Suksess på Sveriges største asylmottak:

– Vi ønsker å yte og ta ansvar

Da Adnan Abdul Ghani kom til Sverige som flyktning nektet han å slå seg til ro med en passiv tilværelse på asylmottak. I stedet mobiliserte han beboerne på mottaket til å starte egne aktiviteter. Nå valfarter folk til Restad gård for å lære.

Sola skinner over Restad gård. Den store eiendommen ligger idyllisk til ved Götaelven i utkanten av byen Vänersborg. I tidligere tider var dette en herregard og sommerresidens for svenske landshövdinger (fylkesmenn), før det på 1990-tallet ble gjort om til mentalsykehus.

I dag huser Restad gård Sveriges største asylmottak, med opp mot 1 500 asylsøkere fra mange forskjellige land. Flest er fra Syria, og det er også mange fra Afghanistan, Somalia og Eritrea.

Barn og voksne sykler på gangveiene mellom de mange husene. Noen rusler av gårde, mens andre står i grupper og prater sammen. Den fredelige atmosfæren står i sterk kontrast til uroen og konfliktene i landene de som bor her, kommer fra.

Vi ønsker å sørge for en meningsfull ventetid som peker mot framtiden, enten folk får bli i Sverige eller ikke.
Adnan Abdul Ghani, initiativtaker Restad Support Group

Til Restad gård kommer det en jevn strøm av besøkende fra inn og utland. Ikke på grunn av den idylliske beliggenheten, men fordi Restad gård ikke er som andre asylmottak.

Mens politikere og byråkrater både i Sverige og Norge snakker om hvor viktig det er å aktivisere asylsøkere, har beboerne på dette mottaket selv tatt grep. Her styrer de det meste som skjer. Og det er ikke lite.

900 aktiviteter

Asylsøkerne på Restad gård har startet en egen organisasjon, Restad Support Group, som står bak et mylder av aktiviteter. Det omfatter kulturarrangementer, datakurs, svenskundervisning, samtalekafé, systue, skolefritidsordning, kjøkkenhage, sportsaktiviteter og mye annet.

Ifølge Support Groups egen opptelling organiserte de 900 aktiviteter og håndterte mer enn 16 000 enkelthenvendelser fra asylsøkere i 2015.

Aktivitetene tar utgangspunkt i asylsøkernes egne erfaringer og kompetanse. Frisører har startet frisørsalong, en somalier som har lært seg svensk, gir svenskundervisning til somaliere, en dataingeniør fra Syria holder datakurs, en skredder fra samme land jobber i systua og leger gir helseinformasjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

INITIATIVTAKER: Syriske Abdul Adnan Ghani (36) kom til Sverige i 2014. Han tok raskt initiativ til å starte Restad Support Group, som nå står for 90 prosent av aktivitetene på asylmottaket.

Initiativtaker fra Syria

Initiativtaker til den omfattende aktiviteten på Restad gård er Adnan Abdul Ghani. Den 36 år gamle dataingeniøren fra Syria kom til Sverige sommeren 2014, og han innså raskt at han selv måtte ta styringen dersom han ikke skulle bli sittende passiv på rommet sitt på asylmottaket.

– Da jeg kom hit var det veldig stille. Det var et par frivillige her fra Røde Kors, men det var lite som skjedde, forteller han.

Adnan tok initiativet til å etablere Restad Support Group, gikk til ledelsen for mottaket og ba om å få lokaler de kunne jobbe fra. Datamaskiner fikk de fra Røde Kors. Dermed var de i gang.

Folk har stor innsatsvilje. Men den dør hvis de blir sittende på mottak uten noe å gjøre. Folk blir skadet, frustrerte og sinte hvis de ikke har noe å gjøre.
Adnan Abdul Ghani, initiativtaker Restad Support Group

– Vi har møter med ledelsen for mottaket hver uke. De arrangerer også aktiviteter, men 90 prosent av aktivitetene på Restad gård drives av asylsøkerne selv.

Mange aktiviteter skjer i samarbeid med svenske, frivillige organisasjoner og finner sted både på mottaket og ute i lokalsamfunnet.

– Det er viktig at folk kommer ut av mottaket og kommer i kontakt med svensker. Vi arrangerer ulike utflukter og har lagd et kulturshow som vi har vist en rekke ganger. Det har vært en døråpner, sier Adnan.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MANGE AKTIVITETER: I kjøkkenhagen kan asylsøkerne dyrke grønnsaker.

Folk vil jobbe

Det er helt avgjørende at asylsøkere får mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter, sier Adnan med ettertrykk.

– Mange venter lenge i mottak. Vi ønsker å sørge for en meningsfull ventetid som peker mot framtiden, enten folk får bli i Sverige eller ikke.

Flyktninger ønsker ikke å sitte passive og motta penger. De ønsker å jobbe for pengene de får, understreker den engasjerte dataingeniøren.

– Når folk kommer hit, er det lys i øynene deres. Folk har stor innsatsvilje. Men den dør hvis de blir sittende på mottak uten noe å gjøre. Folk blir skadet, frustrerte og sinte hvis de ikke har noe å gjøre.

 

Ved å jobbe for Support Group går jeg fra å være mottaker til å være en som gir.
Inam Alghoul, Restad Support Group

Velkomstklubb

Det er viktig å fange opp folk allerede i løpet av de første dagene på mottaket, mener Adnan Abdul Ghani og de andre ildsjelene på Restad gård.

– Den første perioden du er flyktning er avgjørende for hvordan framtiden din vil bli, fastslår Adnan.

I tråd med denne tenkningen har Restad Support Group etablert en velkomstklubb. Den sørger for at nyankomne blir tatt godt i mot av asylsøkere som har bodd på Restad gård en tid.

– Allerede den dagen folk kommer til mottaket, møter vi dem og kartlegger deres kompetanse. Vi sjekker hvor gode engelskkunnskaper de har og gir tips til hva de kan gjøre, forteller Adnan.

Felles erfaringer

Palestinske Inam Alghoul er blant flyktningene som ble tatt godt imot av velkomstklubben da hun kom til Restad gård for åtte måneder siden. Allerede på ankomstdagen ble hun orientert om mulighetene til å delta i ulike aktiviteter.

– Det var et inspirerende møte. Det ga meg en følelse av trygghet. Jeg følte at jeg ikke sto alene.

Før gikk vi og banket på dører til bedrifter for å få dem til å ta imot folk i arbeidspraksis. Nå kommer bedriftene til oss.
Abdullah Kekhia, sivilingeniør, Restad Support Group

Neste dag meldte hun seg sin interesse for å jobbe som frivillig for Restad Support Group, og nå arbeider hun med å koordinere de ulike aktivitetene i gruppas regi.

Å kunne engasjere seg på denne måten har enorm betydning, sier Inam.

– Du kan ikke forestille deg hvordan det er å være flyktning. Hvordan det er å være avhengig av hjelp fra andre. Ved å jobbe for Support Group går jeg fra å være mottaker til å være en som gir.

Inam Alghoul mener de som selv er flyktninger, har andre forutsetninger for å ta imot nyankomne enn ledelsen ved mottaket.

– Vi som er flyktninger, kjenner folks behov bedre. Vi kjenner deres språk og kultur og vi har felles erfaringer.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VIL BIDRA: – Ved å jobbe for Support Group går jeg fra å være mottaker til å være en som gir, sier palestinske Inam Alghoul (midten).

Akademisk klubb

Mange av asylsøkerne på Restad gård har høyere utdanning fra hjemlandet. Det er blant annet mange leger, ingeniører og lærere.

En av dem er sivilingeniøren Abdullah Kekhia. 26-åringen fra Homs i Syria kom til Sverige for sju måneder siden og har engasjert seg i asylsøkernes akademiske klubb.

Et av klubbens hovedformål er å skaffe arbeidspraksis til beboerne på mottaket. De samarbeider med arbeidsformidlingen og henvender seg direkte til potensielle arbeidsgivere.

Jeg vil at folk skal vite at vi flyktninger ikke vil sitte og ikke gjøre noe. Vi vil arbeide og bidra i samfunnet.
Farid, skredder og asylsøker

Klubben har et eget lærerprosjekt, der de skaffer praksisplass i skolen til flyktninger med lærerutdanning. Gjennom dette prosjektet har en rekke asylsøkere fått jobb, blant annet som assistentlærere og morsmålslærere.

På vinduet ved siden av inngangen til Support Groups lokaler henger det oppslag der lokale bedrifter søker etter folk til arbeidspraksis.

– Før gikk vi og banket på dører til bedrifter for å få dem til å ta imot folk i arbeidspraksis. Nå kommer bedriftene til oss, forteller Abdullah.

Egen systue

Også håndverkere får utnyttet sin kompetanse på Restad gård. Det gjelder blant annet Farid fra Syria, som vi møter i systua Restad Support Group har startet.

Farid sitter ved en velbrukt symaskin og reparerer tøy. Han var skredder i hjemlandet og meldte seg raskt da det var behov for hans håndverksferdigheter på Restad gård.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SYSTUE: Farid var skredder hjemme i Syria og er glad han kan gjøre nytte for seg i systua på Restad Gård.

– Det er viktig å ha noe å jobbe med, sier han og viser fram en bunke jeans han har reparert denne dagen.

I tillegg til å reparere klær har Farid også vært med på å sy kostymer til kulturshowene beboerne på Restad gård har satt opp. Han er glad for at informasjonen om aktivitetene på asylmottaket blir kjent.

– Jeg vil at folk skal vite at vi flyktninger ikke vil sitte og ikke gjøre noe. Vi vil arbeide og bidra i samfunnet.

Tas ikke med på råd

Ryktet har spredt seg om det omfattende engasjementet asylsøkerne har lagt for dagen på Restad gård. Men selv om både politikere, byråkrater og organisasjonsfolk lar seg begeistre, er det et sprik mellom ideer og virkelighet, konstaterer Adnan Abdul Ghani.

Asylsøkere og flyktninger blir i liten grad tatt med på råd og invitert til å delta i diskusjoner som gjelder deres egen situasjon, påpeker han.

Selv om folk skal tilbake til hjemlandet, bør de ha lært litt om demokrati og om det svenske samfunnet. Og de bør få arbeidspraksis. Det vil være nyttig også om man ikke får bli i Sverige.
Adnan Abdul Ghani, initiativtaker Restad Support Group

– Vi gjør narr av Saudi-Arabia der 200 menn kan sitte sammen og diskutere kvinners rettigheter. Men vi gjør det samme her. Vi har konferanser med 200 personer som snakker om arbeid med flyktninger, uten at en eneste flyktning er til stede.

Sprer erfaringer

Initiativtakeren til Restad Support Group bor ikke lenger på Restad gård. Han han fått opphold i Sverige og bor i en leilighet i Vänersborg sammen med kone og barn. Men fortsatt deltar han i arbeidet på Restad gård, og han er samtidig beskjeftiget med å formidle erfaringene herfra til andre asylmottak.

– Jeg er engasjert av Redd Barna for å spre denne måten å jobbe på. Vi har for tiden samarbeid med 16 asylmottak i Sverige.

Den syriske dataingeniøren jobber også med å overbevise svenske politikere om hvor viktig det er å sørge for at asylsøkere får kunnskap om det svenske samfunnet.

– Folk må lære om det svenske systemet allerede når de bor i asylmottak. Hvis ikke, danner de seg et bilde av samfunnet basert på rykter. Og det vil være et feilaktig bilde.

Å investere i asylsøkere er ikke bortkastet, selv om det skulle vise seg at de ikke får bli, understreker Adnan Abdul Ghani.

– Selv om folk skal tilbake til hjemlandet, bør de ha lært litt om demokrati og om det svenske samfunnet. Og de bør få arbeidspraksis. Det vil være nyttig også om man ikke får bli i Sverige.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler