Større psykiske helseplager blant innvandrere

VARIERENDE HELSEPLAGER: Innvandrere er mer utsatt for psykiske helseplager enn befolkningen som helhet. Men helseplagene varierer mellom ulike nasjonsgrupper, viser Statistisk sentralbyrås undersøkelse av levekår blant innvandrere. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Psykiske helseplager er tre ganger vanligere blant innvandrere fra Irak, Iran og Tyrkia enn blant nordmenn flest. Minst plaget er innvandrere fra Somalia, viser en undersøkelse av innvandreres levekår.

Innvandrere sliter mer med ulike psykiske helseplager enn resten av befolkningen. Det går fram av en undersøkelse av levekårene for 12 store innvandrergrupper i Norge, som Statistisk sentralbyrå står bak.

Blant innvandrerne som inngår i undersøkelsen, er psykiske helseplager i snitt dobbelt så vanlig som i den norske befolkningen som helhet. Mens seks prosent av befolkningen har psykiske helseplager, er andelen 12 prosent blant innvandrerne.

Undersøkelsen omfatter innvandrere fra følgende land: Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Iran, Irak, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia.

«Om lag 20 prosent av innvandrerne fra Irak, Iran og Tyrkia oppgir at de har psykiske helseplager.»
Undersøkelse av levekår blant innvandrere i Norge

Store forskjeller mellom ulike grupper

Deltakerne i undersøkelsen er spurt om i hvilken grad de i løpet av de siste 14 dagene har hatt ulike symptomer på psykiske plager, blant annet nervøsitet og indre uro, tungsindighet, bekymring, søvnproblemer eller ensomhet.

Svarene viser at omfanget av slike plager varierer sterkt mellom de ulike innvandrergruppene.

Mens om lag 20 prosent av innvandrerne fra Irak, Iran og Tyrkia oppgir at de har psykiske helseplager, er andelen bare på seks-sju prosent for innvandrere fra Somalia, Sri Lanka, Vietnam og Eritrea. Det er på samme nivå som for hele befolkningen.

Mer ensomhet blant innvandrere

Både i befolkningen som helhet og blant innvandrere oppgir et stort flertall at de har gode venner der de bor. Innvandrere har imidlertid noe sjeldnere kontakt med gode venner.

Mange innvandrere oppgir at de har noen som står dem nær og som de kan snakke fortrolig med, men andelen er en del lavere blant innvandrerne enn i hele befolkningen.

Innvandrere føler seg også gjennomgående mer ensomme sammenlignet med hele befolkningen. Ser man alle innvandrergruppene under ett, oppgir én av ti at de har vært ganske eller veldig mye plaget av ensomhet de siste 14 dagene. I hele befolkningen er det bare én av 20 som oppgir dette.

Også her er det store forskjeller mellom de ulike innvandrergruppene. Mens om lag 17 prosent av innvandrerne fra Irak og Iran oppgir å være ganske eller mye plaget av ensomhet, gjelder det bare tre prosent av de vietnamesiske innvandrerne. Det er lavere enn andelen for hele befolkningen.

Tilfreds med livet

Til tross for at de rapporterer om større psykiske helseplager, er innvandrerne fra de 12 landene i gjennomsnitt like tilfreds med livet som resten av befolkningen. Noen innvandrergrupper rapporterer om et høyere nivå av tilfredshet enn befolkningen generelt.

Innvandrerne fra Somalia er de som i snitt uttrykker høyest tilfredshet med livet, tett fulgt av innvandrere fra Sri Lanka. Minst tilfredse er i gjennomsnitt innvandrere fra Vietnam, Iran og Polen.

Undersøkelse av levekår blant innvandrere

  • Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn omfatter både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
  • Utvalget blant innvandrerne består av personer fra tolv land som har vært bosatt i Norge i minst to år, i alderen 16 til 74 år.
  • Resultatene er representative for innvandrere fra de tolv landene, men ikke for innvandrere i Norge generelt.
  • De tolv landene i utvalget er Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Iran, Irak, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Nav betalte ut 7,4 milliarder kroner til eksterne tiltaksarrangører i 2016. Mest penger gikk til det omstridte selskapet Din Utvikling, som i løpet av to år har tredoblet sine inntekter fra oppdrag for Nav.

Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for pårørende, lover helse- og omsorgsminister Bent Høie. Når dialogen med det offentlige hjelpeapparatet ikke fungerer, blir det tyngre enn nødvendig å være pårørende, vedgår han.

Ann Solfrid Merula er en av 800 000 nordmenn som yter ubetalt omsorg for nær familie. Mange opplever at innsatsen går ut over egen helse og risikerer selv å falle ut av arbeidslivet. – Å få Vidar tilbake til et verdig liv har vært mitt livs hardeste kamp, sier Ann Solfrid.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler