Rask psykisk helsehjelp berget jobben

AVGJØRENDE HJELP: Et samlivsbrudd førte Bente Tellefsen (til høyre) inn i en kraftig depresjon.  Prosjektet Rask psykisk helsehjelp ble redningen. Terapeut Anne-Helga Johnsbøen ga henne verktøyene hun trengte.

AVGJØRENDE HJELP: Et samlivsbrudd førte Bente Tellefsen (til høyre) inn i en kraftig depresjon. Prosjektet Rask psykisk helsehjelp ble redningen. Terapeut Anne-Helga Johnsbøen ga henne verktøyene hun trengte. Foto: Werner Juvik ©Werner Juvik

Et samlivsbrudd førte Bente Tellefsen inn i en kraftig depresjon.  Prosjektet Rask psykisk helsehjelp ble redningen. Terapeut Anne-Helga Johnsbøen ga henne verktøyene hun trengte.

18 pilotkommuner er med i prosjektet Rask Psykisk helsehjelp, etter modell fra England. Notodden er én av dem. Butikkeier Bente Tellefsen kan ikke få fullrost hjelpen hun har fått.

Det er vanskelig å fatte at den livlige og smilende kvinnen foran oss for halvannet år siden var dypt deprimert og i ferd med å miste både helsa og jobben sin. Det har vært en tøff vei tilbake.

– Etter samlivsbruddet gikk jeg i svart, et mørke hang over hodet mitt. Jeg tok på meg joggeskoene og løp og løp for å få bort uroen jeg hadde inne i meg. Jeg ble tynnere og tynnere. Sov nesten ikke.  Men jeg klorte meg fast i jobben min – som selvstendig næringsdrivende kan du ikke bli syk. Det er et under at jeg holdt, minnes hun.

Trenger ikke henvisning

Gjennom fastlegen fikk hun høre om Rask psykisk helsehjelp og tok telefonen som skulle bli så avgjørende for henne. Innen en uke var hun i gang med samtaleterapi, uten henvisning fra lege.  I starten var hun til ukentlige samtaler. Plagene hennes ble grundig kartlagt. Hun fikk konkrete oppgaver å jobbe med fra gang til gang. Det var beinhard jobbing.

– Omtrent midtveis i behandlingen fikk jeg i oppgave å hver kveld skrive ned fem ting som jeg hadde fått til den dagen, som hadde vært positive, der jeg hadde opplevd mestring. Det kan høres enkelt ut, men er et slit når du er deprimert, du må lete med lys og lykte etter det positive i tilværelsen. Et smil fra en kunde, en kjøttmeis på verandaen. Du tvinger deg selv til å skifte fokus, forklarer Bente.

– Jeg husker du neste gang møtte opp i fargerik genser og med øredobber, og jeg kunne kjenne lukten av parfyme, smiler Anne-Helga.

Trappetrinnsmodell

Pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp ble startet i 2012 med midler fra Helsedirektoratet for at kommuner skulle tilby befolkningen lavterskeltilbud for ulike angstproblemer og milde eller moderate problemer med depresjon. Hjelpen gis av tverrfaglige team, og det er psykolog knyttet til hvert team. I Notodden består teamet av barnevernspedagog, helsesøster og vernepleier, foruten psykolog.  Alle som jobber i prosjektet må gjennomføre videreutdanning i kognitiv terapi i regi av Norsk forening for kognitiv terapi og det arrangeres nasjonale og regionale nettverksamlinger som en videreføring av opplæringen. Tilbudet følger en trappetrinnsmodell.  Hjelpen skal gis på lavest mulig nivå i «trappa».

Veiledet selvhjelp

– Første trinn av tilbudet er veiledet selvhjelp. Klienten leser anbefalt litteratur på egenhånd i kombinasjon med korte telefonsamtaler. Mesteparten av jobben gjøres av klienten selv, forklarer barnevernspedagog og terapeut i teamet, Torhild Olsen Husby. 

Neste trinn er kurs i forebygging og mestring av depresjon og angstmestringskurs. Også her legges det opp til mye selvstudier og undervisning, og deltakerne blir oppfordret til å løse praktiske oppgaver til hver gang.

– I en liten kommune som Notodden kan det være en høy terskel for å melde seg på et slikt kurs, tenk hvis du møter noen du kjenner! Vi prøver å formidle at det i seg selv kan være viktig -  problemene alminneliggjøres. Det er ingen gruppeterapi, men undervisning. Særlig menn liker denne formen, de er ikke alltid like komfortable med å dele følelser i gruppe, understreker Olsen Husby.

Det tredje trinnet i trappetrinnmodellen er individuelle samtaler over begrenset tidsrom. I Notodden har de jobbet mest med individuelle samtaler, samt holdt fem kurs. Det gjenstår nå å få veiledet selvhjelp skikkelig på plass – det er det nivået der de kan nå størst antall klienter.

Flest kvinner

Teamet på Notodden har hatt inne 240 klienter siden oppstarten. Det er flest kvinner i 40-50 årene som søker hjelp, men nå begynner også antallet unge jenter å øke. Det samme gjelder menn under 30.

En av dem er Anders Skrukkerud (29). Han slet med sosial angst og hadde gått et år uten jobb og uten Nav-stønad.

– Jeg var langt nede, kom ingen vei. Gikk bare hjemme og møtte veggen, forteller småbarnsfaren.

Fastlegen tipset ham om tilbudet, og han kom raskt i samtaleterapi.

– Vi kartla og identifiserte hva som skjedde, når kom angsten, når følte jeg meg deprimert. Jeg fikk hjelp til å se mønstre. Skjønte snart at det var mennesker jeg var redd for. Jeg trodde de tenkte så negative tanker om meg. Jeg fikk hjelp til å teste ut og se at de tankene jeg plasserte i hodene på andre mennesker ikke stemte i virkeligheten, forklarer Skrukkerud.

En viktig del av behandlingen var å forstå at dette er noe veldig mange sliter med og har vært gjennom, det er en del av det å være menneske.

– Jeg fikk mange oppgaver underveis. Måtte gjøre ting jeg synes var ubehagelig, - såkalt eksponeringsterapi. Hvis det var vanskelig å gå i butikken, så måtte jeg gjøre nettopp det. Jeg gjør fortsatt øvelser for meg selv, gjør ting jeg synes er ubehagelig – det hjelper, sier Anders Skrukkerud, som i dag går første år på sykepleiestudiet.

Lav terskel

Notodden valgte å legge tilbudet inn under helsestasjonen. Det mener de er en av suksessfaktorene.

– Vi tror det gjør terskelen lavere for å ta kontakt. Vi ønsker et forebyggende perspektiv, ikke et sykdomsperspektiv på det vi gjør. Vi kaller dem klienter og ikke pasienter. Vi driver empowerment, gir personen redskap for å gå videre og hjelpe seg selv, sier Anne-Helga Johnsbøen.

I fjor var drøyt 60 prosent av klientene yrkesaktive, rundt 20 prosent er mottakere av stønad fra Nav. I tillegg var det arbeidssøkende, studenter og hjemmeværende blant klientene. Forskere som følger prosjektet kan fortelle om betydelig reduksjon i symptomtrykket etter kort tids behandling. Hver tredje sykmeldte er tilbake i jobb etter behandlingsslutt.

– Det er veldig inspirerende for oss som jobber her å se så raske resultater, sier Johnsbøen.

Hun berømmer Nav for godt samarbeid. Teamet har møter to ganger i året med Nav-veiledere som jobber med sykmeldte og arbeidsavklaringspenger. Jo mer Nav kjenner til tilbudet, jo lettere er det for dem å anbefale tiltaket til rett målgruppe.

Vil jobbe med unge

Prosjektmidler fra Helsedirektoratet varer ut 2015, men de er forespeilet midler et ekstra år.  Implementeringsarbeidet i kommunen er godt i gang. Notodden ønsker etter hvert å utvide tilbudet til ungdom mellom 16 og 18 år – i dag er målgruppen voksne over 18 år. Teamet har kontakt med skolehelsetjenesten og videregående skole for å få til et samarbeid for å nå de unge.

På sikt håper Notodden å kunne gi tilbud om Rask psykisk helsehjelp også til nabokommuner, som dermed kan være med på spleiselaget når prosjektmidlene opphører.

Følgeevaluering

Rask psykisk helsehjelp evalueres av Folkehelseinstituttet underveis.

– Med de dataene vi har per i dag ser vi en betydelig nedgang i symptomene ved angst og depresjon og økt livskvalitet hos deltakerne. Dette samsvarer med resultatene de har fra England, sier forsker Robert Smith.

Først mot slutten av året forventer man å ha nok data om de enkelte pilotene til å si hvilken betydning for eksempel organiseringen av tilbudet har for effekten.

– Vi er også forsiktige med å tolke resultatene, fordi vi ikke har en kontrollgruppe å sammenligne med. Vi planlegger derfor å gjøre en ny evaluering med de nye pilotene som kontrollgruppe, sier Robert Smith.

Ut av kaos

Bente Tellefsen løfter den lille hundevalpen Tuva opp i fanget. Hun har begynt å bli kjent med seg selv, og hva hun trenger.

– Jeg lærte meg å ta skrittet tilbake og se på situasjonen i stedet for å være i kaoset inne i meg, sier Tellefsen.

Denne artikkelen sto på trykk i Velferd 4-2015. Klikk her for elektronisk utgave.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler