Skoletrøtthet bak høyt skolefrafall i Sverige:

Sverige: Tre av ti elever fullfører ikke videregående

Internasjonalt

MANGE ER SKOLETRØTTE: Halvparten av svenske elever som ikke har fullført videregående, oppgir at skoletrøtthet er grunnen. Uengasjerte lærer og et dårlig skolemiljø er andre faktorer. (Foto: Shutterstock)

Norge er ikke alene om å ha et stort frafall i videregående utdanning. Også i Sverige er det mange som slutter uten å ha tatt eksamen. Svenske ungdommer oppgir skoletrøtthet som den viktigste årsaken til at de ikke har fullført skoleløpet.

Tre av ti svenske ungdommer som skulle begynne på videregående utdanning i 2011, hadde ikke tatt eksamen fem år senere.

Andelen uten eksamen var høyere blant gutter enn blant jenter. Det går fram av en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Välfärd, som utgis av Statistiska centralbyrån i Sverige.

Nesten to av ti hadde gått tre år på videregående, men manglet godkjent avgangsbevis i ett eller flere fag.

Etter en reform i 2011 er kravene til å få godkjent eksamen i videregående blitt høyere enn før, skriver Välfärd.

«Frafall er vanligere blant elever med utenlandsk bakgrunn enn blant elever med svensk bakgrunn.»
Tidsskriftet Välfärd, Statistiska centralbyrån, Sverige

Flere faktorer

Det er flere faktorer som påvirker resultatene for elever i videregående utdanning. Elever med svake resultater i grunnskolen og elever som har foreldre med lite utdanning, har større sannsynlighet for ikke å fullføre enn andre elever.

Frafall er vanligere blant elever med utenlandsk bakgrunn enn blant elever med svensk bakgrunn. Elever med utenlandsk bakgrunn som er født i Sverige, gjør det imidlertid bedre enn de som kom til Sverige etter at de hadde nådd skolealder.

Dårligst ut kommer elever som flyttet til Sverige kort tid før de skulle begynne på videregående.

Mange er skoletrøtte

Halvparten oppgir skoletrøtthet som grunn til at de ikke har fullført videregående, viser en spørreundersøkelse blant elever som har sluttet uten å ha bestått eksamen.

Andre forklaringer, som ikke er like vanlige, er at de begynte å arbeide, eller negative forhold knyttet til skolen, som uengasjerte lærere og et dårlig skolemiljø.

En del oppgir funksjonsnedsettelser eller andre helsemessige forhold som forklaring på at de ikke fullførte skolegangen.

Les mer om hvordan det har gått med svenske ungdommer som ikke har fullført videregående utdanning i rapporten «Unga utanför? Så har det gått på arbetsmarknaden för 90-talister utan fullföljd gymnasieutbildning».

Siste fra Velferd.no

Sist fredag oppnevnte regjeringen medlemmer til en ekspertgruppe som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Gruppen ledes av økonomiprofessor Steinar Holden. 

Den nye regjeringen vil sette som mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det er blant punktene i regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya på søndag. Regjeringen vil skjerpe arbeidslinja.

Engelsklærerne Christine Wyller og Linda Marie Haven har gjennom god undervisning og klasseledelse bidratt til at elevene deres har oppnådd topp-resultater. I dag tildeles de prisen «Årets Seniorprofil 2017» på Bekkestua skole.

Leder

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har varslet at hun vil vurdere om IA-avtalen skal skrotes. Det kommer neppe til å skje, mener Velferds redaktør.

– Hvis en av partene mener at det er ubehagelig å være på jobb i en periode, er ikke sykefraværsordningen ment for dette, sier arbeidsrettsadvokat.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler