Verre å være sykmeldt i Sverige enn i Norge

HELSESKADELIG SKAMFØLELSE: Mer enn hver tredje langtidssykmeldte svenske, og mer enn én av fire nordmenn, sier at sykmeldingen gir dem skamfølelse. – Skamfølelsen kan virke negativt inn på helsen og gjøre det vanskeligere å komme tilbake i arbeid, sier professor Rolf Rønning.

HELSESKADELIG SKAMFØLELSE: Mer enn hver tredje langtidssykmeldte svenske, og mer enn én av fire nordmenn, sier at sykmeldingen gir dem skamfølelse. – Skamfølelsen kan virke negativt inn på helsen og gjøre det vanskeligere å komme tilbake i arbeid, sier professor Rolf Rønning.

Stormberg-sjef Steinar Olsen lurer på hvorfor svenske Stormberg-ansatte har lavere sykefravær enn ansatte i Norge. Det kan henge sammen med at svensker opplever sykmelding som en langt større økonomisk og psykisk belastning enn nordmenn gjør.

Langvarig sykmelding kan være en stor belastning. Men svensker opplever belastningen som større enn nordmenn, viser en spørreundersøkelse blant langtidssykmeldte i de to landene. Undersøkelsen er tidligere omtalt i magasinet Velferd.

Langt flere svensker enn nordmenn opplever at sykmeldingen hemmer dem sosialt og forverrer den generelle livskvaliteten. De forteller i større grad om redusert selvtillit og tap av status i arbeidslivet, og de blir mer frustrerte, irriterte og slitne. Svensker opplever også langt oftere enn nordmenn at de blir behandlet med mindre respekt når de er sykmeldt.

To av tre svensker opplever at langtidssykmelding forverrer livskvaliteten. Under halvparten av sykmeldte nordmenn sier det samme.

Overraskende store forskjeller

– Vi ble overrasket over at det var så store forskjeller mellom Norge og Sverige, sier professor Rolf Rønning ved Høgskolen i Lillehammer.

Undersøkelsen omfatter personer med lettere psykiske lidelser eller muskel-/skjelettlidelser som har vært sykmeldt i 31 dager eller mer. Den inngår i en svensk-norsk studie om sykefravær og -nærvær i regi av Østlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer og Stockholms Universitet.

Forskerne har ikke klare svar på hvorfor sykefravær oppleves som langt mer belastende i Sverige enn i Norge. Rønning tror det kan ha sammenheng med ulikheter i den offentlige debatten.

– Debatten om sykefravær i Sverige har handlet mye om snyltere, om folk som velger å være hjemme uten å være syke. Mine svenske kolleger sier at debatten har vært hardere i Sverige enn i Norge. Det kan ha ført til at graden av mistenksomhet overfor sykmeldte er større i Sverige.

Invalidiserende skamfølelse

Mer enn hver tredje svenske, og mer enn én av fire nordmenn, sier at langtidssykmeldingen gir dem skamfølelse. Tallene er urovekkende høye, mener Rolf Rønning.

– Det er bekymringsfullt at så mange sier de føler skam over å være sykmeldt. Det betyr at sykefravær kan være sosialt invalidiserende. Skamfølelsen kan virke negativt inn på helsen og gjøre det vanskeligere å komme tilbake i arbeid.

Rønning mener det er viktig å være oppmerksom på hvordan den offentlige debatten kan påvirke de sykmeldtes selvbilde og helse.

– Når mediene beskriver sykmeldte som snyltere, blir det en merbelastning for den som er syk. Tanken kan være å legge press på folk for å gå på jobb, men det kan virke i motsatt retning.

Stort sykenærvær

I den offentlige debatten i Norge er det langt mer oppmerksomhet om sykefravær enn det er om sykenærvær; at folk går på jobben selv om de er syke. Sykenærværet er imidlertid stort både i Norge og Sverige.

I begge landene oppgir hele 55 prosent av arbeidstakere som ikke er sykmeldt, at de har vært på jobb det siste året selv om de har vært syke. Men selv om sykenærværet er likt i de to landene, er begrunnelsene for å gå på jobb svært ulike. Rønning spissformulerer forskjellen slik:

– I Norge dominerer de positive begrunnelsene, mens nøden driver svenskene.

Sverige har dårligere sykelønnsordning enn Norge, og 36 prosent av svenskene sier at de har gått på jobb mens de er syke fordi de ikke har råd til å være sykmeldt. Bare 4 prosent av de norske arbeidstakerne oppgir dette som grunn. Samtidig sier 45 prosent av nordmennene, og 29 prosent av svenskene, at de har gått på jobb under sykdom fordi de er glad i arbeidet sitt.

For høy arbeidsmoral

– De positive begrunnelsene i Norge forteller at vi har en stor kapital å bygge på, konstaterer Rønning. Han advarer imidlertid om at det høye sykenærværet ikke er uproblematisk. Mens andre har vært opptatt av folks dårlige arbeidsmoral, mener Rønning at også for høy arbeidsmoral kan være et problem.

– Mange er på jobb 4-5 ganger i året når de er så syke at de kunne vært hjemme. Det betyr både at de kan smitte andre og at de risikerer senere langtidssykmelding ved å gå på jobb når de ikke burde. Det er ikke noe mål å ha så høy arbeidsmoral at folk sliter seg syke på jobb.

Denne artikkelen er en bearbeidet versjon av en artikkel som sto på trykk i Velferd 1-2013.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler