IA-avtale uten resultater:

Funksjonshemmede etterlyser sterkere virkemidler

ENGSTELIGE ARBEIDSGIVERE: – Frykten for det ukjente gjør at arbeidsgivere ikke tør ansette funksjonshemmede, mener Camilla Lyngen. Hun har selv møtt stengte dører på arbeidsmarkedet på grunn av sin kroniske sykdom. (Foto: Merete Lindstad)

Avtalen om inkluderende arbeidsliv har ikke fått flere funksjonshemmede i jobb, viser statusrapport om IA-arbeidet. Sterkere virkemidler må til for å nå målet i IA-avtalen, mener styreleder Camilla Lyngen i Unge funksjonshemmede.

Økt arbeidsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne er ett av de tre målene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), som ble inngått i 2001. Men som Velferd har tatt opp flere ganger, er det langt fram til målet.

Det blir også bekreftet i den siste rapporten om status og utvikling i IA-arbeidet. Rapporten ble lagt fram i sommer og er entydig i sine konklusjoner:

Mens målet om 20 prosent lavere sykefravær er halvveis innfridd, og målsettingen om å få seniorer til å stå lenger i jobb synes å være innen rekkevidde, har sysselsettingen blant funksjonshemmede stått på stedet hvil de siste ti årene.

«Vi har flere ganger etterlyst konkrete målsettinger og tallfesting.»
Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO

Under halvparten i arbeid

Ifølge statusrapporten var 44 prosent av funksjonshemmede mellom 15 og 66 år i arbeid i 2016, mot 73 prosent for befolkningen som helhet.

Funksjonshemmede er overrepresentert blant de som arbeider deltid. Mens hver fjerde arbeidstaker i befolkningen sett under ett jobbet deltid i fjor, gjaldt det 43 prosent av de med funksjonshemming.

Sysselsettingsandelen er svært forskjellig for ulike typer funksjonshemming. Blant de med nedsatt syn eller hørsel er 63 prosent i arbeid, mot 43 prosent av bevegelseshemmede. Hos de med psykiske lidelser er 25 prosent i arbeid. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TILSYN OG SANKSJONER: Tilsyn med IA-virksomheter og sanksjoner mot dem som ikke oppfyller sine forpliktelser, er mulige tiltak for å få fart i IA-arbeidet, mener Camilla Lyngen i Unge Funksjonshemmede. (Foto: Merete Lindstad)

Savner analyser

Funksjonshemmede selv er ikke overrasket over nok en gang å få slått fast at IA-avtalen ikke greier å levere bedre resultater.

– Nei, dette er ikke overraskende. Men det overrasker at rapporten ikke har noen refleksjoner og analyser av årsaker. Man har bare vært interessert i å telle tall, sier forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund.

Lein etterlyser spesielt referanser til jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne, som den forrige regjeringen vedtok i 2012.

Må sette mål

I motsetning til de to øvrige målene i IA-avtalen er det ingen konkrete, tallfestede målsettinger når det gjelder delmålet om økt yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede, påpeker Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Det er en svakhet som kan bidra til å forklare fraværet av resultater.

SAVNER ANALYSER: – Det overrasker at IA-rapporten ikke har noen refleksjoner og analyser av årsaker til at man ikke har fått flere funksjonshemmede i arbeid, sier forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund. (Foto: Norges Handikapforbund)

– Vi har flere ganger etterlyst konkrete målsettinger og tallfesting. For eksempel 10 000 flere funksjonshemmede i arbeid i løpet av fem år, forteller Elvestad.

– Hadde politikerne satt seg mer forpliktende mål, ville det framtvunget en handlingsplan som kunne gitt resultater.

Mangelen på kapasitet og kompetanse hos Nav er også en del av forklaringen, mener FFO. Ifølge organisasjonens erfaring er det mange arbeidsgivere som ønsker kandidater, støtte og oppfølging, men som ikke får mye hjelp fra Nav.

– Arbeidsgivere opplever at det tar veldig lang tid å få kontakt med Nav og svar fra Nav. Men når den enkelte saksbehandleren hos Nav har opp til 250 brukere, blir det jo vanskelig, konstaterer Elvestad

Frykt og kunnskapsmangel

Camilla Lyngen, styreleder i Unge funksjonshemmede, trekker fram frykten og kunnskapsmangelen som et problem.

– Segregeringen fra barnehagen og oppover gjennom skolen der funksjonshemmede tas ut, gjør at Ola Nordmann er redd for å ansette en funksjonshemmet. Segregeringen gjør at man ikke ser hvor lite som ofte skal til for å tilrettelegge for funksjonshemmede.

Lyngen har selv erfart hvor vanskelig det er å komme inn på arbeidsmarkedet. For 11 år siden fikk hun påvist den kroniske tarmsykdommen Morbus Crohn, som blant annet gjør at hun ofte får store magesmerter, må på toalettet og i perioder blir liggende syk. Det innebærer at hun trenger noe tilrettelegging i form av fleksibel arbeidstid og mulighet for å arbeide hjemmefra.

«Nav må også få en mer sentral rolle og skaffe seg mer kunnskap.»
Camilla Lyngen, styreleder, Unge Funksjonshemmede

I flere år har Lyngen søkt på ulike typer kontorjobber, som er det hun kan mestre sammen med sykdommen.

– Jeg er alltid åpen og forteller at jeg har Morbus Crohn når jeg søker, og jeg har blitt innkalt til intervju mange ganger. Der går det bra inntil jeg nevner at jeg trenger noe tilrettelegging. Da slukner liksom lyset, og de mister interessen, forteller Lyngen.

Tilsyn og sanksjoner

Den nåværende IA-avtalen utløper i 2018 og må derfor reforhandles neste år.

Camilla Lyngen er i tvil om en ny IA-avtale vil endre på noe med mindre man tar i bruk sterkere virkemidler. Det kan for eksempel være et tilsyn som følger opp IA-bedriftene og en eller annen form for sanksjoner overfor de som ikke etterlever sine forpliktelser.

VIL VÆRE AVTALEPARTNER: – I stedet for et trepartssamarbeid, kan IA-arbeidet bli et firepartssamarbeid der de funksjonshemmedes organisasjoner er med, anbefaler generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO. (Foto: Øivind Fjeldstad)

– Nav må også få en mer sentral rolle og skaffe seg mer kunnskap. Jeg har møtt en del Nav-folk som idet de møter en funksjonshemmet ser på deg som en uføretrygdet.

Fra tre til fire IA-parter

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon mener en ny IA-avtale må inneholde helt konkrete og forpliktende mål og har allerede spilt inn forslag om 10 000 flere funksjonshemmede i arbeid innen fem år.

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad anbefaler også en tettere dialog med brukerne og deres organisasjoner.

– I stedet for et trepartssamarbeid mellom partene i arbeidslivet og regjeringen, kan IA-arbeidet bli et firepartssamarbeid der de funksjonshemmedes organisasjoner er med.

Siste fra Velferd.no

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Det digitale skiftet i offentlig sektor er i full anmarsj. Mer egenansvar hos befolkningen og persontilpassede tjenester er noe av det vi kan forvente i årene som kommer, ifølge ny rapport.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler