Nav avvikler Arbeid med Bistand-tiltak:

Telenor Open Mind videreføres

SPENT PÅ NY ORDNING: Open Mind-direktør Ingrid Ihme håper den nye løsningen med Nav vil bidra til at flere bedrifter tar IA-ansvar, slik at flere funksjonshemmede kan få arbeidstrening i kunnskapsbedrifter. Foto: Werner Juvik

Da Nav satte kroken på døra for Arbeid med Bistand-tiltak, fant de en ny løsning i samarbeid med Telenor. Med det håper Open Mind-direktør Ingrid Ihme at flere kunnskapsbedrifter vil kunne bidra til inkluderende rekruttering.

Telenor Open Mind har siden 1996 vært et toårig inkluderingsprogram for kandidater på arbeidsavklaringspenger, med enten fysiske eller psykiske funksjonshindringer.

Open Mind har vært et Arbeid med bistand-tiltak (AmB) siden 2004, men Ihme forteller at Nav begynte å gjøre store endringer allerede for to år siden. Direktoratets mål har siden da vært å slå sammen AmB-tiltak med andre oppfølgingstiltak.

Legges ikke ned

– Open Mind og noen andre fikk likevel være en del av en overgangsordning, som tok slutt nyttårsaften 2016. Nå videreføres programmet gjennom et samarbeid mellom Telenor som IA-bedrift og Nav Arbeidslivssenter i Akershus, sier Ihme. 

«Andre bedrifter kan lære gode metoder for inkludering av oss.»

Grunnet endringer i Nav opphører store deler av den økonomiske støtten Telenor har mottatt for å være en AmB-bedrift.

Telenor og Arbeidslivssenteret har ifølge direktøren blitt enige om en løsning som passer begge parter, slik at Open Mind forblir en del av IA-arbeidet i Telenor.

Færre plasser og kortere varighet

Telenor reduserer antall årsverk i Open Mind fra 6,5 til 4,5 og går fra 20 til 10 deltakerplasser. Programmets varighet justeres ned fra to til ett år, og årlige opptak reduseres fra tre til to.

I praksis betyr det at Open Mind blir likere Telenors Integration-program, som er forbeholdt deltakere med innvandrerbakgrunn.

– I en stor nedbemanningssituasjon er det naturlig at det også påvirker oss i Open Mind. Likevel synes jeg det er ganske bra å ha to inkluderingsprogrammer, sier Ihme.

Blir mer tilgjengelig

Ved hjelp av ordinære virkemidler i Nav, håper hun at konseptet vil nå ut til deltakere med høyere kompetanse.

– For å få fullt utbytte av reell arbeidstrening i Telenor ønsker vi flere nyutdannede, slik at vi i større grad kan være tilgjengelige for folk med funksjonshindringer som trenger en døråpner til en kunnskapsbedrift, sier hun.

«Det skal så lite til for å være en viktig døråpner til arbeidslivet.»

Ifølge direktøren vil de nye endringene også gjøre det mye enklere å nå ut til andre bedrifter.

– Det har vært et sterkt ønske for meg at flere bedrifter skulle følge i våre fotspor og ta i bruk lignende programmer. Vårt tiltak har vært komplisert for andre å bli en del av, men nå kan alle ta det i bruk som en del av arbeidstrening i ordinær virksomhet, forklarer hun.

Vil ha flere på banen

Ihme mener folk med funksjonshindringer lettere får jobber som ikke krever spesiell utdannelse eller kompetanse enn tidligere. Terskelen for å komme inn i kunnskapsbedrifter er imidlertid fortsatt høy.

– Andre bedrifter kan lære gode metoder for inkludering av oss. Vi ser at 60 prosent av deltagerne i Telenor Open Mind og 80 prosent av deltakerne i Telenor Integration lykkes i kunnskapsbedriftsjobber, sier hun.

Å gi folk en mykere start og grundig opplæring i slike jobber gir resultater. Hun ser at innvandrerne straks blir mer attraktive og blir tilbudt jobber når de er en del av Integration-programmet.

– Håpet er å se en slik trend hos Open Mind-deltakerne også. Det skal så lite til for å være en viktig døråpner til arbeidslivet, sier Ihme og trekker fram Oslo kommunes traineeprogram for folk med funksjonshindringer som eksempel.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler