Unge arbeidsledige: Nav-tiltak går på verdigheten løs

NAV-SKEPSIS: Noen velger bevisst å ikke kontakte Nav fordi de er redde for å «slukt» av Nav-systemet, viser forskning fra NOVA. (Illustrasjonsfoto: Werner Juvik)

Å bli sendt fra praksisplass til praksisplass som gratis arbeidskraft uten meningsfylte oppgaver kan gjøre en allerede vanskelig livssituasjon enda verre. Det forteller unge arbeidsledige når forskere har spurt om deres erfaringer med Nav.

Unges erfaringer med Nav og Navs tilbud og tjenester er sammensatte. Men ett synes å gå igjen: Jobbtrening på en arbeidsplass kan være bra – de første gangene. Men ikke når Nav sender deg fra arbeidsplass til arbeidsplass, noen måneder her, noen måneder der, uten utsikt til å få fast jobb noen av stedene.

«Noen ganger kan tiltak for arbeidsledige gjøre vondt verre.»
Janikke S. Vedeler og Ida Tolgensbakk, NOVA

Når du ikke lærer noe nytt, ikke rekker å bli del av et arbeidsmiljø eller få bygget deg et nettverk, og du får minimalt eller ingen oppfølging fra verken arbeidsgiver eller Nav, blir du brutt ned. Da mister du troen på deg selv, dine evner og muligheter.

– Noen ganger kan tiltak for arbeidsledige gjøre vondt verre. Arbeidstrening er Navs viktigste tiltak for unge arbeidsledige. Men det er også det mest mislikte, og mest mislykkede, sier Janikke S. Vedeler og Ida Tolgensbakk, forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Som del av et større forskningsprosjekt har Vedeler og Tolgensbakk dybdeintervjuet arbeidsledige i 20-årsalderen om hvordan det er å være arbeidsledig.

– Mange av de unge opplever aktiviseringsplikten med jobbtrening som noe Nav-kontoret er opptatt av for å kunne rapportere oppover, snarere enn noe som er til hjelp for dem den er til for.

Økonomisk og sosialt utenforskap

Intervjuene med unge uten arbeid i Norge inngår i et europeisk forskningsprosjekt, NEGOTIATE, som også omfatter arbeidsledige i Bulgaria, Tsjekkia, Polen, Hellas, Tyskland og Storbritannia. Det er land med langt større arbeidsledighet og svakere velferdsordninger enn det vi har i Norge.

Likevel finnes det klare likheter på tvers av grensene.

– Felles for de fleste unge som ikke har arbeid, er opplevelsen av utenforskap, både sosialt og økonomisk. Det går på selvfølelsen løs, forteller NOVA-forskerne.

Utenforskapet oppleves sterkere i Tyskland og Norge enn for eksempel i Hellas. Årsaken er at her er det færre arbeidsledige, og dermed er man en av de få som er utenfor. Men i alle landene klandrer flesteparten av de unge ikke samfunnet, men først og fremst seg selv for at de står der uten arbeid.

Vil ikke bli slukt av systemet

For arbeidsledige i Norge spiller Nav en sentral rolle. Men langt fra alle unge ønsker hjelp fra Nav, påpeker Vedeler og Tolgensbakk.

– Noen velger bevisst å ikke kontakte Nav hvis de har venner med dårlige erfaringer. De sier de er redde for å bli «slukt» av systemet når de har venner som forteller at «på Nav er de helt håpløse».

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

OMSTRIDT TILTAK: – Arbeidstrening er Navs viktigste tiltak for unge arbeidsledige. Men det er også det mest mislikte, sier NOVA-forskerne Janikke S. Vedeler og Ida Tolgensbakk.

Skepsisen til Nav gjør at enkelte som kunne hatt krav på bistand, heller strekker seg langt for å overleve på andre måter. Andre forteller at de har engasjert seg i frivillig arbeid og understreker hvor viktig det har vært for dem.

Der har de kunnet føle at de bidrar på egne premisser.

De fleste unge er opptatt av å yte, ikke bare nyte, kommer det fram av intervjuene NOVA-forskerne har gjort.

Problem med mange saksbehandlere

Møtet med saksbehandlerne er viktig for de unge brukerne av Nav. Mange synes det er et problem at de stadig får nye saksbehandlere. Da må de forklare situasjonen sin igjen og igjen.

Flere forteller også om saksbehandlere som ikke kjenner til eller benytter seg av det handlingsrommet som finnes for å hjelpe dem i arbeid.

– Generelt er det en fordel å kunne en del om Nav, og de unge er flinke til å lete seg fram og finne ut av tingene selv, forteller Vedeler og Tolgensbakk.

Når de kan en del om hva som finnes, er det lettere å få gjennomslag for forslag. For eksempel bruk av lønnstilskudd. Det opplever mange som positivt. Har de arbeid med lønnstilskudd oppleves det som mer meningsfylt enn en praksisplass.

Etterlyser omsorg

De fleste etterlyser mer omsorg fra saksbehandlerne. Med omsorg tenker de blant annet på respekt, verdighet og større fleksibilitet fra Navs side. Mange understreker at de opplever å bli sett på bare som et nummer, ikke et menneske.

«Generelt er det en fordel å kunne en del om Nav.»
Janikke S. Vedeler og Ida Tolgensbakk, NOVA

De unge omtaler gjerne saksbehandlerne som ett av tre; greie, sure eller slitne. Ofte er de slitne.

– Et av intervjuobjektene fortalte at hun «hadde vært heldig», for hun hadde truffet «en entusiastisk nyutdannet saksbehandler».

Individuelt ansvar

Tross mye kritikk og dårlige erfaringer, er de unge ikke sinte. Både i Norge og andre land er de unge arbeidsledige lite kritiske til systemet. De har tillit til at velferdssystemet er der for å hjelpe dem.

– Et gjennomgående trekk i alle landene, med noe unntak av Hellas, er at de ikke føler seg som noe «vi», «vi arbeidsledige». I stedet dominerer «jeg»-tenkningen. Det skyldes trolig den sterke individualiseringen vi har i hele samfunnet, mener Janikke S. Vedeler og Ida Tolgensbakk.

– De unge arbeidsledige ser på situasjonen sin som et individuelt problem og noe de selv må ordne opp i.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Anbud på Nav-tiltak har fått flere folk i arbeid, hevder statssekretær Christl Kvam og viser til tall fra Nav. Selv sier Nav at det er usikkerhet og feilkilder knyttet til tallene og at man ennå ikke har et reelt helhetsbilde av resultatene.

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler