Strid om midlertidige ansettelser

KRITISK TIL IA-AVTALEN: Avtalen om et inkluderende arbeidsliv har ikke lykkes med å få flere med nedsatt arbeidsevne ut i jobb, fastslår arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

KRITISK TIL IA-AVTALEN: Avtalen om et inkluderende arbeidsliv har ikke lykkes med å få flere med nedsatt arbeidsevne ut i jobb, fastslår arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Økt bruk av midlertidige ansettelser må til for å få flere med nedsatt arbeidsevne ut i jobb, mener arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Feil medisin, svarer LO-leder Gerd Kristiansen og tidligere arbeidsminister Dag Terje Andersen.

Regjeringens ønske om å gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette folk i midlertidige stillinger tegner til å bli et sentralt stridstema i velferds- og arbeidslivspolitikken i tiden framover. Det kom fram da LO inviterte til frokostmøte om arbeidslivspolitikk mandag 25. november.

– Økt adgang til midlertidige ansettelser vil gjøre terskelen inn i arbeidslivet lavere for folk som sliter med å komme i jobb i dag, argumenterte arbeids- og sosialminister Robert Eriksson på møtet.

– Argumentet om at man får flere funksjonshemmede, ungdom og innvandrere i jobb gjennom flere midlertidige stillinger har jeg ikke tro på. Det er disse gruppene som nettopp har størst behov for trygghet i arbeidslivet, svarte LO-leder Gerd Kristiansen.

Uenighet om svenske erfaringer

Ifølge Robert Eriksson viser erfaringer fra Sverige at utvidet bruk av midlertidige ansettelser bidrar til å inkludere flere i arbeidslivet.

– I Sverige er en større andel av de funksjonshemmede i jobb enn i Norge, påpekte han på LOs frokostmøte.

Sverige bør ikke ses på som noe forbilde, advarte tidligere arbeidsminister Dag Terje Andersen, som nå er andre nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Andersen påpekte at Sverige både har høyere andel i midlertidige stillinger og langt høyere arbeidsledighet enn Norge.

– Det er ingen grunn til å kopiere svensk politikk, som har gjort at svensk ungdom er nødt til å reise til Norge for å få seg jobb, sa han.

Dag Terje Andersen viste også til dårlige erfaringer fra andre land i Europa.

– Alle land som har gått inn for å gi folk mindre sikkerhet i jobben, har dårlige resultater å vise til. Og OECD har slått fast at flere midlertidige stillinger ikke skaper flere jobber, fastslo han.

Misfornøyd med IA-avtalen

Spørsmålet om midlertidige ansettelser kommer trolig til å dukke opp når regjeringen og partene i arbeidslivet skal forhandle om en fornyelse av avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), som utløper ved årsskiftet. Avtalen har ikke vært noen suksess, ifølge Robert Eriksson.

– Ingen av delmålene i IA-avtalen er oppnådd, fastslo arbeids- og sosialministeren på LOs frokostmøte. Han viste spesielt til manglende resultater når det gjelder å få flere personer med nedsatt arbeidsevne ut i jobb.

Motstand fra funksjonshemmede

Mens regjeringen peker på sysselsetting av funksjonshemmede som argument for å utvide adgangen til midlertidige ansettelser, møter argumentet motstand fra representanter for de funksjonshemmede selv.

Robert Eriksson ertet nylig på seg Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) da han hevdet at organisasjonen støttet hans ønske om flere midlertidige stillinger.

– Jeg lytter også til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). De sier at det er for få midlertidige stillinger, slik at funksjonshemmede ikke slipper til i arbeidslivet, sa Eriksson da han i Politisk kvarter på NRK P2 argumenterte for regjeringens syn. Også i Klassekampen hevdet Eriksson at FFO har beskrevet mangelen på midlertidige jobber som et problem.

Den beskrivelsen kjente imidlertid FFO seg ikke igjen i.

– Midlertidighet går dårlig sammen med folks behov for trygghet i hverdagen. Og er det én gruppe som er avhengig av trygghet i sitt forhold til arbeidsgiver, så er det funksjonshemmede, sa generalsekretær Liv Arum i FFO til NRK.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler