Unge funksjonshemmede har dårligere livskvalitet

KREVER HANDLING: Generalsekretær i Unge Funkjsonshemmede Synne Lerhol mener funnene i rapporten er uakseptable. (Foto: Unge Funksjonshemmede)

Tre av fire unge nordmenn sier at de stort sett er fornøyd med livet. Bare 40 prosent av unge med nedsatt funksjonsevne svarer det samme, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå. – Et sterkt varsel om at vi trenger handling, sier Synne Lerhol, generalsekretær i Unge Funksjonshemmede.

Unge funksjonshemmede har langt lavere livskvalitet sammenliknet med jevnaldrende i befolkningen, skriver Statistisk sentralbyrås (SSB) på sine nettsider.

SSB viser til rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling» fra 2013, og oppdaterte tall fra 2015.

Mens 75 prosent i alderen 25–44 år stort sett er fornøyd med livet og synes det de driver med er meningsfylt, er andelen blant unge funksjonshemmede nede i 40 prosent, viser tallene fra SSB.

– Uakseptabelt

Rapporten tar for seg livskvalitet ved å se nærmere på levekår, helse og psykososiale forhold.

Synne Lerhol er generalsekretær i brukerorganisasjonen Unge Funksjonshemmede og mener funnene i rapporten er svært alvorlige.

– Det er uakseptabelt, og et sterkt varsel om at vi trenger handling. Vi kan ikke godta at en stor gruppe ungdom i dag opplever hverdagen som mindre meningsfylt, sier Lerhol til Velferd.

Strever med sosial kontakt

Mange forteller at de hadde sosial omgang med en god venn siste uke - 71 prosent av unge generelt og 64 prosent av unge funksjonshemmede, viser SSB-rapporten.

Likevel sier 19 prosent av unge funksjonshemmede at de strever med sosial kontakt på grunn av helseproblemer. Dette gjelder kun fire prosent blant unge generelt.

«Det er ikke til å komme unna at ekskluderingen som skjer i skolen for mange påvirker fritiden.»
Synne Lerhol, generalsekretær Unge Funksjonshemmede

Rapporten viser også at nesten dobbelt så mange unge med nedsatt funksjonsevne i liten grad har deltatt i sosiale aktiviteter, 15 prosent av unge funksjonshemmede og 7 prosent blant unge generelt.

Det er også en høyere andel funksjonshemmede som sier at de ikke har trent eller mosjonert siste 12 måneder.

– Hva tror du er årsaken til at unge funksjonshemmede strever med å delta i sosiale aktiviteter og trening og hva skal til for å endre det?

– Det er like sammensatte grunner som gruppen er mangfoldig. Det er likevel ikke til å komme unna at ekskluderingen som skjer i skolen for mange påvirker fritiden. Unge får også i varierende grad assistanse og hjelp til transport på fritidsaktiviter, sier Lerhol.

To av ti blir diskriminert

Mens 53 prosent av unge sier at folk flest er til å stole på, gjelder dette kun 40 prosent av unge funksjonshemmede. Det er mindre forskjell i andelen som opplever at de mangler sosial støtte, 11 mot 14 prosent.

– Samtidig er det langt flere unge med nedsatt funksjonsevne som ikke har noen fortrolige eller som føler seg ensomme sammenlignet med unge generelt, forteller SSBs seniorrådgiver Arne Jensen i en artikkel på SSBs hjemmesider.

Funksjonshemmede er også mer engstelige. 20 prosent av unge funksjonshemmede sier at de har opplevd diskriminering eller forskjellsbehandling siste år.

«Diskrimineringen skjer noen ganger fordi man synes synd på funksjonshemmede i stedet for å ta oss på alvor.»
Synne Lerhol, generalsekretær Unge Funksjonshemmede

Det er dobbelt så mange som unge generelt. Én av ti sier at dette skyldes helseforhold eller nedsatt funksjonsevne. 

Ifølge Synne Lerhol er diskrimineringen av funksjonshemmede systematisk, men likevel så skjult.

– Få vil si at de vil funksjonshemmede noe vondt. Mange diskriminerer på grunn av manglende kunnskap. Diskrimineringen skjer noen ganger fordi man synes synd på funksjonshemmede i stedet for å ta oss på alvor; som borgere med rettigheter, plikter og ressurser. Vi må møte elever med funksjonsnedsettelser med ambisjoner og kompetanse, fastslår hun.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Nav betalte ut 7,4 milliarder kroner til eksterne tiltaksarrangører i 2016. Mest penger gikk til det omstridte selskapet Din Utvikling, som i løpet av to år har tredoblet sine inntekter fra oppdrag for Nav.

Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for pårørende, lover helse- og omsorgsminister Bent Høie. Når dialogen med det offentlige hjelpeapparatet ikke fungerer, blir det tyngre enn nødvendig å være pårørende, vedgår han.

Ann Solfrid Merula er en av 800 000 nordmenn som yter ubetalt omsorg for nær familie. Mange opplever at innsatsen går ut over egen helse og risikerer selv å falle ut av arbeidslivet. – Å få Vidar tilbake til et verdig liv har vært mitt livs hardeste kamp, sier Ann Solfrid.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler