å tilegne seg mer kunnskap om det man gjør og jobber med i hverdagen. Etter å ha vært på kurs blir de fleste veldig gira på å lære mer.

Møt Siyamak Nemati på Velferdkonferansen

Siyamak Nemati er butikksjef på Norges nest største Kiwi-butikk, KIWI XL Strømsø i Drammen.

9. november kommer han til Velferdkonferansen for å fortelle om inkludering av unge, innvandrere og folk med hull i CV-en i varehandelen.

Velferdkonferansen 2017 finner sted 9. og 10. november på Thon Hotell Oslo Airport, Gardermoen.

Les mer om konferansen og meld deg på her: http://www.jobbaktiv.no/arrangementer/velferdkonferansen/

Siste fra Velferd.no

I den blågrønne regjeringens politiske plattform vrimler det av saker – blant annet i velferdspolitikken – som regjeringen sier den skal vurdere og gjennomgå. Hva alle disse vurderingene og gjennomgangene skal resultere i av praktisk politikk, gjenstår å se.

Skatteunndragelser, trygdesvindel og annen arbeidslivskriminalitet koster samfunnet 28 milliarder kroner årlig. – Et ran mot fellesskapet, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Andelen jenter i alderen 15 til 17 år som får hjelp for blant annet depresjon, angst og spiseforstyrrelser har økt fra 5 til 7 prosent på fem år.

Det er markante forskjeller i sysselsettingen blant mannlige og kvinnelige flyktninger, som har bodd fire til seks år i Norge. Etter omkring ti års botid blir forskjellene imidlertid mindre, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Sist fredag oppnevnte regjeringen medlemmer til en ekspertgruppe som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Gruppen ledes av økonomiprofessor Steinar Holden. 

Den nye regjeringen vil sette som mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det er blant punktene i regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya på søndag. Regjeringen vil skjerpe arbeidslinja.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler