Skjør fred bak høye murer

FLERE MURER: Det mest synlige tegnet på at tingenes tilstand ikke utvikler seg til det bedre i Nord-Irland, er de såkalte «peace lines», murer og gjerder, som skiller katolikker og protestanter. Murene er blitt flere, høyere og lengre de siste årene.

FLERE MURER: Det mest synlige tegnet på at tingenes tilstand ikke utvikler seg til det bedre i Nord-Irland, er de såkalte «peace lines», murer og gjerder, som skiller katolikker og protestanter. Murene er blitt flere, høyere og lengre de siste årene. Foto: Karin Helene Haugen ©Karin Helene Haugen

«Jeg kan ikke tro nyhetene i dag. Jeg klarer ikke å lukke øynene og få dem til å forsvinne. Sunday Bloody Sunday», synger Bono i U2 i sin mest kjente politiske sang. Mer enn 40 år etter den blodige søndagen bygges det stadig flere, lengre og høyere murer i Nord-Irland.

Bloody Sunday er dagen da 14 mennesker i en borgerrettighetsmarsj ble skutt og drept av britiske soldater i en liten by i Nord-Irland i 1972. Etter at Good Friday Agreement ble undertegnet i 1998, har det vært stille i nyhetene om denne regionen av Storbritannia. Etter 30 år med voldelige konflikter under «The Troubles», årene 1968 – 1998, der flere tusen mennesker ble drept, var endelig fredsprosessen i gang.

Derfor skvatt vi i godstolen i vinter da Dagsrevyen meldte at nå marsjerer protestantene i Belfasts gater igjen. De er rasende fordi bystyret har vedtatt at det ikke lenger skal flagges med det britiske flagget alle dager i året, bare på spesielle dager. Og igjen ser vi voldelige sammenstøt mellom katolikker og protestanter flimre over skjermen.

Les reportasjen om segregering, sosiale problemer og spenninger mellom protestanter og katolikker i Nord-Irland i Velferd 2–2013. Elektronisk utgave kan kjøpes her.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler