Brochmann gjentar kritikk av kontantstøtte:

Regjeringen trosser råd for bedre integrering

BØR FASES UT: «Utvalget slår ganske kategorisk fast at kontantstøtten bør fases ut», sa Grete Brochmann da hun overleverte Brochmann II-utvalgets rapport til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Kontantstøtten holder innvandrerkvinner utenfor arbeidslivet og bør avskaffes. Det er rådet flere ekspertutvalg har gitt regjeringen. Foreløpig uten å bli hørt. – Per nå ligger kontantstøtten fast, fastslår innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

To ganger har professor Grete Brochmann ledet regjeringsoppnevnte ekspertutvalg som har utredet innvandringens konsekvenser for det norske velferdssamfunnet. Medlemmer og mandat har vært ulike, men begge har i klare ordelag advart mot den negative effekten kontantstøtten har på integrering av innvandrerkvinner.

«Innvandrere er sterkt overrepresentert blant kontantstøttemottakere.»
Brochmann II-utvalgets rapport

Anbefalingen i 2017 er den samme som i 2011, fastslo Brochmann da hun 1. februar overrakte rapporten fra Brochmann II-utvalget til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

– I det første utvalget gikk vi relativt grundig inn i kontantstøtteordningen og anbefalte at den skulle fases ut i løpet av en treårsperiode. Dette utvalget har ikke brukt veldig mye energi på dette spørsmålet, men slår ganske kategorisk fast at kontantstøtten bør fases ut, sa Brochmann.

Kontantstøtten bidrar til å holde kvinner utenfor arbeidsstyrken, og det gjelder innvandrerkvinner i langt større grad enn kvinner i majoritetsbefolkningen, påpeker den nye Brochmann-rapporten.

Kontantstøtten er økt

Til tross for klare anbefalinger fra Brochmann-utvalget og andre fagfolk har det manglet politisk vilje til å røre ved kontantstøtten.

– Per nå ligger kontantstøtten fast, og den ble sågar økt i inneværende år som følge av budsjettforliket på Stortinget, konstaterte Sylvi Listhaug da hun tok imot Brochmann II-rapporten.

I rapporten kan Listhaug lese at økningen av kontantstøtten mens hun har sittet i regjering har ført til redusert arbeidsdeltakelse blant kvinner. Den negative effekten har vært størst for innvandrerkvinner.

Listhaug erkjenner at kontantstøtten er problematisk.

– Det er helt klart en utfordring når det gjelder kvinnene som i en del tilfeller får ganske mye betalt for å være hjemme med barna i stedet for å være ute i jobb, sa statsråden da hun mottok Brochmann II-rapporten.

Statsråd på glid

Innvandrings- og integreringsministeren har tidligere vært en kompromissløs forsvarer av kontantstøtten.

– Vi er helt mot at kontantstøtteordningen og valgfriheten skal fjernes bare fordi det har vært ført en naiv og snillistisk integreringspolitikk, og noen har misbrukt ordningen, sa Listhaug til Dagbladet i 2009. Da var hun byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo.

I dag er Listhaug ikke like skråsikker. Saken vil komme opp på Fremskrittspartiets landsmøte til våren, og i mellomtiden er statsråden i tenkeboksen.

– Frem mot vårt landsmøte så vil jeg gå grundig inn i dette spørsmålet, veie og veie de negative konsekvensene kontantstøtten har opp mot det. Det blir en diskusjon på landsmøtet, og jeg vil flagge mitt syn på det når vi nærmer oss landsmøtet, sa Listhaug til VG da Brochmann II-rapporten ble offentliggjort.

Eldrebølge en hovedutfordring

Selv om kontantstøtteordningen er omstridt, utgjør den i det store bildet en relativt beskjeden belastning på norske velferdsbudsjetter.

Innvandringen som helhet er heller ikke den største utfordringen det norske velferdssamfunnet står overfor i årene som kommer, ifølge Brochmann II-utvalget. Hovedutfordringene er den økende andelen eldre i befolkningen og fallet i oljeprisene, mener utvalget.

– Høy innvandring, spesielt av flyktninger, er en tilleggsutfordring, sa Brochmann da hun presenterte utvalgets rapport.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler