Medlem av Brochmann II-utvalget:

– Norsk utdanning åpner dører

VIKTIG MED NETTVERK: – Mange jobber i Norge fordeles mellom venner og kjente. Derfor er det viktig å omgås nordmenn og bygge nettverk, sier Sylo Taraku, som har deltatt i arbeidet med å utrede konsekvensene av høy innvandring til Norge. Foto: Karstein Alvestad Skogseth

Flere flyktninger må inn i arbeidslivet, fastslår Brochmann II-utvalget. – Vi må bygge videre på kompetansen flyktningene har med seg, sier utvalgsmedlem Sylo Taraku, som selv kom til Norge som asylsøker i 1991. – Ikke glem arbeidsinnvandrerne, advarer Caritas Norge.

– Vi som kom som krigsflyktninger fra Jugoslavia på 1990-tallet, ble ønsket velkomne. Vi ble tatt godt imot i Norge og følte oss trygge, forteller Sylo Taraku.

Taraku var 18 år gammel da han kom fra Kosovo til Norge som asylsøker. Knapt 25 år senere ble han oppnevnt som medlem av Brochmann II-utvalget, som har utredet konsekvensene av høy innvandring til Norge.

«Hvis man står utenfor arbeidslivet lenge, blir terskelen høyere for å komme inn.»
Sylo Taraku, medlem av Brochmann II-utvalget

Dermed har den tidligere flyktningen vært med på å legge premissene for politikken for å styrke flyktningers deltakelse i arbeidslivet.

– Det er viktig å komme fort i arbeid. Hvis man står utenfor arbeidslivet lenge, blir terskelen høyere for å komme inn, sier Taraku.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SOSIAL DUMPING: Arbeidsinnvandrere som kommer til Caritas’ informasjonssentre forteller om korte arbeidskontrakter og sosial dumping. Manglende norskkunnskaper er et utbredt problem. Bildet er fra Caritas’ informasjonssenter i Oslo. Foto: Caritas informasjonssenter.

Mest om flyktninger

Professor Grete Brochmann har ledet to offentlige utvalg om innvandring og velferd. Rapporten fra det første utvalget, som kom i 2011, handlet særlig om arbeidsinnvandring. Det nye utvalget, der Sylo Taraku har vært med, har spesielt tatt opp spørsmål knyttet til flyktninger. Bakteppet er de store asylankomstene i 2015.

Flyktningen fra Kosovo har gjort det utvalget ønsker at flere flyktninger skal gjøre: Han har tatt seg utdanning i Norge og gjort karriere i arbeidslivet. Han har blant annet jobbet i Norsk Organisasjon for Asylsøkere, Utlendingsdirektoratet og organisasjonen LIM (Likestilling, integrering, mangfold). I dag er han rådgiver i tankesmia Agenda.

UTFORDRING FOR VELFERDSSTATEN: – Flyktninger må i større grad bli en del av det ordinære arbeids- og samfunnslivet, sa Grete Brochmann da hun la fram rapporten fra Brochmann II-utvalget. Foto: Werner Juvik

– Jeg begynte å jobbe allerede mens jeg var asylsøker. Jeg fikk midlertidig arbeidstillatelse og er takknemlig for det, sier han.

– Vanskeligere i dag

I dag er det ikke like enkelt. Regelverket ble strammet inn etter at det kom mange østeuropeere som misbrukte asylordningen, påpeker Taraku.

– Det er vanskeligere for en flyktning å komme i arbeid i dag enn da jeg kom. I tillegg til at reglene er blitt strengere, er arbeidsmarkedet blitt vanskeligere.

I mange år har det vært snakket om behovet for rask godkjenning av utdanning fra utlandet. Brochmann II-utvalget tar også opp dette, men legger samtidig stor vekt på betydningen av supplerende utdanning i Norge.

– Det handler ikke bare om få godkjent kompetanse fra hjemlandet, men om å bygge videre på denne. Norske arbeidsgivere har liten tillit til utdanning fra andre land. Det er norsk utdanning som åpner dører. Jeg har selv erfaring med dette, sier Taraku.

Mer arbeidsrettet

Nyankomne flyktninger går gjennom et toårig introduksjonsprogram som skal forberede dem på deltakelse i norsk arbeids- og samfunnsliv. Introduksjonsprogrammet må bli mer arbeidsrettet, mener Sylo Taraku og resten av Brochmann II-utvalget.

– De som er nærmest arbeidslivet, bør ha et annet løp enn andre. Og det må bli bedre koordinering av språkopplæring og arbeidstrening, sier Taraku.

«Dårlig integrering fører til helseproblemer som belaster det offentlige velferdsapparatet.»
Martha Rubiano Skretteberg, Caritas Norge

Han mener opplæringen må tilpasses behovet for arbeidskraft der flyktningene skal bo.

– Hvis man ser at det trengs sjåfører, så kjører man et opplegg for det. Ser man at det trengs folk i helsevesenet, så kjører man et opplegg på det.

Caritas etterlyser informasjon

«Tiltak som bidrar til aktivisering og fremmer integrering på sikt, bør starte allerede i asylmottakene for å utnytte ventetiden og motvirke passivisering», fastslår Brochmann II-utvalget i sin rapport.

Utvalget mener norskopplæring, kompetansekartlegging og informasjon om norske samfunnsforhold bør starte før asylsøkere får svar på søknadene om asyl.

SÅRBARE ARBEIDSINNVANDRERNE: – Vi trenger en helhetlig integreringspolitikk for arbeidsinnvandrere, mener generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge. Foto: Caritas

Caritas Norge mener det er mye ugjort på dette området. I fjor startet den katolske, humanitære organisasjonen kurs for asylsøkere om arbeidsliv og karrieremuligheter i Norge. Organisasjonen har holdt slike kurs i 28 mottak.

– Vi er bekymret over hvor lite informasjon mange av dem vi møter har fått. Vi opplever at asylsøkere fortsatt i for liten grad får informasjon og mulighet til å realitetsorientere seg mens de er i mottak, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge.

Asylmottak opprettes og legges ned i takt med endringer i tallet på asylankomster. Det betyr at det er vanskelig å holde på kompetanse i mottakene. Derfor bør myndighetene i større grad samarbeide med frivillige organisasjoner, mener Skretteberg.

– Frivillige organisasjoner kan supplere det offentlige tilbudet. Gjennom samarbeid med organisasjoner som Caritas Norge, får man etablert et tilbud til asylsøkere som er mindre sårbart når mottak legges ned, eller nye opprettes.

– Utfordringer for arbeidsinnvandrere

Brochmann II-utvalget retter søkelyset i stor grad mot flyktninger, men det er viktig at man ikke glemmer arbeidsinnvandrerne, mener Caritas Norge.

Organisasjonen driver informasjonssentre for arbeidsinnvandrere i de største byene i Norge, og møter mange som sliter. En del har korte arbeidskontrakter og er sårbare ved konjunkturendringer. Manglende norskkunnskaper er et utbredt problem.

– Vi ser mange eksempler på manglende integrering av arbeidsinnvandrere. Det er for eksempel mange polakker og sør-europeere som ikke kan norsk selv om de har vært her og arbeidet lenge. Dårlig integrering fører også til helseproblemer som belaster det offentlige velferdsapparatet, sier Skretteberg.

Trenger norskopplæring

I motsetning til flyktninger, har ikke arbeidsinnvandrere rett til gratis norskopplæring. Å tilby dette vil være dyrt, men et samarbeid der staten delfinansierer opplæringen, og arbeidsgivere og frivillige organisasjoner bidrar, vil kunne være en god modell, mener generalsekretæren i Caritas Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VANSKELIGERE ENN FØR: – Det er vanskeligere for en flyktning å komme i arbeid i dag enn da jeg kom. I tillegg til at reglene er blitt strengere, er arbeidsmarkedet blitt vanskeligere, sier Sylo Taraku. Foto: Werner Juvik

Å unnlate å gjøre noe kan også bli kostbart, påpeker hun.

– Arbeidsinnvandrere har bidratt i mange næringer som har manglet arbeidskraft. Det er positivt. Men vi trenger en helhetlig integreringspolitikk for arbeidsinnvandrere. Integrering og norskopplæring er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler