Oslo Miljøpris 2016:

– Velg gode og varierte samarbeidspartnere

Fra ord til handling

VIL UTVIDE: Matsentralens konsulent Linn Weiergang (t.v.) og daglig leder Cristiano Aubert ønsker å bistå i arbeidet med å åpne flere matsentraler i Norge. Her er de avbildet under utdelingen av Oslo Miljøpris 2016 sammen med varaordfører i Oslo kommune Khamshajiny Gunaratnam. Foto: Matsentralen

I juni vant Matsentralen Oslo Miljøpris 2016: – Non-profit-organisasjoner kan få til mye bare de tør å spørre om hjelp, mener daglig leder i Matsentralen, Cristiano Aubert.

I Norge kastes det 360 000 tonn mat i året, hvorav 36 prosent kommer fra dagligvarebransjen. Matsentralen gir overskuddsmat til vanskeligstilte, og løser den globale miljøutfordringen ved matsvinn på en effektiv og sosial måte, heter det i Milljøpris-juryens begrunnelse. I 2016 ligger forøvrig Matsentralen an til å redistribuere over 1000 tonn mat, tilsvarende to millioner måltider. Dette vil gi en miljøgevinst på hele 1500 tonn CO2-ekvivalenter.

  • Hvem står bak Matsentralen?

– Matsentralen ble startet i 2013 på initiativ fra bl.a. NorgesGruppen og er i dag et samarbeid mellom fem veldedige organisasjoner – Frelsesarmeen, Blåkors, Kirkens bymisjon, Pinsevennenes Evangeliesenter og IOGT Norge, samt en rekke større og mindre leverandører i tillegg til dagligvarekjedene.

  • Hvem er det som nyter godt av Matsentralens arbeid?

– Enkelt sagt; vanskeligstilte på store deler av Østlandet. Vanskeligstilte er et vidt begrep, og det kan være alt fra folk som bor på gata, mennesker med rusproblemer til fattige aleneforeldre. Et annet eksempel er barn med ressurssvake foreldre som blir tilbudt leksehjelp i en kombinasjon med et måltid flere ganger i uka.

  • Hvorfor er Matsentralens arbeid så viktig for denne gruppen?

– For Matsentralen koster det to til to og en halv krone å redistribuere ett måltid mat. Skulle Oslo kommune gitt de vanskeligstilte penger til å kjøpe maten selv ville de måtte betale ti ganger så mye. Dessuten er det viktig å tenke på at et måltid er mer enn å stille sult. For mange blir det en pause fra et tungt og vanskelig liv. Noen utsetter kanskje å sette neste skudd. Vi har sett mange eksempler på folk som har kommet i snakk med sosionomer og lignende over et varmt måltid, og på den måten fått hjelp til å bli rusfrie.

  • Hva kan andre lære av dere?

– Velg gode og varierte samarbeidspartnere. Ikke brenn noen broer. Vi har oppnådd resultater i samarbeid med veldedige organisasjoner både med og uten religiøs tilknytning, samtidig som vi har spilt på lag med store selskaper som Orkla, Tine og Bama. Som non-profit-organisasjon må man heller ikke være redd for å spørre om hjelp, og vi i Matsentralen har opplevd en veldig stor vilje til å hjelpe. Det være seg i IT-spørsmål eller pro-bono-hjelp generelt. 

  • Hvordan kan Matsentralen bli enda bedre enn den er i dag?

– Ved at vi kan få tak i enda mer bra og næringsrik mat, spesielt grønnsaker og andre ferske råvarer. Vi streber etter å kunne tilby målgruppen et variert og sunt kosthold. Akkurat nå dekker vi Oslo og deler av Østlandet, men vi ønsker også å bistå i arbeidet med å åpne matsentraler over det ganske land. Mye vil skje i løpet av det neste året, blant annet i Trondheim og Bergen. Det er også satt i gang prosesser i Bodø, og vi regner med det kommer til å skje noe i Stavanger og på Sørlandet.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler