Internasjonale Drammen:

Næringslivsledere vil ha flere innvandrere i jobb

17 år gammel kom Mehdi Karimi til Norge som flyktning fra Afghanistan. Under flukten holdt han på å drukne. I Norge meldte han seg på svømmekurs, og i dag er han vikar som livredder på Drammensbadet. Nå håper han på fast jobb gjennom Internasjonale Drammen.

– Karimis historie forteller noe om ressursene som næringslivet går glipp av. Vårt nystartede prosjekt Internasjonale Drammen vil informere bedriftene, slik at de tør å ansette utradisjonelt, sier nyslått leder i prosjektet, Trond Johansen.

– Bedriftene bør kalle inn alle søkere med innvandrerbakgrunn som er kvalifisert til intervju, sier Kiwi-gründer Tor Kirkeng, som er en av stifterne av Internasjonale Drammen.

– Når bedriftene ansetter basert på mottoet «forskjellighet beriker», utnytter vi alle ressursene og skaper bedre bedrifter. Vi bidrar til at den enkelte innbygger kommer i jobb, og kan leve av lønna si, sier Trond Johansen.

Pionerinnsats

Etter Oslo er Drammen den byen i Norge med flest innvandrere. 27 prosent har bakgrunn fra andre land. Johansen synes derfor det er naturlig at det er akkurat her næringslivet gjør denne pionerinnsatsen.

Den 9. februar ble Internasjonale Drammen formelt startet opp. Næringsforeningen for Drammensregionen er sekretariat for prosjektet, og Johansen understreker at nært samarbeid med lokale næringsforeninger er viktig for å nå mange.

– Jeg har allerede besøkt flere av disse. Min oppgave framover blir blant annet å få til temamøter i alle foreningene, på storsentre og i større bedrifter. En god del ansetter allerede flere med innvandrerbakgrunn, andre trenger litt mer motivasjon, sier Johansen.

Godt samarbeid med Nav

– Mens vestnorsk næringsliv blør, kan Drammen vise til en nedgang i arbeidsløsheten i fjor, ledigheten er nå 2,9 prosent. Blant de ledige er det en klar overrepresentasjon av innvandrere, mellom 50 og 60 prosent er ikke-norske, sier Kirkeng. Han forteller at Kiwi i Drammen har 36 prosent ansatte med innvandrerbakgrunn.

– Det er gunstig med en blanding av kjønn, kvalifikasjoner og nasjonalitet. Og det er naturlig at butikkene speiler lokalsamfunnet, sier Kirkeng.

Johansen tror på videre vekst i regionen, og da trengs det flere kompetente medarbeidere. Han har hatt møte med flere bedrifter som har mange innvandrere ansatt. ISS, Drammen Taxi og Nettbuss har bidratt med nyttige erfaringer.

– Vi har også et godt samarbeid med Nav Drammen som er representert i styret til prosjektet. Navs virkemidler, som lønnstilskudd, vil være viktig for å lykkes med prosjektet. Vi vil også benytte oss av praksisplasser på vei mot fast jobb. Men prosjektets fokus er fast jobb. I møte med Nav Jobbservice har vi diskutert å tenke bredere. I tillegg til å få flest mulig i arbeid, ønsker vi om mulig å bidra til å løfte de som har fagutdanning, og se hva vi kan bidra med for de som har høyskoleutdanning.

Det lokale næringslivet har skutt inn halvparten av midlene i prosjektet, mens Nav Buskerud, Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune sammen står for den andre halvparten.

Prosjektet omfatter kommunene Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Røyken, Hurum, Lier, Sande og Svelvik. Johansen sier at det er stor forskjell på Drammen, som er vant til å være flerkulturell, og noen av omlandskommunene, hvor det flerkulturelle er mer ukjent.

Behov for flere hender

På lanseringen av prosjektet fortalte en lokal flislegger om sine erfaringer. Han jobbet alene, men etter hvert trengte han flere hender. Gjennom Nav Arbeid fikk han kontakt med en nyankommet syrisk flyktning og flislegger. Drammens-flisleggeren fikk verdifull hjelp fra dag én. Syreren har nå lært seg en del norsk, og holder på å ta sertifikat. Den dagen han har det i lomma, er han fast ansatt.

Trond Johansen forteller gjerne om slike gode eksempler, men han hører også på erfaringer. Norskkunnskaper er viktige.

– Vi samarbeider med Nav og IMDi, og offentlige instanser har takket oss for initiativet. Vi vil gi kunnskap til potensielle medarbeidere som gjør dem arbeidsdyktige. Og vi ønsker å bidra til å finne personer som passer inn i den enkelte bedrift, sier Johansen.

Kommunalt mangfold

Trond Johansen trekker fram Drammen kommune, hvor det har vært gjort et godt stykke arbeid de siste årene. I 2007 hadde kommunen 9,2 prosent utenlandske ansatte. I 2015 var tallet steget til 18 prosent.

– Fra 2007 har søkere med innvandrerbakgrunn som er kvalifisert, blitt kalt inn til intervju, sier rådgiver i Drammen kommune, Dag Amundsen.

På Drammensbadet har om lag 15 prosent av de ansatte innvandrerbakgrunn. Daglig leder Kristina Vinda synes at dette mangfoldet er helt naturlig.

– Noen har kommet gjennom arbeidstrening via Nav. Flere begynner som ekstrahjelp eller vikar, og får ansettelse etter hvert, sier hun.

Mehdi Karimi er glad for at svømmekunnskapen har resultert i arbeid.

– Det var veldig vanskelig å få en fot innenfor i arbeidslivet. I tillegg til å ta svømmekurs har jeg lært meg å lese og skrive i Norge. Jeg har besøkt mange, mange arbeidsplasser. Her på badet kommer jeg på kort varsel, jeg jobber mye, og gjør så godt jeg kan. Jeg håper på fast ansettelse etter hvert, sier Karimi.

Denne artikkelen stod på trykk i Magasinet Velferd 3-2016. Klikk her for digital utgave av Velferd.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler