Statsbudsjettet 2018:

Regjeringen vil gi mer til varig tilrettelagt arbeid

Statsbudsjettet 2018

– Med ytterligere 200 VTA-plasser går ventetiden ned og flere får brukt evnene sine, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en pressemelding. (Foto: Øyvinn Myge/ASD)

– Økte bevilgninger til varig tilrettelagt arbeid er et steg på rett vei, men vi savner en forpliktende oppfølgingsplan, sier Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 15 millioner kroner i statsbudsjettet for 2018.

Økningen vil tilsvare om lag 125 nye plasser. Regjeringen vil også igangsette et treårig forsøk der noen kommuner får et utvidet ansvar for å gi tilrettelagt arbeid til personer som er i målgruppa for varig tilrettelagt arbeid. Til dette forsøket foreslås det å omdisponere 11 millioner kroner, noe som tilsvarer om lag 75 plasser.

Totalt vil det bety at om lag 200 flere kan få varig tilrettelagt arbeid neste år.

– Varig tilrettelagt arbeid er et viktig og populært tilbud til uføretrygdede som både vil og kan bidra i arbeidslivet. Med ytterligere 200 plasser går ventetiden ned og flere får brukt evnene sine, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en pressemelding.

Savner forpliktende opptrappingsplan

Direktør i Arbeid & Inkludering Kenneth Stien sier at bransjeforeningen har jobbet hardt for en økt satsing på VTA.

– Forslaget er definitivt et steg på rett vei, men vi savner en forpliktende opptrappingsplan for å fylle et stort og udekket behov, sier direktøren til Velferd.

«Over de neste 4-5 årene vil vi trenge så mye som 2000 nye VTA-plasser.»
Kenneth Stien, direktør i Arbeid&Inkludering

– Over de neste 4-5 årene vil vi trenge så mye som 2000 nye VTA-plasser, legger Stien til.

FFO bekymret for organiseringen

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er også hovedsakelig positive til bevilgningen, men har noen forbehold.

– Vi mener at VTA-ordningen fungerer godt som et statlig arbeidsmarkedstiltak. Derfor er det viktig for oss at midlene som bevilges, styrker dagens organisering av tilbudet, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO til NTB.  

Den treårige forsøksordningen der kommunene selv håndterer tiltaksplassene, skaper derfor bekymring i FFO.

FORTSATT EN VEI Å GÅ: – I løpet av de 4-5 neste årene vil vi trenge 2000 nye VTA-plasser, sier direktør Kenneth Stien i bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering. (Foto: Werner Juvik)

– Regjeringen ønsker at kommunene skal ta fullt ansvar for ordningen. Det er vi imot fordi dagens organisering der staten og Nav har ansvaret for denne gruppen arbeidstakere i samarbeid med kommunene er god. Derfor mener vi det er unødvendig å bruke midler på en forsøksordning, sier Elvestad.

– Dekker ikke behovet

Siden regjeringsskiftet i 2013 har kommet litt over 700 nye tiltaksplasser for varig tilrettelagt arbeid, ifølge Arbeids- og sosialdepartementet.

Hvis forslaget til bevilgninger for 2018 blir vedtatt, vil det være om lag 9825 plasser totalt, i tillegg til de 75 plassene i forsøksordningen.

– Økningen dekker ikke behovet, men det er helt klart et steg i riktig retning, fastslår Elvestad.

Trapper ned andre arbeidsmarkedstiltak

Regjeringen mener at omfanget av arbeidsmarkedstiltak genereltbør tilpasses situasjonen på arbeidsmarkedet.

«Siden arbeidsledigheten nå er på vei ned, vil behovet for arbeidsmarkedstiltak til helt ledige være lavere i 2018. Det foreslås derfor en viss nedtrapping av tiltak for denne gruppen. Det er fortsatt et høyt omfang av arbeidsmarkedstiltak, som bl.a. skal bidra til å bedre deltakernes jobbmuligheter, motvirke langtidsledighet og bidra til integrering av innvandrere og andre utsatte grupper på arbeidsmarkedet» heter det i budsjettforslaget.

«Norske bedrifter trenger mer arbeidskraft, og det bør gi et desto større påskudd for å mobilisere de som fortsatt står uten arbeid.»
Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering

– Vi anerkjenner at arbeidslinjen gjennomsyrer budsjettforslaget, og det er bra. Samtidig sender forslaget ingen sterke signaler til personer med nedsatt arbeidsevne, sier Kennneth Stien i Arbeid & Inkludering.

At arbeidsledigheten går ned skyldes at personer som har blitt ofre for nedbemanning og annen konjunkturbasert ledighet nå får jobbene sine tilbake, mener han.

– Norske bedrifter trenger likevel mer arbeidskraft, og det bør gi et desto større påskudd for å mobilisere de som fortsatt står uten arbeid, presiserer Stien.

BEKYMRET: – Regjeringen ønsker at kommunene skal ta fullt ansvar for VTA-ordningen. Det er vi imot fordi dagens organisering der staten og Nav har ansvaret for denne gruppen arbeidstakere i samarbeid med kommunene er god, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Han legger til at det tross noe redusert ventetid, fortsatt tar 384 dager å komme ut i tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT). Dette er et kompetansgivende tiltak for gruppen som anses å være lengst unna arbeidslivet.

– Det er for lenge. Vi forventer en økning i bevilgninger til AFT i løpet av 2018, sier Stien.

Økte midler til Nav-oppfølging

I budsjettforslaget vil regjeringen gi Nav 200 millioner til å gjøre mer av tiltaks- og oppfølgingsarbeidet selv.

Dette er Stien noe skeptisk til.

– Jeg er litt bekymret for at dette blir en dreining mot mer byråkrati og mindre aktivt rettede tiltak.

Han tror Nav har størst forutsetning for å hjelpe brukere med moderat bistandsbehov.

– AFT-tiltaket treffer best grupper som står lengst unna arbeidsmarkedet. Stortinget må sikre at dette tiltaket prioriteres, sier han., sier han.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Nav betalte ut 7,4 milliarder kroner til eksterne tiltaksarrangører i 2016. Mest penger gikk til det omstridte selskapet Din Utvikling, som i løpet av to år har tredoblet sine inntekter fra oppdrag for Nav.

Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for pårørende, lover helse- og omsorgsminister Bent Høie. Når dialogen med det offentlige hjelpeapparatet ikke fungerer, blir det tyngre enn nødvendig å være pårørende, vedgår han.

Ann Solfrid Merula er en av 800 000 nordmenn som yter ubetalt omsorg for nær familie. Mange opplever at innsatsen går ut over egen helse og risikerer selv å falle ut av arbeidslivet. – Å få Vidar tilbake til et verdig liv har vært mitt livs hardeste kamp, sier Ann Solfrid.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler