Danske sosialhjelpsmottakere velger sofaen

Internasjonalt

DEMOKRATISK SVAKHET: – Jeg mener det er en svakhet ved vårt demokrati at noen av de menneskene det politiske betyr mest for, og som det har de største konsekvensene for, er de som stemmer minst, sier direktør Kristian Weise i tankesmia Cevea. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Dansker som mottar sosialhjelp stemmer langt sjeldnere ved valg enn andre dansker. Seks av ti sosialhjelpsmottakere var sofavelgere ved forrige kommunevalg, viser en undersøkelse fra tankesmia Cevea.

Tirsdag denne uka var det kommunevalg i Danmark. I den forbindelse har den danske tankesmia Cevea undersøkt stemmegivningen ved forrige kommunevalg, i 2013.

Det er store sosiale forskjeller i valgdeltakelsen, viser undersøkelsen som er omtalt i det danske Ugebrevet A4.

Lavere valgdeltakelse enn blant innvandrere

Mer enn sju av ti dansker gikk til valgurnene i 2013. Sjelden har valgurnene vært fylt så godt opp ved et kommunevalg, ifølge Ugebrevet A4.

Blant sosialhjelpsmottakere valgte imidlertid flertallet å holde seg hjemme i sofaen. I denne gruppen var det bare litt over fire av ti – knapt 43 prosent – som gikk til stemmeurnene.

Til sammenligning var valgdeltakelsen blant innvandrere i Danmark på om lag 44 prosent ved valget i 2013. Blant unge i alderen 18-29 år var det 57 prosent som stemte.

– En svakhet ved demokratiet

Det er beklagelig at så få sosialhjelpsmottakere stemmer ved kommunevalg, mener direktør Kristian Weise i tankesmia Cevea. Til syvende og sist er det de som får merke konsekvensene av kommunalpolitikken, påpeker han.

«Det er ut til at de sosiale forskjellene i valgdeltakelse har økt generelt.»
Jørgen Goul Andersen, professor i statsvitenskap

– Jeg mener det er en svakhet ved vårt demokrati at noen av de menneskene det politiske betyr mest for, og som det har de største konsekvensene for, er de som stemmer minst. Det er noe vi alle bør være oppmerksomme på og bekymre oss over, sier Weise til Ugebrevet A4.

Sosiale forskjeller har økt

Historisk sett har sosialhjelpsmottakere alltid vært en svak gruppe med lavere valgdeltakelse enn andre, ifølge professor i statsvitenskap ved Aalborg Universitet, Jørgen Goul Andersen.

– Det er ut til at de sosiale forskjellene i valgdeltakelse har økt generelt. I 1957 var det nesten ingen forskjell i valgdeltakelsen mellom ufaglærte arbeidere, faglærte arbeidere, lavere funksjonærer, høyere funksjonærer og selvstendig næringsdrivende. Siden den gang har særlig de ufaglærte arbeiderne falt noe av. Og det er utvilsomt enda mer uttalt for gruppene på kanten av arbeidsmarkedet, sier Andersen til Ugebrevet A4.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Nav betalte ut 7,4 milliarder kroner til eksterne tiltaksarrangører i 2016. Mest penger gikk til det omstridte selskapet Din Utvikling, som i løpet av to år har tredoblet sine inntekter fra oppdrag for Nav.

Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for pårørende, lover helse- og omsorgsminister Bent Høie. Når dialogen med det offentlige hjelpeapparatet ikke fungerer, blir det tyngre enn nødvendig å være pårørende, vedgår han.

Ann Solfrid Merula er en av 800 000 nordmenn som yter ubetalt omsorg for nær familie. Mange opplever at innsatsen går ut over egen helse og risikerer selv å falle ut av arbeidslivet. – Å få Vidar tilbake til et verdig liv har vært mitt livs hardeste kamp, sier Ann Solfrid.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler