Teknologirådet skuer i krystallkulen:

Slik blir framtidas velferdsstat

DIGITALISERINGENS MULIGHETER: Ny teknologi legger til rette for at staten kan komme tettere på hver enkelt innbygger og deres behov, ifølge Teknologirådets rapport «Denne gangen er det personlig». (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Det digitale skiftet i offentlig sektor er i full anmarsj. Mer egenansvar hos befolkningen og persontilpassede tjenester er noe av det vi kan forvente i årene som kommer, ifølge ny rapport.

Krystallkulen viser år 2029. «Jens» på 24 år åpner en app på smarttelefonen og sveiper gjennom mulige arbeidsgivere som er på utkikk etter nettopp ham. En eldre mann bruker telefonen til å registrere blodsukkernivå, som han sender videre til legen sin. «Jens’» lillesøster løser matteoppgaver på PC-en og får straks svar på utregningene, og hva hun bør øve mer på. Samtidig mottar læreren samme informasjon og kan planlegge undervisningsløpet deretter.

Tett på med smarttelefon

Ifølge Teknologirådets rapport «Denne gangen er det personlig» er ikke eksempelet over et usannsynlig framtidsscenario. Ifølge Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, eier hele 89 prosent av Norges befolkning en smarttelefon per i dag. Dette legger til rette for at staten kan komme tettere på hver enkelt innbygger og deres behov.

«Digitaliseringen og lærende maskiner kommer til å påvirke innholdet i de aller fleste jobber.»
Tore Tennøe, direktør, Teknologirådet

– Skal man kunne opprettholde en bærekraftig velferdsstat er det spesielt tre muligheter som gjør seg gjeldende, forklarer han.

Forutser utenforskap

Den ene muligheten kalles «forutseende virksomheter». Med dataanalyser kan man forutsi hvor problemer sannsynligvis vil oppstå, slik at det blir lettere å gjøre kontroll på eksempelvis brannfarlige bygninger, trygdebruk og skattemeldinger.

VIL HA MER EKSPERIMENTERING: Direktør i Teknoligirådet, Tore Tennøe. (Foto: Ida K. Holm)

– Forutseende modeller kan også kontrollere mer målrettet hvem som har størst sannsynlighet for å ha feil i skattemeldingen. Etter at Skatteetaten begynte med dette fant de langt flere feil – en økning fra 17 til 71 prosent, opplyser Tennøe.

På New Zealand brukes forutseende analyser til å forebygge utenforskap blant unge i alderen 17-19 år. Ved å opprette risikoprofiler på dem som er utsatt for å falle fra i arbeidslivet, blir det lettere å hjelpe dem før problemene utvikler seg.

Skreddersydd arbeidsformidling

En annen mulighet er «persontilpassede tjenester». I dag er Netflix og Amazon eksempler på tjenester som kommer med anbefalinger basert på hver brukers personlige opplysninger.

Når det gjelder arbeidsliv har arbeidsformidlingen i Tyskland og Frankrike allerede begynt å persontilpasse tiltak for arbeidssøkende.

– Der har de analysert historiske data om brukerne, hvor målet er å tilby rådgivning, tiltak og arbeid tilpasset hver enkelt arbeidssøkers behov. Dette bør også gjøres i Norge, sier Tennøe.

Tilrettelagt utdanning

Direktøren mener samme konsept bør implementeres i skolen. Smarte læremidler, som i eksempelet med «Jens’» lillesøster, kan nemlig gi hver elev tilpasset undervisning og oppfølging, i stedet for «one size fits all-modellen» som dominerer i dag. Han tror også det er lurt å gjenoppfinne etterutdanningen.

– Digitaliseringen og lærende maskiner kommer til å påvirke innholdet i de aller fleste jobber, både for fabrikkarbeidere, på Nav-kontoret og for advokatfullmektiger. Da må vi tilrettelegge for at folk kan lære og tilegne seg ny kompetanse hele livet ved å bruke digitale verktøy og økonomiske virkemidler, sier han.

Forutsetter kvalitetskrav

Digitale verktøy er også essensielle for den tredje muligheten kalt «deltakende borgere».

– Dette innebærer at befolkningen overtar ansvar for enkelte tjenester selv, forklarer direktøren.

«Med mye automatisering risikerer man at befolkningen får et inaktivt forhold til staten.»
Bjørn Erik Thon, direktør, Datatilsynet

Ifølge Tennøe er dette kanskje spesielt aktuelt innenfor helsesektoren. Kronisk syke, som KOLS-pasienter og diabetikere, kan utføre flere vanlige konsultasjoner på egen hånd og dermed spare helsevesenet for mye tid og ressurser.

Når det gjelder skattenivå og betalingsvilje i framtidas velferdsstat, tror Tennøe det vil være omtrent som i dag, med forutsetning om at brukeren skal få minst like gode og forsvarlige tjenester som før.

– Jeg tror mange vil velge å gjøre ting selv fordi de sparer tid og får bedre oversikt, i tillegg til at tjenestene kan bli bedre, sier han.

ADVARER MOT SLØVE BORGERE: Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon. (Foto: Åsa Mikkelsen)

Anerkjenner fallgruvene

Selv om Norge er godt i gang med digitaliseringen i offentlig sektor, mener Tennøe vi fortsatt har en lang vei å gå. Teknologirådet foreslår derfor mer eksperimentering med nye tiltak.

– Digitaliseringen åpner for mer utprøving, og man ser resultater raskt. Vi tror det er lurt å forankre denne typen forsøk på toppen – det vil si på Statsministerens kontor, sier direktøren.

Teknologirådets rapport tar også hensyn til mulige fallgruver som kan oppstå ved stordataanalyse. Utilsiktet stigmatisering og diskriminering av individer eller gruppe er et eksempel. Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, mener dette kan unngås ved god styring av tilgang til sensitiv informasjon.

– I tillegg må det gjøres tilsyn av algoritmer, altså automatiske datasystemer, slik at disse treffer riktige og rettferdige avgjørelser, basert på fordomsfrie opplysninger, sier han.

Advarer mot «sløve borgere»

Både Thon og Tennøe understreker at Norge nyter godt av borgernes tillit til staten, og at denne tilliten må opprettholdes. Oversiktlig og lett tilgjengelig informasjon er avgjørende, og Tennøe foreslår en nettbanklignende løsning, hvor borgerne kan se hva de deler av opplysninger til enhver tid.

Thon i Datatilsynet tror også det å skape et eierforhold til slike data er nødvendig for å forebygge det han kaller «sløve borgere».

– Jeg er veldig opptatt av at folk skal kjenne sine rettigheter og fortsette å stille spørsmål ved avgjørelser som blir gjort. Med mye automatisering risikerer man at befolkningen får et inaktivt forhold til staten, så det å ta med befolkningen på råd og gi dem valgfrihet er ekstremt viktig, sier han.

Siste fra Velferd.no

Forskning

Tre klare kriterier går igjen i hjelpetiltakene for barn og unge med størst effekt, viser ny forskning. At unge blir lyttet til er den viktigste suksessfaktoren, forteller SINTEF-forsker Line Melby.

Velferdkommentaren

De aller fleste unge som står utenfor skole og arbeidsliv ønsker å komme i arbeid eller å fortsette utdanningen. Men det er ikke alltid så lett. Inkludering bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.

Internasjonalt

Dansker som mottar sosialhjelp stemmer langt sjeldnere ved valg enn andre dansker. Seks av ti sosialhjelpsmottakere var sofavelgere ved forrige kommunevalg, viser en undersøkelse fra tankesmia Cevea.

Forskning

Langtidssykefravær øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet og utgjør i tillegg en vesentlig kostnad for det norske samfunnet. Derfor skal Nav og NTNU teste om motiverende samtaler med langtidssykemeldte i Sør-Trøndelag kan korte ned fraværsperioden deres.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler