Polakker i Norge:

Stor mistillit til barnevernet

PROTESTER: Barnevernssaker i Norge har ført til demonstrasjoner i Polen mot barnevernet. (Skjermdump fra Facebook-side om demonstrasjon i Warszawa)

Skepsis til barnevernet er utbredt blant polakker i Norge. Skepsisen bunner dels i myter og feiloppfatninger, men også i saker der barnevernet har gjort alvorlige feil, ifølge den polske journalisten Maciej Czarnecki.

Barnevernssaker som involverer polakker i Norge har fått store medieoppslag i Polen og har resultert i demonstrasjoner mot barnevernet. Følelsene er sterke både i Polen og blant polakker i Norge, konstaterer Maciej Czarnecki, som er journalist i den polske kvalitetsavisen Gazeta Wyborcza.

Czarnecki har skrevet bok om polakkers møte med barnevernet. Boka «Barn av Norge. Om den (over)beskyttende staten» kom på polsk i fjor, og nå jobbes det med en norsk oversettelse.

«I Polen er terskelen høyere for at det offentlige blander seg inn i privatlivet.»
Maciej Czarnecki, journalist

Kulturforskjeller skaper konflikt

I forrige uke deltok Czarnecki på et seminar om polakkers liv i Norge, i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Polske erfaringer med barnevernet var et av temaene på seminaret.

Det høye konfliktnivået mellom polakker og barnevernet henger sammen med kulturelle forskjeller, sier Czarnecki til Velferd.

– I Polen er terskelen høyere for at det offentlige blander seg inn i privatlivet enn i Norge. Og polakker har generelt langt mindre tillit til myndighetene enn nordmenn har, påpeker han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ULIK PRAKSIS: I Polen blir de fleste barna plassert hos slektninger. I Norge plasseres de hos fosterfamilier som ikke har noen biologisk tilknytning til familien, påpeker Maciej Czarnecki. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Ikke mange som tas fra familien

Statistisk sett er det ikke mange polske foreldre som blir fratatt sine barn i Norge.

– Sannsynligheten for at barn blir tatt fra familien er fem ganger så stor i Polen som for polakker i Norge, påpekte forsker Jørn Holm-Hansen ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på seminaret om polakkers liv i Norge.

«Sannsynligheten for at barn blir tatt fra familien er fem ganger så stor i Polen som for polakker i Norge.»
Jørn Holm-Hansen, NIBR-forsker

Det er imidlertid klare forskjeller i hvordan myndighetene griper inn i Polen og Norge, påpeker Maciej Czarnecki.

– I Polen blir de fleste barna plassert hos slektninger. I Norge plasseres de hos fosterfamilier som ikke har noen biologisk tilknytning til familien. Og det er langt vanskeligere for foreldre å få barnet tilbake i Norge enn i Polen.

Negative medier

Polske medier har bidratt sterkt til å nøre opp under et negativt syn på det norske barnevernet, fastslår Czarnecki.

– Mediene har gjort mye skade. De formidler sakene bare sett fra foreldrenes side. De går ikke inn i dokumentene i sakene og får ikke fram barnevernets syn. Dermed tegnes et veldig ensidig bilde.

«Mediene har gjort mye skade. De formidler sakene bare sett fra foreldrenes side.»
Maciej Czarnecki

Selv har Czarnecki vært opptatt av å gi en balansert framstilling. Etter først å ha skrevet en artikkel om en enkeltsak for avisen der han jobber, bestemte han seg for å gå grundigere inn i teamet.

I boka han har skrevet, har han tatt for seg 16 barnevernssaker som involverer polakker i Norge. Han har snakket med foreldre, tatt for seg saksdokumenter for å få fram barnevernets syn og intervjuet psykologer og andre fagfolk.

Mange feiloppfatninger

Myter og feiloppfatninger om det norske barnevernet florerer, spesielt i ulike fora på internett, konstaterer Czarnecki. Han understreker samtidig at noe av kritikken mot barnevernet er velbegrunnet.

I sakene han har studert, har han sett både feil begått av den enkelte saksbehandler og mer grunnleggende systemfeil.

– De individuelle feilene henger sammen med at saksbehandlerne har for stor arbeidsmengde, og at det er mange unge folk i systemet som har begrenset erfaring.

Blant systemfeilene peker Czarnecki på at saksbehandlere legger inn subjektive vurderinger i dokumentene som ligger til grunn for vedtak, mens foreldrenes versjon ikke kommer godt nok fram.

– Et eksempel er en sak der det ble vurdert at moren var psykisk ustabil. Men morens reaksjon kan ha sammenheng med at hun var redd for barnevernet. 

NORSK UTGIVELSE: Maciej Czarnecki har skrevet en bok der han tar for seg 16 barnevernssaker som involverer polakker i Norge. Nå er en norsk utgave av boka under arbeid.

– Må få fram positive erfaringer

Ikke alle polakker i Norge har et negativt syn på barnevernet. Det burde bli bedre kjent, mener Czarnecki.

– Det er viktig å formidle historiene til polakker i Norge som har gode erfaringer med barnevernet. De bør selv fortelle sine historier. Det vil ha større gjennomslag enn det som kommer fra myndighetene.

Den polske journalisten mener det også er behov for en kritisk gjennomgang av barnevernets praksis, for å unngå feil og maktmisbruk.

– Det ville også være en fordel om man hadde flere polske fosterfamilier, sier han.

 

 

_____

– Mange polakker er dårlig integrert

At bølgene har gått høyt omkring barnevernssaker som involverer polakker, kan ha sammenheng med at polakkene er den klart største innvandrergruppen i Norge. Mange har mangelfulle kunnskaper om det norske systemet.

Innvandringen av polakker til Norge tok av da Polen ble medlem av EU i 2004. I dag er det om lag 100 000 polakker i Norge. Det er mer enn dobbelt så mange som den nest største innvandrergruppen, litauere.

Innvandringen av polakker er resultat av at det har vært stor etterspørsel etter arbeidskraft i Norge. Norske arbeidsgivere har aktivt drevet med rekruttering i Polen.

– Innvandring fra Polen har gitt betydelig økonomisk gevinst for det norske samfunnet, fastslo NIBR-forsker Kristian Tronstad i et innlegg på seminaret om polakkers liv i Norge i forrige uke.

(Artikkelen fortsetter under bildet.) 

KORTSIKTIG: – Tanken er at arbeidsinnvandrere skal integrere seg selv, men det kan være en kortsiktig tenkning, mener NIBR-forsker Kristian Tronstad. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Utfordrer den norske modellen

Den store arbeidsinnvandringen, spesielt fra Polen, har endret sammensetningen av arbeidsstyrken i mange bransjer og påvirket arbeidsforholdene. Polakker har godtatt arbeidsvilkår nordmenn ikke ville akseptert.

Slike forhold kan by på utfordringer på lang sikt.

– Tilgang til billig arbeidskraft kan vise seg å være problematisk for den norske sosiale modellen som er basert på likhet, fordeling og universelle velferdsordninger, mener Tronstad.

«Staten bruker milliarder på integrering av flyktninger, men det er få integreringstiltak for arbeidsinnvandrere.»
Kristian Tronstad, NIBR-forsker

Mangler integreringstiltak

NIBR-forskeren påpeker at mange polske arbeidsinnvandrere er dårlig integrert i det norske samfunnet og har dårlige norskkunnskaper. Og staten gjør lite for å integrere denne gruppen.

Mens flyktninger har et obligatorisk, to-årig introduksjonsprogram, der de får betalt for å delta, må arbeidsinnvandrere selv betale for å lære seg språk og bli kjent med det norske samfunnet.

– Staten bruker milliarder på integrering av flyktninger, men det er få integreringstiltak for arbeidsinnvandrere. Tanken er at de skal integrere seg selv, men det kan være en kortsiktig tenkning, mener Kristian Tronstad. 

Siste fra Velferd.no

Forskning

Tre klare kriterier går igjen i hjelpetiltakene for barn og unge med størst effekt, viser ny forskning. At unge blir lyttet til er den viktigste suksessfaktoren, forteller SINTEF-forsker Line Melby.

Velferdkommentaren

De aller fleste unge som står utenfor skole og arbeidsliv ønsker å komme i arbeid eller å fortsette utdanningen. Men det er ikke alltid så lett. Inkludering bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.

Internasjonalt

Dansker som mottar sosialhjelp stemmer langt sjeldnere ved valg enn andre dansker. Seks av ti sosialhjelpsmottakere var sofavelgere ved forrige kommunevalg, viser en undersøkelse fra tankesmia Cevea.

Forskning

Langtidssykefravær øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet og utgjør i tillegg en vesentlig kostnad for det norske samfunnet. Derfor skal Nav og NTNU teste om motiverende samtaler med langtidssykemeldte i Sør-Trøndelag kan korte ned fraværsperioden deres.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler