Skoletrøtthet bak høyt skolefrafall i Sverige:

Sverige: Tre av ti elever fullfører ikke videregående

Internasjonalt

MANGE ER SKOLETRØTTE: Halvparten av svenske elever som ikke har fullført videregående, oppgir at skoletrøtthet er grunnen. Uengasjerte lærer og et dårlig skolemiljø er andre faktorer. (Foto: Shutterstock)

Norge er ikke alene om å ha et stort frafall i videregående utdanning. Også i Sverige er det mange som slutter uten å ha tatt eksamen. Svenske ungdommer oppgir skoletrøtthet som den viktigste årsaken til at de ikke har fullført skoleløpet.

Tre av ti svenske ungdommer som skulle begynne på videregående utdanning i 2011, hadde ikke tatt eksamen fem år senere.

Andelen uten eksamen var høyere blant gutter enn blant jenter. Det går fram av en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Välfärd, som utgis av Statistiska centralbyrån i Sverige.

Nesten to av ti hadde gått tre år på videregående, men manglet godkjent avgangsbevis i ett eller flere fag.

Etter en reform i 2011 er kravene til å få godkjent eksamen i videregående blitt høyere enn før, skriver Välfärd.

«Frafall er vanligere blant elever med utenlandsk bakgrunn enn blant elever med svensk bakgrunn.»
Tidsskriftet Välfärd, Statistiska centralbyrån, Sverige

Flere faktorer

Det er flere faktorer som påvirker resultatene for elever i videregående utdanning. Elever med svake resultater i grunnskolen og elever som har foreldre med lite utdanning, har større sannsynlighet for ikke å fullføre enn andre elever.

Frafall er vanligere blant elever med utenlandsk bakgrunn enn blant elever med svensk bakgrunn. Elever med utenlandsk bakgrunn som er født i Sverige, gjør det imidlertid bedre enn de som kom til Sverige etter at de hadde nådd skolealder.

Dårligst ut kommer elever som flyttet til Sverige kort tid før de skulle begynne på videregående.

Mange er skoletrøtte

Halvparten oppgir skoletrøtthet som grunn til at de ikke har fullført videregående, viser en spørreundersøkelse blant elever som har sluttet uten å ha bestått eksamen.

Andre forklaringer, som ikke er like vanlige, er at de begynte å arbeide, eller negative forhold knyttet til skolen, som uengasjerte lærere og et dårlig skolemiljø.

En del oppgir funksjonsnedsettelser eller andre helsemessige forhold som forklaring på at de ikke fullførte skolegangen.

Les mer om hvordan det har gått med svenske ungdommer som ikke har fullført videregående utdanning i rapporten «Unga utanför? Så har det gått på arbetsmarknaden för 90-talister utan fullföljd gymnasieutbildning».

Siste fra Velferd.no

Velferdkommentaren

De aller fleste unge som står utenfor skole og arbeidsliv ønsker å komme i arbeid eller å fortsette utdanningen. Men det er ikke alltid så lett. Inkludering bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.

Internasjonalt

Dansker som mottar sosialhjelp stemmer langt sjeldnere ved valg enn andre dansker. Seks av ti sosialhjelpsmottakere var sofavelgere ved forrige kommunevalg, viser en undersøkelse fra tankesmia Cevea.

Forskning

Langtidssykefravær øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet og utgjør i tillegg en vesentlig kostnad for det norske samfunnet. Derfor skal Nav og NTNU teste om motiverende samtaler med langtidssykemeldte i Sør-Trøndelag kan korte ned fraværsperioden deres.

I en tid hvor de store visjonene mangler i politikken, mener historiker Rutger Bregman at det er på tide å tenke nytt. Innføring av en grunnlønn til alle vil ha stor betydning for de som har minst, mener han. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler