– Uføretrygd er i mange tilfeller et dårlig alternativ

FRAMTIDSRETTET TILTAK: Vigdis Sveinsdottir og andre forskere ved Uni Research Helse samarbeider med Nav Hordaland og Fretex Vest-Norge om å prøve ut individuell jobbstøtte som metode for å fange opp unge på randen. (Alle foto: Werner Juvik)

Antall unge uføre er nesten fordoblet på få år. Mange har aldri fått prøvd seg i arbeidslivet. I Hordaland går man nye veier for å få unge på Nav-ytelser over i jobb.

I 2007 var det om lag 7 400 unge uføre under 30 år i Norge. i 2016 var antallet steget til drøyt 14 300. Det er en økning på hele 93 prosent. Tallet på uføre i befolkningen som helhet økte bare med åtte prosent i samme periode.

Den dystre statistikken har fått alarmklokkene til å ringe. Politikere har vedtatt den ene ungdomssatsingen etter den andre de siste årene, uten å klare å snu utviklingen.

«Tradisjonelle arbeidstreningstiltak kan være demoraliserende.»
Vigdis Sveinsdottir, Uni Research Helse

I Nav har innsats for unge høyeste prioritet.

– Ungdom står øverst på min liste, fastslo Nav-sjef Sigrun Vågeng da hun innledet på Velferdkonferansen i fjor høst.

Nav deltar aktivt i utprøving av nye tiltak for å forhindre ungt utenforskap. Et lovende forsøk finner sted i Hordaland på initiativ fra Uni Research Helse i Bergen, med Nav Hordaland og arbeidsinkluderingsbedrifter som samarbeidspartnere. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd.

Individuell jobbstøtte

Forsker Vigdis Sveinsdottir ved Uni Research Helse er prosjektkoordinator for forsøksprosjektet, Supported Employment & preventing Early Disability (SEED). Det går ut på å prøve ut metoden individuell jobbstøtte for å få unge på randen inn i arbeid og utdanning.

DEMORALISERENDE ARBEIDSTRENING: – Tradisjonelle arbeidstreningstiltak kan fremme avhengighet av systemet, påpeker prosjektkoordinator Vigdis Sveinsdottir.

– Det er vondt for et ungt menneske å falle utenfor. Uføretrygd er i mange tilfeller et veldig dårlig alternativ. Da risikerer du også å havne utenfor sosialt, konstaterer forskeren.

Tradisjonell tankegang har vært at personer som trenger hjelp til å komme i arbeid, først skal skjermes og få arbeidstrening, før de går ut i ordinært arbeidsliv. Individuell jobbstøtte gir i stedet hjelp til å komme så raskt som mulig ut i en vanlig jobb, uten langvarig opptrening på forhånd. Oppfølging og opptrening skjer i det ordinære arbeidslivet.

– Tradisjonelle arbeidstreningstiltak kan være demoraliserende. De kan fremme avhengighet av systemet. Individuell jobbstøtte går en mer direkte vei for å få folk ut i lønnet jobb, sier Sveinsdottir.

To ulike tiltak

SEED-prosjektet retter seg mot unge som er i risikogruppen for å ende opp som unge uføre. Deltakerne i prosjektet er unge under 30 år som går på en Nav-ytelse, uavhengig av diagnose, og som deres saksbehandlere i Nav har ansett som aktuelle for skjermet arbeidstrening.

Deltakerne i prosjektet er fordelt på to ulike tiltak:

  • Den ene gruppen får opplæring og forberedelse til arbeidsmarkedet i et skjermet miljø hos en arbeidsinkluderingsbedrift, gjennom tiltaket arbeidspraksis i skjermet virksomhet.
  • Den andre gruppen får individuell jobbstøtte. Det betyr at de får hjelp til å komme seg ut i jobb på en vanlig arbeidsplass, med tett, individuell oppfølging av en jobbspesialist fra Fretex Vest-Norge.

Fordelingen har skjedd tilfeldig, slik at forskerne kan sammenligne effekten av de to tiltakene.

Den enkeltes ønske har vært avgjørende for deltakelse i prosjektet.

– Det har vært viktig ikke å ekskludere noen. Erfaringene viser at det er vanskelig å forutse hvem som kan klare å jobbe, understreker Sveinsdottir.

Får støtte til egne mål

23 år gamle Isak Holstad er blant dem som har fått individuell jobbstøtte gjennom SEED-prosjektet. Vi møter ham på en kaffebar i Bergen sentrum, og han forteller gjerne om sine erfaringer til Velferd. Han ønsker imidlertid ikke å bli avbildet i artikkelen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FOREBYGGE UNG UFØRHET: Unge som står i fare for å ende på varig uføretrygd er målgruppe for SEED-prosjektet, som UNI Research Helse i Bergen har tatt initiativet til (illustrasjonsfoto).

Isak har i flere år vært arbeidsledig og avhengig av ytelser fra Nav. Vanskelighetene startet da han gikk på videregående og ikke fikk lærlingplass. Dermed fikk han ikke fullført utdanningen, og han endte i stedet opp med en resultatløs jobbjakt.

– Jeg søkte alt som var av jobber, men fikk ikke noe, forteller han.

Isaks mål har hele tiden vært å bli kokk, men han har opplevd å få lite støtte for dette.

– Nav sa at jeg måtte prøve noe annet. De trodde ikke at jeg ville klare det. Også venner og kjente var skeptiske.

Støttespiller

Isak kom med i SEED-prosjektet for to år siden. Han ble koblet med jobbspesialist Frode Rasmussen i Fretex Vest-Norge, som ble en støttespiller og samarbeidspartner for Isak i bestrebelsene på å komme ut av ledigheten og avhengigheten av Nav.

Jobbspesialisten understreker at hans fremste oppgave har vært å støtte opp under Isaks egne mål og ønsker.

«Nå går jeg på jobb hver dag, og jeg får meg en utdanning. Det gir meg trygghet.»
Isak Holstad, prosjektdeltaker

– Jeg spurte Isak: Hva trenger du meg til? Det har handlet mye om å tro på at det Isak ønsket seg, var en mulighet. Å støtte ham i det han ville. Jeg har hatt tro på at Isak skulle klare å nå målet om å bli kokk.

Fra ledighet til lærlingplass

Med støtte fra Frode Rasmussen gikk Isak på jobbjakt i Bergen. Han fant selv fram til arbeidsplassene han mente kunne være aktuelle.

– Jeg gikk fra bedrift til bedrift med CV og søknad. Jeg søkte både lærlingplass og vanlige jobber, forteller Isak.

Jobbjakten resulterte først i en midlertid jobb i en restaurant i Bergen sentrum, og deretter en lærlingplass i restaurantbransjen.

Hele tiden var det tett kontakt mellom Isak og jobbspesialisten, gjennom personlige møter, telefonsamtaler og e-post. Den tette oppfølgingen og støtten har vært helt avgjørende, fastslår 23-åringen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VANLIG ARBEID: Å hjelpe prosjektdeltakerne med å finne seg en jobb er en hovedoppgave for jobbspesialist Frode Rasmussen (til høyre). – Vi legger vekt på at folk fortest mulig skal ut i ordinært, betalt arbeid, forteller Arie-Jan Tukker, teamleder i Fretex Vest-Norge.

– Å ha Frode der har vært det som har gjort at jeg har fått jobb. Jeg hadde ikke orket hvis jeg ikke hadde fått støtte fra ham.

– Vi spilte hverandre gode, kvitterer Frode Rasmussen.

Nå har Isak vært lærling i et år, og han har tro på en framtid som kokk.

– Nå går jeg på jobb hver dag, og jeg får meg en utdanning. Det gir meg trygghet. Livet er mye bedre nå enn da jeg var arbeidsløs.

Nytenkning i Fretex

Det er ikke tilfeldig at det er Fretex Vest-Norge som har fått oppgaven med å følge opp deltakerne i SEED-prosjektet som får individuell jobbstøtte. Fretex er Norges største arbeidsinkluderingsbedrift og har de siste årene dreid mye av sin virksomhet i retning av prinsippene for individuell jobbstøtte.

Tradisjonelle, skjermede tiltak har ikke gitt gode nok resultater, konstaterer teamleder Arie-Jan Tukker i Fretex Vest-Norge.

– Vi har kuttet ned på interne tiltak. Nå går folk i kortere tid på interne tiltak, og vi legger vekt på at de fortest mulig skal ut i ordinært, betalt arbeid.

Fretex Vest-Norge har jobbet med individuell jobbstøtte både i tilknytning til rusbehandling og i tiltak for personer med psykiske lidelser, forteller Tukker.

– Viktig for Nav

Ni Nav-kontor i Hordaland deltar i SEED-prosjektet, og det er Nav som har ansvaret for å finne fram til mulige deltakere til prosjektet. Prosjektet kan ha betydning for hvordan Nav innretter sitt arbeid mot unge i framtiden, påpeker seniorrådgiver Egil Arne Aas ved Navs markedstjenester i Hordaland.

– Det er en økt satsing på individuell jobbstøtte i Nav, og dette prosjektet er i tråd med det. Metoden har vært mye knyttet til personer med psykiske lidelser, og det vil være interessant å se på hvordan metoden fungerer for nye grupper. Forskning på dette er viktig for oss.

«Det er bra at Nav støtter forskning på individuell jobbstøtte. Jeg tror dette er framtiden.»
Vigdis Sveinsdottir, Uni Research Helse

For Nav er det spesielt viktig å finne ut hva som fungerer for unge mennesker, påpeker Aas.

– Ungdom er en høyt prioritert målgruppe for Nav. Det er viktig å vite hva som kan få unge inn i arbeid eller i utdanning.

Arbeid og helse

SEED-prosjektet ble startet i 2014, og i alt 96 deltakere har vært med i prosjektet. De siste ble rekruttert på slutten av fjoråret.

Gjennom prosjektet vil forskerne få fram kunnskap om effekten av individuell jobbstøtte når det gjelder å få de unge ut i jobb. Forskerne skal også undersøke hvordan tiltaket påvirker deltakernes helsetilstand.

Forholdet mellom arbeid og helse går to veier, påpeker Vigdis Sveinsdottir.

– Det er ikke bare sånn at det er viktig med god helse for å kunne arbeide. Arbeid er i seg selv godt for helsa.

Sveinsdottir har positive forventninger til resultatene av SEED-prosjektet, men er foreløpig tilbakeholdende med å si noe om resultatene.

– Vi venter i spenning på de endelige resultatene som vil foreligge våren 2018.

Dette er første systematiske forsøk med metoden for unge i Norge, men erfaringer fra andre målgrupper er lovende.

– Studier viser at individuell jobbstøtte kan fungere godt for ulike grupper. Mye er gjort på personer med psykiske lidelser, og nå gjøres det flere forsøk i Norge med andre målgrupper. Mens SEED-studien fokuserer på unge mennesker uavhengig av diagnose, foregår det et annet prosjekt der man bruker metoden på kroniske smertepasienter. Vi skal også gjøre en studie på individuell jobbstøtte for flyktninger i Bergen, forteller Sveinsdottir.

– Det er bra at Nav støtter forskning på individuell jobbstøtte. Jeg tror dette er framtiden, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)

SEED-studien

Lær mer om SEED-studien på Velferdkonferansen

  • Den 9. november kan du møte teamleder Grete Vabø i Fretex Vest-Norge, en av prosjektdeltakerne

og daglig leder Thomas Knutzen i IPS Norge på Velferdkonferansen.

  • Der forteller de om erfaringene fra pilotprosjektet i Bergen.
  • Velferdkonferansen 2017 finner sted 9. og 10. november på Thon Hotell Oslo Airport, Gardermoen.

Les mer om konferansen og meld deg på her.

––––––––––––––––––––––

Gode erfaringer med individuell jobbstøtte

Interessen for individuell jobbstøtte er sterkt økende både i Norge og i andre land. Forskning viser at metoden gir bedre resultater enn tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak.

Individuell jobbstøtte brukes som betegnelse på to beslektede metoder, som på engelsk omtales som henholdsvis Supported Employment (SE) og Individual Placement and Support (IPS).

Begge metodene dreier seg om utplassering og arbeidstrening i ordinært arbeidsliv, med tett oppfølging. IPS-metoden er i utgangspunktet utviklet for personer med psykiske lidelser, og har detaljerte krav til gjennomføring.

En evaluering av et norsk pilotprosjekt rettet mot personer med psykiske lidelser (omtalt i Velferd 1-2017), viste at oppfølging med IPS-metoden fikk langt flere i jobb enn tradisjonell oppfølging fra Nav. Deltakerne rapporterte også om vesentlig bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse og færre symptomer på depresjon enn kontrollgruppen.

En gjennomgang av internasjonale erfaringer viser at IPS i gjennomsnitt dobler sjansen for at personer med psykiske lidelser kommer ut i jobb, sammenlignet med deltakelse i tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak. Det går fram av en rapport fra Folkehelseinstituttet, som ble omtalt i forrige nummer av Velferd.

Selv om det er mest erfaring med individuell jobbstøtte, spesielt IPS-varianten, for personer med psykiske lidelser, pågår det en rekke forsøk, både i Norge og andre land, der metoden benyttes for andre som trenger bistand for å komme i arbeid.

Siste fra Velferd.no

Leder

«Hvis den nyvalgte regjering skal unngå økte skatter og avgifter, er det nærliggende å tro at noen må betale uansett» skriver Velferds avtroppende redaktør.

Statsbudsjettet 2018

I statsbudsjettforslaget for 2018 ønsker regjeringen å flytte ansvaret for hjelpemidler til kommunene. – Forslaget viser manglende forståelse for funksjonshemmedes rolle i samfunnet, sier interessepolitisk rådgiver Guri Henriksen i Norges Handikapforbund.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler