– Vi blir sittende igjen med svarteper

DÅRLIGERE KVALITET: – Reparatører jeg har vært i kontakt med, sier at hjelpemidlene blir dårligere og dårligere. Jeg merker det samme, sier Camilla Huggins Aase. Foto: Werner Juvik

Både funksjonshemmede og leverandører av hjelpemidler er enige: Anbudsystemet svekker hjelpemiddeltilbudet og fører til dårligere produktkvalitet, samt redusert valgfrihet for brukerne.

– Før ble hjelpemidlene tilpasset mine behov. Nå er det jeg som må tilpasse meg hjelpemidlene.

Camilla Huggins Aase er ikke i tvil. Etter at hjelpemidler for funksjonshemmede ble satt ut på anbud og anbudsreglene ble strammet inn, er livet som funksjonshemmet blitt mer komplisert.

– Anbudssystemet fungerer ikke, slår hun fast.

36-åringen har cerebral parese og har vært avhengig av rullestol og andre hjelpemidler hele livet. Rullestolen er viktigst, men hjemme har hun også hjelpemidler som gåbord og døråpnere. Hun har også bil som er tilpasset henne som rullestolbruker.

Mindre valgfrihet

Innkjøp av hjelpemidler er underlagt lov om offentlige anskaffelser og domineres av én stor innkjøper: Nav. Reglene Nav skal følge er bestemt av politikerne, som strammet inn regelverket med en ny forskrift for offentlige anskaffelser i 2007.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MISFORNØYD: – Hvis du ikke passer til produktene som rangeres som nummer én, blir det veldig mye mer jobb enn med det gamle systemet. Vi brukere blir sittende igjen med svarteper, sier Camilla Huggins Aase. Foto: Werner Juvik

– Tidligere var det slik at produkter som tilfredsstilte kvalitetskravene og ikke prismessig skilte seg veldig mye fra de andre, fikk plass i sortimentet. Og som bruker opplevde jeg at mine erfaringer og vurderinger ble tillagt vekt ved valg av produkt, forklarer Aase.

I dag styres brukerne mot det produktet som vinner en anbudskonkurranse. I en del tilfeller inngår Nav parallelle avtaler med flere leverandører, men Nav gjør da en rangering av de ulike produktene. Brukere opplever et press fra Nav for at de skal velge produktet som rangeres som nummer én.

– Systemet kan kanskje fungere greit hvis du passer til produktene som rangeres som nummer én. Men hvis du ikke gjør det, blir det veldig mye mer jobb enn med det gamle systemet. Vi brukere blir sittende igjen med svarteper, sier Aase.

Tungrodd system

Den erfarne hjelpemiddelbrukeren opplever at hennes kompetanse som bruker blir tillagt mindre vekt enn før. Det erfarte hun blant annet da hun trengte en ny reiserullestol.

FÆRRE LEVERANDØRER: – Når tilbyderne blir få og store, vil de kunne presse prisene opp. Det kan bli dyrt å kjøpe billig, mener spesialrådgiver Lars Ødegård i Norges Handikapforbund. Foto: Werner Juvik

– Jeg skjønte raskt at den som var rangert som nummer én, ikke ville fungere for mitt behov. Likevel måtte jeg prøve den før jeg kunne få en annen. Det betydde at jeg måtte dra på jobbreise og på ferie med en stol som ikke fungerte, forteller hun.

– Stolen klarte ikke kanter på mer enn to centimeter, hadde et dårlig veigrep og tippet lett bakover. Det kunne jeg sagt med en gang, men jeg ble nødt til å bruke den, skrive rapport om den og så søke om dispensasjon for å få den typen jeg hadde før.

Ukjent dispensasjonsordning

Ikke alle funksjonshemmede er klar over muligheten til å søke om dispensasjon dersom de ønsker et annet produkt enn det som er rangert øverst. Dispensasjonsordningen er en godt bevart hemmelighet, ifølge Aase.

36-åringen arbeider som interessepolitisk rådgiver i Norges Handikapforbund og forteller at hun først fikk vite om muligheten til å søke om dispensasjon da hun begynte å jobbe i forbundet.

– Du finner ikke informasjon om dispensasjonsordningen på Navs nettsider, konstaterer hun.

Mindre brukerorientert

Funksjonshemmedes organisasjoner har lenge advart mot de negative konsekvensene av anbudssystemet for hjelpemidler.

– Jeg er grunnleggende skeptisk til at lov om offentlige anskaffelser blir tilpasset hjelpemiddelformidlingens behov, sier spesialrådgiver Lars Ødegård i Norges Handikapforbund. Han opplever at systemet er blitt mer produktorientert og mindre brukerorientert enn før.

«Man sager av den greina man sitter på.»
Lars Ødegård, Norges Handikapforbund

– Det framstår som at man har produkter man skal finne brukere til, mens det skulle vært omvendt, sier han.

PRIS AVGJØR: Arne Holte i Norges Blindeforbund mener lav pris trumfer kvalitetskrav. – Hele anbudssystemet er basert på å få ned kostnadene, det er det som er poenget, sier han. Foto: Blindeforbundet

Ødegård er medlem av et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som skal gjennomgå hjelpemiddelpolitikken i Norge. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling ved utgangen av dette året.

«One size fits all»

Produktrangeringen som inngår i anbudssystemet, synes å ta utgangspunkt i prinsippet «one size fits all» og er ikke tilpasset brukernes individuelle behov, mener Lars Ødegård.

Han påpeker at det er forskjell på å kjøpe inn rullestoler og å kjøpe inn blyanter.

– En rullestol er ikke bare en rullestol. Det er et kroppsnært hjelpemiddel. Den skal være funksjonell i forhold til min kropp og min livssituasjon. Jeg bruker den hele dagen og skal være komfortabel med det. Man kan ikke bare se på tekniske krav og funksjoner. Man må også være opptatt av brukeropplevelsen.

Ikke-fungerende marked

Anbudssystemet bygger på en idé om at markedet skal sikre et godt hjelpemiddeltilbud til en rimelig pris. Men markedsmekanismene fungerer ikke på dette området, mener Ødegård.

– Dette er ikke et «normalt» marked fordi det domineres fullstendig av én stor innkjøper, Nav. Systemet fører til at man får en konsentrasjon av få, store aktører, med en økende dominans av internasjonale leverandører. Små, norske aktører forsvinner.

«Mitt inntrykk er at selv om man sier at man vekter kvalitet høyest, så er det til syvende og sist pris som blir avgjørende.»
Arne Holte, generalsekretær i Norges Blindeforbund

Ødegård mener det er grunn til å stille spørsmål ved den økonomiske fornuften i systemet.

– Man sager av den greina man sitter på. Når tilbyderne blir få og store, vil de kunne presse prisene opp. Det kan bli dyrt å kjøpe billig.

Blindeforbundet er kritisk

Også Norges Blindeforbund opplever at anbudssystemet har negative konsekvenser for hjelpemiddelbrukere. Konkurranse om å levere det billigste tilbudet går ut over kvaliteten, ifølge generalsekretær Arnt Holte.

– Mitt inntrykk er at selv om man sier at man vekter kvalitet høyest, så er det til syvende og sist pris som blir avgjørende. Hele anbudssystemet er basert på å forsøke å få ned kostnadene. Det er det som er poenget.

Førerhund-tilbud svekkes

Holte trekker fram førerhunder som eksempel på at kvaliteten på tilbudet blir skadelidende når pris tillegges stor vekt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FØRERHUNDER: – Prispress kan bety kortere opplæring og trening av hunder, kortere samtrening med bruker og at man blir mindre kresen på valg av hunder, advarer generalsekretær Arnt Holte i Norges Blindeforbund. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

– Prispress kan bety kortere opplæring og trening av hunder, kortere samtrening med bruker og at man blir mindre kresen på valg av hunder, sier han.

For brukere av førerhunder er det også et problem at valgfriheten er redusert i forhold til tidligere, ifølge generalsekretæren i Blindeforbundet.

– Før hadde brukerne fritt førerhundvalg. De kunne gå til den leverandøren som leverte de beste hundene. I dagens system styres brukerne av hvilke avtaler Nav har med leverandørene. Det er Nav som bestemmer hvem du skal gå til.

Sterkt prispress

Norske leverandører av hjelpemidler deler bekymringen over konsekvensene av anbudssystemet.

På grunn av sterkt prispress fra Nav skjer det lite innovasjon og produktutvikling på hjelpemiddelområdet i Norge, ifølge bransjeorganisasjonen Medtek Norge.

«Mulighetene til å levere produkter som er skreddersydd til den enkelte bruker, er blitt mindre.»
Hartvig Munthe-Kaas, prosjektdirektør i Medtek Norge

– Ressurser hos leverandørene brukes i større grad til å forenkle produktene for å møte kravet om lavere priser og mer standardiserte produkter. Dette kan på sikt føre til redusert valgmulighet og dårligere produktkvalitet for brukere, advarer prosjektdirektør Hartvig Munthe-Kaas.

Undersøkelser blant medlemsbedriftene i Medtek Norge viser at det har vært en betydelig reduksjon i tallet på personer som arbeider med tilpasning og opplæring i bruk av hjelpemidler, og med service og kompetanseoverføring.

– Mulighetene til å levere produkter som er skreddersydd til den enkelte bruker, er blitt mindre, sier Munthe-Kaas.

MINDRE SKREDDERSØM: – Mulighetene til å levere produkter som er skreddersydd til den enkelte bruker, er blitt mindre, sier prosjektdirektør Hartvig Munthe-Kaas i Medtek Norge. Foto: Medtek Norge

Monopolkunde

Som en tilnærmet monopolkunde har Nav en avgjørende innvirkning på prisutviklingen på hjelpemiddelområdet, konstaterer Medtek Norge. Organisasjonen mener i likhet med Blindeforbundet at det i praksis ofte er prisen som avgjør hvem som vinner en kontrakt, selv om anbudskriteriene sier at kvalitet skal telle mest.

– I anbudspapirene klarer ikke Nav å utarbeide kriterier som differensierer på kvalitet. Det betyr at alle leverandører i mange tilfeller får full score på kvalitet. Da blir pris i praksis avgjørende, sier Hartvig Munthe-Kaas.

I en publikasjon der Medtek Norge presenterer sitt syn på hjelpemiddelforvaltningen i Norge, advarer organisasjonen mot konsekvensene for brukerne dersom Nav opprettholder dagens innkjøpspraksis:

«Med Nav som den dominerende aktøren i markedet, ser Medtek Norge det som sannsynlig at dersom dagens prioriteringsprinsipper mellom pris og kvalitet opprettholdes, vil dette føre til økt forringelse av kvaliteten på produktene som Nav leverer til sluttbrukerne.»

– Dårlig samfunnsøkonomi

Som bruker av ulike hjelpemidler gjennom hele livet har Camilla Huggins Aase erfart at kvaliteten ikke er den samme som tidligere.

– Reparatører jeg har vært i kontakt med, sier at hjelpemidlene blir dårligere og dårligere. Jeg merker det samme. Det blir mer reparasjoner enn før. Det betyr at jeg må være hjemme og vente på reparatør når jeg skulle vært på jobb.

Når også utprøving og tilpasning av hjelpemidler må skje i arbeidstiden og tar mer tid enn før, mener Aase dagens hjelpemiddelsystem harmonerer dårlig med regjeringens mål for funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet.

– Regjeringen snakker om arbeidslinja og om at funksjonshemmede skal være i jobb. Men da må jeg slippe å bruke mye av arbeidstiden min på å skaffe meg de hjelpemidlene jeg trenger.

 

Nav avviser kritikken

Produktmangfoldet på hjelpemiddelområdet er godt og fyller brukernes behov på en god måte, hevder kontorsjef Christian Lupke i Nav i en e-post til Velferd.

Velferd har bedt om et intervju med Nav om kritikken fra funksjonshemmedes organisasjoner og bransjeorganisasjonen Medtek Norge mot anbudssystemet på hjelpemidler.

I stedet for intervju har Velferd fått et svar på e-post der kontorsjef Christian Lupke ved Navs kontor for brukeranskaffelser kommenterer kritikken. Svaret er for langt til å gjengis i sin helhet, men her er noen punkter.

– God kvalitet

Når det gjelder kritikken om at anbudssystemet fører til mindre produktmangfold, skriver Lupke blant annet:

«Vi får tilbudt svært mange produkter i våre anbudskonkurranser, og produktmangfoldet av hjelpemidler i Norge er godt, sett i europeisk sammenheng.»

Til kritikken om at prispress fører til dårligere kvalitet på hjelpemidler, svarer Lupke at Nav legger stor vekt på kvalitet:

«Kvalitet vektes høyere enn pris i våre anbudskonkurranser, noen ganger så høyt som 80 prosent. På denne måten sikrer vi at vi får produkter av god kvalitet, som oppfyller brukerbehovene på en god måte.»

– Behovene dekkes

Brukere som opplever at Navs produktrangering reduserer deres frihet til å velge det produktet som passer best for dem, får heller ikke gehør hos Nav.

Lov og forskrift om offentlige anskaffelser fastsetter at en rangeringsmekanisme skal benyttes når det inngås parallelle rammeavtaler med flere leverandører, påpeker Lupke. Han mener erfaringene viser at systemet fungerer og at «våre brukere får dekket sine behov».

«Nav går til innkjøp av et egnet hjelpemiddel dersom brukers behov ikke kan dekkes av rammeavtalens produkter», skriver kontorsjef Christian Lupke i svaret til Velferd.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler